Hopp til hovedinnholdet

Divisjon for skog og utmark

Reinbeiteproblematikk

Reinflokk som beiter på et av forsøksskiftene på Dønna, vinteren 2019. Foto: Viltkamera
INAKTIV SIST OPPDATERT: 16.12.2020
Slutt: des 2019
Start: mai 2018

Beiting av tamrein på dyrka mark kan forårsake store konflikter mellom landbruksnæring og reindriftsnæring. Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et forprosjekt i Dønna kommune. Målet med dette prosjektet var å høste erfaringer med metodebruk og gjøre en foreløpig beregning av eventuell avlingsskade forårsaket av at tamrein beiter på innmark.

Slått.jpg
Forsøksfeltet blir slått og avlinga registrert. Foto: Pål Thorvaldsen.
EK000026.JPG
Også elgen tok for seg av graset på forsøksskiftene. Foto: Viltkamera
Status Pågående
Start- og sluttdato 21.05.2018 - 31.12.2019
Prosjektleder Inger Hansen
Divisjon Divisjon for skog og utmark
Avdeling Vilt og utmarksressurser
Samarbeidspartnere Fylkesmannen i Nordland, Dønna kommune
Totalt budsjett 455 000
Finansieringskilde NIBIO, Fylkesmannen i Nordland, Dønna kommune, Herøy kommune, Alstahaug kommune

Avlingstall fra 12 forsøksfelt, posisjoner fra 30 GPS-merkede simler samt dokumentasjon av tamrein- og viltforekomster fra fem viltkameraer, danner datagrunnlaget for resultatene. Forsøket varte gjennom hele vinter- og vårperioden 2019 fram til 1. slått i slutten av juni. Resultatene viste ingen statistisk sikre forskjeller i grasavlinger mellom engarealer som var eksponert for reinbeiting (og annet hjortevilt) og arealer som var skjermet for dette. Dataene var imidlertid preget av stor variasjon og få gjentak. Ytterligere tallmateriale fra et større geografisk område og over flere år vil være nødvendig dersom resultatene skal bli tilstrekkelig pålitelige og fange opp den store variasjonen som skyldes vekslende klimatiske forhold og endringer i antall rein og/eller områdebruk fra år til år. Resultatene viste også at myr, kystlynghei og fulldyrka innmark ble signifikant preferert framfor andre vegetasjonstyper. Forsøksfelt-metodikken som ble brukt for å beregne avlingsmengden i beita og ubeita ruter fungerte svært tilfredsstillende. Metoden for beiteskadetaksering, som i utgangspunktet var utviklet for hjort, må imidlertid kalibreres for tamrein dersom den skal benyttes videre. Dette fordi hjort og rein sin måte å beite gras på er noe forskjellig.

Publikasjoner i prosjektet

Sammendrag

Beiting av tamrein på dyrka mark kan forårsake store konflikter mellom landbruksnæring og reindriftsnæring. Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et forprosjekt i Dønna kommune. Målet med dette prosjektet var å høste erfaringer med metodebruk og gjøre en foreløpig beregning av eventuell avlingsskade forårsaket av at tamrein beiter på innmark. Avlingstall fra 12 forsøksfelt, posisjoner fra 30 GPS-merkede simler samt dokumentasjon av tamrein- og viltforekomster fra fem viltkameraer, danner datagrunnlaget for resultatene. Forsøket varte gjennom hele vinter- og vårperioden 2019 fram til 1. slått i slutten av juni. Resultatene viste ingen statistisk sikre forskjeller i grasavlinger mellom engarealer som var eksponert for reinbeiting (og annet hjortevilt) og arealer som var skjermet for dette. Dataene var imidlertid preget av stor variasjon og få gjentak. Ytterligere tallmateriale fra et større geografisk område og over flere år vil være nødvendig for å identifisere eventuelle effekter. Resultatene viste også at tamreinen foretrakk myr, kystlynghei og fulldyrka innmark framfor andre vegetasjonstyper. Forsøksfelt-metodikken som ble brukt for å beregne avlingsmengden i beita og ubeita ruter fungerte svært tilfredsstillende. Metoden for beiteskadetaksering, som i utgangspunktet var utviklet for hjort, må imidlertid kalibreres for tamrein dersom den skal benyttes videre.