
Forebyggende tiltak mot rovviltskader på rein
Det er spesielt utfordrende å finne gode forebyggende tiltak som beskytter tamrein mot rovviltskader, siden reinen beiter fritt i utmarka gjennom hele året og det utøves reindrift på 40 prosent av Norges landareal.
Gaupe og jerv står for ca. halvparten av reintapet som erstattes som rovviltdrept. Kongeørn tar også en god del kalv og i enkelte områder er brunbjørn en skadegjører. For å oppnå en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift er et kontinuerlig fokus på tapsreduserende tiltak viktig. Tiltak listet opp under kan ha god forebyggende effekt gjennom perioder av driftsåret:
- Ekstraordinært tilsyn/inngjerding i kalvingsperioden
- Intensivt tilsyn/inngjerding utenom kalvingsperioden
- Tilleggsfôring/vinterfôring
- Ekstraordinær flytting
- Kombinasjonsløsninger
Publikasjoner
Forfattere
Erlend Winje Tor-Arne Bjørn Inger Hansen Erling Meisingset Atilla Haugen Joachim Bernd Heppelmann Jonas Nordhaug Myhre Gabriela WagnerSammendrag
Source at <a href=https://www.nibio.no/>https://www.nibio.no/</a>.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor-Arne Bjørn Svein Eilertsen Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Ingrid Tenge Gabriela Wagner Erlend WinjeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor-Arne Bjørn Svein Eilertsen Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Ingrid Tenge Gabriela Wagner Erlend WinjeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor-Arne Bjørn Svein Eilertsen Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Ingrid Tenge Gabriela Wagner Erlend WinjeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Hansen Svein Eilertsen Jutta Kapfer Gabriela Wagner Tor-Arne Bjørn Stig Rune Smuk Eystein Ystad Ingrid TengeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Hansen Geir-Harald Strand Olve Krange Jenny Mattisson Ole-Gunnar Støen Signe Kårstad Svein Eilertsen Erlend Winje Lars Bendik Austmo Ketil Skogen Henrik LindhjemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor-Arne Bjørn Svein Eilertsen Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Erlend Winje Gabriela Wagner Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Bioforsk Nord Tjøtta har gjennomført forsøk med radiobjeller av merkene Telespor og Vechtronichs på reinsimler fra Saltfjellet reinbeitedistrikt fra mai 2009 til desember 2010. I forsøket var Vechtronichssenderne betydelig mer driftssikre sammenlignet med Telesporsenderne. Det ble ikke påvist sikre forskjeller mellom de to sendertypenes evne til å rapportere gps-posisjon over gsm-nettet. Reineierne rapporterte at kartløsningen til Telesporsenderne var betydelig mer brukervennlig enn systemet til Vechtronickssenderne. Tilbakemeldingene fra reinbeitedistriktet så langt er at de har stor nytte av radiobjellene. Nytten består i hovedsak av driftsmessige fordeler og i mindre grad som forebyggende effekt mot tap av rein til rovvilt. På grunn av den høye anskaffelses-prisen oghøye driftskostnadene ved Vechtronichssenderne vil reinerne kunne kjøpe og drifte 5-6 ganger så mange Telesporsendere for det samme beløpet som tilsvarer en Vechtronichssender. Forutsetningen for at radiobjeller skal kunne ha nytteverdi som forebyggende tiltak i reindrifta er at det er god gsm-dekning innenfor reinbeiteområdet. Det er ikke tilstrekkelig å se på kartet til Telenor som viser teoretisk gsm-dekning i et område. Virkelig dekning må kontrolleres gjennom praktiske feltforsøk. I fremtiden bør derfor nye reinbeitedistrikt som vurderer å ta i bruk radiobjeller, gjennomføre en prøveperiode på et driftsår.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Prosjekter

Divisjon for skog og utmark
Gjerdeløsninger for rein
Divisjon for skog og utmark
Reinbeiteproblematikk
Beiting av tamrein på dyrka mark kan forårsake store konflikter mellom landbruksnæring og reindriftsnæring. Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et forprosjekt i Dønna kommune. Målet med dette prosjektet var å høste erfaringer med metodebruk og gjøre en foreløpig beregning av eventuell avlingsskade forårsaket av at tamrein beiter på innmark.

Divisjon for skog og utmark
Vurdering av FKT-ordningen
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Miljødirektoratet gjort en vurdering av virkemiddelordningen for forebyggende- og konfliktdempende tiltak (FKT-ordningen). Dette oppdraget har bl.a. bakgrunn i Riksrevisjonens undersøkelse av norsk rovviltforvaltning i 2019, der et av ankepunktene var at miljøforvaltningen har et svakt grunnlag for å vurdere i hvilken grad de ulike FKT-tiltakene bidrar til god måloppnåelse og om tilskuddsmidlene benyttes effektivt.

SIS Rein Drift
NIBIO har gjennom mange år jobbet aktivt med forskning og utvikling for reindriften. Dette prosjektet er et resultat av en Strategisk Instituttsatsning (SIS) og hovedmålet er å utføre forskning og metodeutvikling som tar tak i reindriftas utfordringer i dag og i fremtiden. Er du reindriftsutøver og har gode innspill til hva det bør forskes mer på er det bare å ta kontakt med våre medarbeidere.

Divisjon for matproduksjon og samfunn
Animal Sense – Et kompetansesenter for ICT datainnsamling fra dyr
Formålet med prosjektet er å danne et kompetansesenter som skal jobbe med utvikling av sensorteknologi for bruk i landbruk og tamreindrift.

Divisjon for skog og utmark
Framtidas reindrift
Norsk tamreindrift har mange muligheter, men står også overfor mange framtidige utfordringer, særlig knyttet til arealinngrep, klimaendringer, økende rovviltpress og tap av rein generelt. Vi ønsket å etablere et nettverk med kompetansesterke personer fra næring, forvaltning, friluftsliv og FoU for å rigge et konsortium som var i stand til å løse noen av de utfordringene framtidas reindrift står overfor.

Kartlegging av forskning på reindriftsområdet
På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet skal NIBIO kartlegge kunnskapsstatus og forskningsbehov på reindriftsområdet, særlig knyttet til klimaendringer og konsekvenser av arealbruksendringer.