Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gjødselverdi av struvitt fra HIAS IKS ble i potteforsøk sammenlignet med vanlig handelsgjødsel-P (Opti-P), samt et kontrolledd uten tilførsel av P. Til forsøket ble anvendt krykvein, flerårig raigras, rødsvingel og bygg. Potter med krykvein og raigras gjødslet med struvitt og Opti-P vokste stort sett likt frem til 1-2 uker før forsøkets avslutning, hvor det var tendens til at tilveksten i potter med struvitt falt. I potter med null P var tilveksten lavere enn i potter med struvitt og Opti-P i hele perioden. Resultatene viser, at potter med krypkvein og raigras gjødslet med struvitt hadde samme tørrstoffproduksjon som potter gjødslet med Opti-P de første ca. 12 uker etter såing, hvilket tyder på,at struvitten i dette forsøket hadde potensiale til rask frigøring av P.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Enkeltforskere har snakket om sammenhengen mellom CO₂-utslipp og klimaoppvarming i 150 år. Fra 1950-tallet økte interessen for fenomenet. I hvilken grad var denne innsikten en del av offentlig norsk debatt, og hvordan ble innsikten formidlet til allmennheten i nyhetene? En gjennomgang av nyhetsartikler og innsendt meningsstoff i Aftenposten, Dagbladet og VG i perioden 1959-1988, med ordet «drivhuseffekt» som arkivmarkør, ga til sammen 2859 treff i de tre avisene, med den største andelen i Aftenposten – 1735 treff. 44 prosent var nyhetsstoff og 17 prosent kronikker og debattinnlegg. Av meningsstoffet utgjorde debattinnleggene ti og kronikkene sju prosent. Tre til fire prosent av meningsstoffet stammer fra en kronikk skrevet av en forsker. Resultatene viser at kunnskapen om en mulig menneskeskapt klimaendring ble formidlet til et norsk avislesende publikum allerede på 1960-tallet. Men til tross for mange tegn som pekte i samme retning, var forskerne ofte forsiktige. Journalistene var djervere når de formidlet farene ved økt forbrenning av fossilt brennstoff.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag