Utskrift
Det er spesielt utfordrende å finne gode forebyggende tiltak som beskytter tamrein mot rovviltskader, siden reinen beiter fritt i utmarka gjennom hele året og det utøves reindrift på 40 prosent av Norges landareal.
.JPG?quality=60)
Svein Eilertsen
Forsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 934 99 412 svein.eilertsen@nibio.no Kontorsted: Tjøtta
Gaupe og jerv står for ca. halvparten av reintapet som erstattes som rovviltdrept. Kongeørn tar også en god del kalv og i enkelte områder er brunbjørn en skadegjører. For å oppnå en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift er et kontinuerlig fokus på tapsreduserende tiltak viktig. Tiltak listet opp under kan ha god forebyggende effekt gjennom perioder av driftsåret:
Source at <a href=https://www.nibio.no/>https://www.nibio.no/</a>.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
På oppdrag av Landbruks- og matdepartementet, har NIBIO gjort en vurdering av forskningen på fire fagområder i reindriften; 1) Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere oppnåelsen av bærekraften i reindriften, 2) Klimaendringenes betydning for reindriften, 3) Mulige klimatilpasningsstrategier for reindriften, og 4) Langsiktige konsekvenser av endringer i arealbruk og utbygging for reindriften. Fakta og innspill er hentet inn gjennom litteratursøk, dokumentanalyser og intervjuer med sentrale informanter fra reindriftsnæringen. Effekter av klimaendringer og arealinngrep for reindriften avdekkes gjennom en blanding av biologisk grunnforskning, anvendt forskning i reindriftsområdene, tradisjonell/erfaringsbasert kunnskap og samfunnsforskning. Det må fokuseres på en helhetlig tilnærming for å belyse effekter og sammenhenger mellom ulike drivkrefter på beitegrunnlaget og for å synliggjøre kumulative effekter av arealinngrep på best mulig måte.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Bioforsk Nord Tjøtta har gjennomført forsøk med radiobjeller av merkene Telespor og Vechtronichs på reinsimler fra Saltfjellet reinbeitedistrikt fra mai 2009 til desember 2010. I forsøket var Vechtronichssenderne betydelig mer driftssikre sammenlignet med Telesporsenderne. Det ble ikke påvist sikre forskjeller mellom de to sendertypenes evne til å rapportere gps-posisjon over gsm-nettet. Reineierne rapporterte at kartløsningen til Telesporsenderne var betydelig mer brukervennlig enn systemet til Vechtronickssenderne. Tilbakemeldingene fra reinbeitedistriktet så langt er at de har stor nytte av radiobjellene. Nytten består i hovedsak av driftsmessige fordeler og i mindre grad som forebyggende effekt mot tap av rein til rovvilt. På grunn av den høye anskaffelses-prisen oghøye driftskostnadene ved Vechtronichssenderne vil reinerne kunne kjøpe og drifte 5-6 ganger så mange Telesporsendere for det samme beløpet som tilsvarer en Vechtronichssender. Forutsetningen for at radiobjeller skal kunne ha nytteverdi som forebyggende tiltak i reindrifta er at det er god gsm-dekning innenfor reinbeiteområdet. Det er ikke tilstrekkelig å se på kartet til Telenor som viser teoretisk gsm-dekning i et område. Virkelig dekning må kontrolleres gjennom praktiske feltforsøk. I fremtiden bør derfor nye reinbeitedistrikt som vurderer å ta i bruk radiobjeller, gjennomføre en prøveperiode på et driftsår.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Beiting av tamrein på dyrka mark kan forårsake store konflikter mellom landbruksnæring og reindriftsnæring. Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et forprosjekt i Dønna kommune. Målet med dette prosjektet var å høste erfaringer med metodebruk og gjøre en foreløpig beregning av eventuell avlingsskade forårsaket av at tamrein beiter på innmark.
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Miljødirektoratet gjort en vurdering av virkemiddelordningen for forebyggende- og konfliktdempende tiltak (FKT-ordningen). Dette oppdraget har bl.a. bakgrunn i Riksrevisjonens undersøkelse av norsk rovviltforvaltning i 2019, der et av ankepunktene var at miljøforvaltningen har et svakt grunnlag for å vurdere i hvilken grad de ulike FKT-tiltakene bidrar til god måloppnåelse og om tilskuddsmidlene benyttes effektivt.
NIBIO har gjennom mange år jobbet aktivt med forskning og utvikling for reindriften. Dette prosjektet er et resultat av en Strategisk Instituttsatsning (SIS) og hovedmålet er å utføre forskning og metodeutvikling som tar tak i reindriftas utfordringer i dag og i fremtiden. Er du reindriftsutøver og har gode innspill til hva det bør forskes mer på er det bare å ta kontakt med våre medarbeidere.
Formålet med prosjektet er å danne et kompetansesenter som skal jobbe med utvikling av sensorteknologi for bruk i landbruk og tamreindrift.
Norsk tamreindrift har mange muligheter, men står også overfor mange framtidige utfordringer, særlig knyttet til arealinngrep, klimaendringer, økende rovviltpress og tap av rein generelt. Vi ønsket å etablere et nettverk med kompetansesterke personer fra næring, forvaltning, friluftsliv og FoU for å rigge et konsortium som var i stand til å løse noen av de utfordringene framtidas reindrift står overfor.
På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet skal NIBIO kartlegge kunnskapsstatus og forskningsbehov på reindriftsområdet, særlig knyttet til klimaendringer og konsekvenser av arealbruksendringer.
Droner er et relativt nytt verktøy med for tida dårlig kompetanseflyt, mye innovasjon og lite samhandling. Mål 1) NIBIO ønsker å kartlegge mulighetene for bruk av droner i beitenæringene i både drift og som FKT (forebyggende- og konfliktdempende tiltak). Mål 2) Samtidig vil vi utvikle kunnskap og heve praktisk kompetanse om dronebruk parallelt i utmarksnæringene og hos rådgivere ved NIBIO i Nordland, Troms og Finnmark. Mål 3) NIBIO vil teste og utvikle nye metoder for dronebruk som kan bidra til å effektivisere beitenæringene og redusere tap av beitedyr til fredet rovdyr.