Jordarbeiding

Jordarbeiding er blant de viktigste dyrkingstekniske tiltakene vi gjør. Den er avgjørende både for å innarbeide planterester, bekjempe ugras og plantesjukdommer, og lage et godt såbed som skaper gode spirebetingelser og planteetablering og slik tilrettelegger for høye avlinger av god kvalitet.

Les mer
Jordarbeiding_UA
Foto: Unni Abrahamsen
KONTAKTPERSON
Kontaktpersoner

Jordstruktur og jordpakking

Forsker Till Seehusen,
Kontorsted: Apelsvoll

Erosjon

Seniorforsker Marianne Beckmann, 
Kontorsted: Ås, bygg F20

Jordarbeiding inkluderer alt fra tradisjonell pløying til mer eller mindre redusert jordarbeiding og direktesåing i stubb. Hvilken jordarbeidingsmetode, - intensitet, og -tidspunkt en velger bør tilpasses både klimatiske forhold og lokale jord- og dyrkingsforhold.

Jordarbeiding, og spesielt pløying, er en energi- og arbeidskrevende operasjon. Samtidig vil en strategi med redusert jordarbeiding stille større krav til bonden som agronom for å lykkes.

Ugunstig jordpakking som følge enten av en stadig tyngre maskinpark og/eller kjøring på for fuktig jord har de senere årene ført til økende utfordringer med vannmettet jord og påfølgende avlingsreduksjon og tap av jord og næringsstoffer til vann og luft.

En forventet økende nedbørsmengde som følge av klimaendringer vil øke viktigheten av å velge gode jordarbeidingsstrategier framover.

Publikasjoner

Til dokument

Forfattere

Randi Berland Frøseth Till Seehusen

Sammendrag

Som en del av prosjektet Våronn i fangvekster (2018−2022) finansiert av Klima- og miljøprogrammet i Landbruksdirektoratet har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant kornprodusenter der målet var å 1) innhente og formidle erfaringer med dyrking av fangvekster, 2) finne ut hva som motiverer til eller hindrer bruk av fangvekster i kornproduksjonen og 3) avdekke kunnskapsbehov. Undersøkelsen viser at fangvekster blir brukt i forbindelse med vårkorn, høstkorn og andre åkervekster. Fangvekster praktiseres i vel så stor grad i allsidige vekstskifter som ved bare korndyrking. Undersøkelsen viser god oppslutning om hensikten med fangvekster, uavhengig av om kornprodusentene dyrket fangvekster eller ikke. Mange vurderer å dyrke fangvekster. Mangel på kunnskap om dyrkingsstrategier, ugrasproblematikk, frykt for utfordringer ved tresking, merarbeid og dårligere lønnsomhet er årsaker som oppgis til at de ikke dyrker fangvekster. Det er behov for å utvikle bærekraftige dyrkingsstrategier for bruk av fangvekster i allsidige vekstskifter med redusert jordarbeiding.

Til dokument

Forfattere

Randi Berland Frøseth

Sammendrag

Planter kan brukes med hensikt å forbedre jordstrukturen. Som en del av prosjektet Optikorn – Tilpasningsstrategier for økt norsk kornproduksjon i et fremtidig våtere klima (2018−2022) har vi sett nærmere på etableringsevnen til noen mulige jordløsnende vekster og deres effekt på kornavling og -kvalitet. Målet var at vekstene ikke skulle oppta en hel vekstsesong, men kunne dyrkes i et årlig kornomløp uten å redusere kornavling eller -kvalitet. Vi sammenlignet sikori og fôrreddik som har pålerot med flerårig raigras og hvitkløver som en referanse som har vært benyttet til fangvekst over lang tid i Norge. Vi valgte å dyrke vekstene sammen med bygg for å få tidlig tresking slik at vekstene skulle kunne utnytte høsten til å utvikle seg. Vårsådd sikori ser ut til å kunne etablere seg bra og fungere som underkultur i korn uten at det går mer ut over kornavling og -kvalitet enn underkultur med raigras. Etablering etter skyting i kornåker av smått frø som sikori og fôrreddik er mer usikkert. Isåing av vekster i en kornbestand krever kontroll med ugras det året de anlegges, men en må også unngå at vekster som overvintrer blir ugras i neste års kornåker. Dyrkingsstrategier og dyrkingsteknikk for jordløsnende vekster vil være sammenfallende med dyrking av fangvekster.

Til dokument

Forfattere

Randi Berland Frøseth Anne Kari Bergjord Olsen Lasse Weiseth Hanne Iren Dahlen

Sammendrag

Prosjektet Våronn plan B (2017−2019) har hatt som mål å fremskaffe alternative strategier for våronn til korn når værforholdene gjør planlagt våronn vanskelig. Målgruppa for prosjektet har vært kornprodusenter, kornrådgivere og forvaltning. I feltforsøk har vi testet effekt på kornavling av ulike metoder for forenklet jordarbeiding og såing på laglig og ulaglig leirjord og sandjord. Resultatene viste at skal en lykkes med plan B bør en ta noen forholdsregler høsten før, ved å kutte eller fjerne halmen og gjennomføre tiltak mot flerårige ugras. Når dette forarbeidet var gjort fant vi ikke forskjell i byggavling etter bruk av ulike kultivatorer på upløyd laglig jord. På ulaglig jord kom direktesåing generelt bra ut når jorda var høstpløyd, men det var større utfordring med direktesåing på upløyd jord. Resultatene viste at breisåing, med f.eks. sentrifugalspreder som mange har tilgjengelig, kan være et alternativ for å få sådd når jorda er for fuktig til at det er forsvarlig å foreta optimal jordarbeiding. Forsøkene viste også at det kan være vanskeligere å få bra resultat av forenklet jordarbeiding på leirjord enn sandjord. En spørreundersøkelse blant kornprodusenter i Trøndelag viste at selv om flertallet ikke hadde opplevd å måtte forenkle våronna hadde de aller fleste gjennomført endringer i korndyrkinga som kan tilskrives tilpasning til vanskelige værforhold. Forenklet jordarbeiding er utbredt, og det er bevissthet rundt bruk av lettere traktor og redskap for å takle ulaglig jord. Redusert vårgjødsling og delt gjødsling som også bidrar til redusert miljøbelastning var utbredt, mens andre tiltak, som mest mulig jordarbeiding om høsten kan være i konflikt med miljøtiltak for å redusere erosjon og avrenning.

Til dokument

Forfattere

Till Seehusen

Sammendrag

Ønsket om forbedret effektivitet fører til bruk av stadig større og tyngre maskiner, og det gir økt risiko for jordpakking. Økende andel leiekjøring og lengre transportavstander gjør at de store, effektive maskinene ofte brukes under fuktige forhold når jorda ikke er laglig. Skadene på jordstrukturen som følge av dette kan redusere avlingene betydelig og ha negative miljøeffekter. Jordpakking er blant hovedårsakene til at avlingene har stagnert i mange av verdens største kornområder de seinere årene. Klimaforandringer i Norge vil trolig føre til fuktigere forhold og gir enda større fare for jordpakking. Det er derfor viktig å ivareta jordstrukturen i størst mulig grad, for å sikre vanninfiltrasjon og gode vekstbetingelser for kulturplantene gjennom sesongen.

Til dokument

Forfattere

Marianne Bechmann Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø

Sammendrag

Tre år med resultater fra Kjelle ruteforsøk viser store forskjeller i tap av jord og nærings¬stoffer mellom år. I årene med mest nedbør og de største tapene av jord- og næringsstoffer, ble de laveste gjennomsnittlige tapene målt fra ruter med vårpløying. I året med minst avrenning var forskjellene i tap mellom jordarbeidingssystemene små. Fra vår- eller høst¬pløyde ruter utgjorde jord og næringsstofftapene via drensgrøftene 72-86 %, mens 39-66 % av tapene gikk via drensgrøftene fra høstkornruter.

Til dokument

Forfattere

Hugh Riley

Sammendrag

Det er kjent at kornavlingene avtar både med utsatt såing og ved jordpakking som oppstår i jord med for høyt vanninnhold på tidspunktet våronna utføres. Dette gir utfordringer mht. når våronna kan begynne og hvordan maskinparken tilpasses de rådende jord- og klimaforhold. Tidligere forsøksresultat er brukt for å modellere effektene av utsatt såing og jordpakking på kornavling. Jordpakking er relatert til jordas vanninnhold, uttrykt som prosent av feltkapasitet. En vannbalansemodell er brukt med 40 års værdata (1973-2012) fra tre av Norges viktigste korndyrkingsdistrikt. Beregninger er gjort for flere jordtyper med ulik vannlagringsevne. Resultatene gjenspeiler de klare forskjellene mellom regioner, med den sørligste regionen som enklest og Midt-Norge som mest krevende. Antall laglige dager for jordarbeiding er presentert for hver jordtype og region, med ulike krav til opptørking av jorda. I all regioner var det i middel relativt få dager hvor jorda hadde tørket opp nok til at det var ingen risiko for jordpakking. Det ble ansett at 90% av feltkapasitet er et realistisk maksimalt vanninnhold for jordarbeiding. Effekten av våronnkapasitet på andelen av potensiell avling som er oppnåelig på ulike jordtyper ble evaluert for økende kornareal. Relative tall ble konvertert til absolutte avlingsverdier, basert på antakelser om hvordan potensiell avling påvirkes i Norge av temperaturregime og tørke. Til slutt er det gitt noen eksempler på hvordan ulike våronnkapasiteter kan oppnås, og av kostnadene som dette medfører. Disse ble brukt i an analyse av balansen mellom endringene i kornverdien ved overgang fra lavere til høyere våronnkapasitet og kostnadene dette medfører. Analysen viste at økning i arbeidskraft kan være mer kostnadseffektiv enn økt maskinstørrelse. Et mer fullstendig sammendrag av de enkelte avsnittene i rapporten er gitt på norsk etter forordet.

Til dokument

Forfattere

Kirsten Tørresen Eva Skarbøvik Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Marianne Bechmann Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Guro Brodal Ingerd Skow Hofgaard Maria Bjørkman Hugh Riley Valborg Kvakkestad Karen Refsgaard Trond Børresen Peter Dörsch Jan Stabbetorp Einar Strand

Sammendrag

Hvilken jordarbeiding som benyttes i den enkelte kornåker påvirker blant annet avlingsmengde, kvaliteten på kornet og miljøet. I denne publikasjonen er det samlet informasjon om effekter av ulik jordarbeiding, som hjelp til korndyrkere ved vurdering av jordarbeidingsmetoder, og for myndigheter ved beslutninger om jordarbeiding i regionale miljøprogram (RMP).

Vis flere publikasjoner