Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
I 2022 ble det utført forsøk med skadedyrmidler i frukt og bær, og anlagt et forsøk i hodekål. I eple er det utført forsøk med ulike kjemiske og biologiske plantevernmidler mot blodlus (Eriosoma lanigerum), rognebærmøll (Argyresthia conjugella) og andre sommerfuglarter. I søtkirsebær er det utført et forsøk med feller med gjærlukt kombinert med farge for å øke fangsten og eventuelt også bekjempelse av kirsebærflue (Rhagoletis cerasi). Det er også utført forsøk med alternative midler mot bringebærbarkgallmygg (Resseliella theobaldi) i økologisk bringebær. Forsøket mot kålmøll i hodekål ble anlagt og delvis registrert, men ikke fullført på grunn av svakt angrep. Forsøkene og enkelte forsøksledd er finansiert av ulike prosjekter og finansieringskilder.
Forfattere
Bjørn Arild Hatteland Rafael De Andrade Moral Gunnhild Jaastad Gaute Myren Endre Bjotveit Irén Lunde Sekse Karin Westrum Nina TrandemSammendrag
BACKGROUND Integrated pest management (IPM) has a long history in fruit production and has become even more important with the implementation of the EU directive 2009/128/EC making IPM mandatory. In this study, we surveyed 30 apple orchards in Norway for 3 years (2016–2018) monitoring pest- and beneficial arthropods as well as evaluating fruit damage. We obtained growers’ diaries of pest management and used these data to study positive and negative correlations of pesticides with the different arthropod groups and damage due to pests. RESULTS IPM level had no significant effects on damage of harvested apples by arthropod pests. Furthermore, damage by arthropods was mainly caused by lepidopteran larvae, tortricids being especially important. The number of insecticide applications varied between 0 and 3 per year (mean 0.8), while acaricide applications varied between 0 and 1 per year (mean 0.06). Applications were often based on forecasts of important pest species such as the apple fruit moth (Argyresthia conjugella). Narrow-spectrum insecticides were commonly used against aphids and lepidopteran larvae, although broad-spectrum neonicotinoid (thiacloprid) insecticides were also applied. Anthocorid bugs and phytoseiid mites were the most abundant natural enemies in the studied orchards. However, we found large differences in abundance of various “beneficials” (e.g., lacewings, anthocorids, parasitic wasps) between eastern and western Norway. A low level of IPM negatively affected the abundance of spiders. CONCLUSION Lepidoptera was found to be the most important pest group in apple orchards. Insecticide use was overall low, but number of spray applications and use of broad-spectrum insecticides varied between growers and regions. IPM level did not predict the level of fruit damage by insects nor the abundance of important pests or most beneficial groups in an apple orchard. © 2023 The Authors. Pest Management Science published by John Wiley & Sons Ltd on behalf of Society of Chemical Industry.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler; mot ugras i golfgras, mot ugras i vårkorn inkl. testing av VIPS-Ugras, mot fangvekster og ugras i utendørs småskalaforsøk, mot ugras i potet under plast/fiberduk, til nedvisning av potetris, mot søtvierarter uten kultur, mot ugras og jordbærutløpere i jordbær og mot ugras i eple, samt ulike strategier mot ugras i gulrot og rotpersille.
Sammendrag
I 2023 går fangstene av stor granbarkbille opp i alle fylker med unntak av Vestfold og Nordland. Årets fangster er spesielt høye i Akershus og Oslo, Buskerud og Oppland. I Buskerud, Hedmark og Telemark er fangstene de høyeste på 10-20 år, og i Oppland er fangstene de høyeste noensinne. For Sør-Norge sett under ett må man tilbake til 1994 for å finne høyere fangster. I noen fylker kan årets økning være en forsinket respons på stormfellingene i november 2021, siden stormrammede områder i Oppland og Buskerud har spesielt høye verdier. Det rapporteres om en del angrep på stående skog i områder som ble rammet av vesentlige vindfellinger under stormen i 2021. Årets barkbillesesong var preget av en svært tørr og varm juni, mens juli og august var svært til ekstremt våt og til dels kjølig. Det varme været i juni var gunstig for flukt, egglegging og larveutvikling hos granbarkbillen. Tørken kan også ha stresset granskogen og gjort den mindre motstandsdyktig mot barkbilleangrep. Det våte og kjølige været resten av sommeren har trolig vært positivt for trærne og noe negativt for billene. Men for 2023-sesongen sett under ett har trolig ikke en våt og kjølig avslutning fullt ut veid opp for tørken i juni. En eventuell økning i billebestandene som følge av juni-tørken i år forventes først å komme om noen år. Beregninger fra en temperaturbasert utviklingsmodell indikerer at granbarkbillene per 1. oktober kan ha rukket å gjennomføre to generasjoner i området rundt Oslofjorden og langs sørlandskysten.
Sammendrag
Prosjektet er finansiert av Mattilsynet og arbeidet er utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Prosjektets hovedfunksjon er et beredskapslager av feller og luktstoffer som kan benyttes for overvåking ved introduksjon av skadeinsekter i skog. I hovedsak fokuserer prosjektet på Anoplophora- og Agrilus-arter, men andre skadeinsekter inkludert på EPPOs liste over karanteneskadegjørere er også inkludert. I 2022, ved hjelp av fangstmetodikk som ble etablert i 2021, ble fangsteffektiviteten til fire attraktanter testet ved to lokaliteter. Ingen karanteneskadegjørere ble fanget.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stephanie Saussure Annette Bruun Jensen Marie Louise Davey Annette Folkedal Schjøll Karin Westrum Ingeborg KlingenSammendrag
In Scandinavia, the bird cherry-oat aphid Rhopalosiphum padi overwinter as eggs on the bird cherry tree Prunus padus. Branches of P. padus were collected at the late February / early March from 17 locations in Norway over a three-year period. We found 3599 overwintering aphid eggs, 59.5% of which were dead. Further, a total of 879 overwintering fungus-killed cadavers were observed. These cadavers were found close to bud axils, where overwintering eggs were also usually attached. Cadavers were infected with either Zoophthora cf. aphidis or Entomophthora planchoniana. All the fungal-killed cadavers were filled with overwintering structures of Z. cf. aphidis (as resting spores) or E. planchoniana (as modified hyphal bodies). We found a significant negative correlation between eggs and cadavers per branch. However, both numbers of eggs and cadavers varied greatly between years and among tree locations. This is the first report of E. planchoniana overwintering in R. padi cadavers as modified hyphal bodies. We discuss whether P. padus may act as an inoculum reservoir for fungi infecting aphids in cereals in spring.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag