Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
De siste årene har det vært en økende interesse for korndyrking i Finnmark. I løpet av fem år (2001-2005) er det gjennomført en kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark. Dyrkingsforhold og fôrkvalitet av krossa bygg er registrert. Kartleggingen har vist at det går an å dyrke korn for krossensilering i Sør-Varanger og Alta og oppnå tilfredsstillende avling og fôrkvalitet. I gjennomsnitt for 5 år er avlingen 236 FEm krossa korn/ daa. Gjennom disse fem årene er kompetansen innen både konvensjonell og økologisk korndyrking hevet både blant gårdbrukere og veiledere. Dette øker sikkerheten for at korndyrkingen på den enkelt gård blir vellykket og bidrar til å kvalitetssikre veiledingen innen korndyrking. Kunnskapen som er framkommet kommer også andre potensielle korndyrkere til nytte. Kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark er gjennomført i samarbeid mellom Bioforsk Nord Holt og Vest- og Øst-Finnmark forsøksringer. Tiltaket er finansiert av midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark og egeninnsats fra Bioforsk Nord Holt.
Sammendrag
Tett liggeareal i to etasjer (”køyesenger”) ble testet på lam ved ½ år, 1 års og 1 ½ års alder. Halvårige lam prefererte å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene før klipping, mens det etter klipping ikke kunne påvises preferanseforskjell mellom de to liggeplass-alternativene, verken hos lam eller drektige gimrer. Køyesengbruken økte med økende alder, og 1 ½ år gamle, nyklipte gimrer tenderte til å velge køyesengene framfor strekkmetallet å ligge på. Løsningen kan derfor ikke anbefales ut fra sauenes egne preferanser, men kan imidlertid være en måte delvis å imøtekomme de nye arealkravene i økologisk sauedrift på.
Sammendrag
Six cropping systems, ranging from conventional arable without livestock to organic livestock farming dominated by ley, have been compared in 1990 and 2004 in SE Norway. Ley in the crop rotation increased density and biomass of earthworms and channels in both organic and conventional systems. A ley proportion higher than 25 % only increased the density of channels. Among the arable systems, the organic system had a higher density and biomass of earthworms as compared to the conventional systems. Among the fodder systems, the optimised system had the highest density of earthworms in 2004, but there were no differences between these systems in earthworm biomass or density of earthworm channels.
Forfattere
Ann Norderhaug John Eilif Hermansen Lena Bergils Sirpa Kurppa Anna Thorhallsdottir Line RosefSammendrag
The Nordic Joint Committee for Agricultural Research (NKJ) promotes and supports cooperation between the Nordic Research Councils. The main goal for NKJ is to support a sustainable agricultural development. In June 2005 NKJ therefore decided to establish a working-group to follow up the Aukureyri declaration. This declaration focuses on the future tasks for Nordic agriculture and on the cultural landscape as a resource especially with regard to rural development. The working-group has given an account of Nordic research regarding use of the cultural landscape as a resource for sustainable agricultural development. Based on this the working-group give attention to needs for research and give recommendations for future Nordic agricultural research. Furthermore the workinggroup has evaluated different kinds of research cooperation.
Sammendrag
En rekke gamle lokalsorter av potet i Troms er samlet inn og delvis identifisert. Flere varianter har spesiell farge, smak, konsistens, utseende og/eller historie som gjør at de kan ha potensial som nisjeprodukt i markedet. En presentasjon av noen varianter for sentrale kjøkkensjefer i Tromsøs restaurantmiljø bekreftet dette. Samtidig ble det avdekket relativt stor og entydig misnøye med dagens potetkvalitet, spesielt i forhold til størrelsessortering og lagringskvalitet på ettervinteren. En videre satsing betinger sikker identifikasjon, rensing og oppformering av aktuelle sorter. Arbeidet har avdekket at det fortsatt mangler enkle og rimelige identifikasjonsmetoder som kan erstatte mer omfattende morfologiske studier. Kostnader og rutiner ved rensing og oppformering er beskrevet. I noen tilfeller er slik oppformering allerede igangsatt. Restaurantene signaliserte relativt stor betalingsvillighet i forhold til ønskede kvaliteter. Sett i sammenheng med restaurantenes ønske om eksklusivitet i forhold til geografisk marked og distribusjonskanaler, kan det åpne for et tettere og mer gjensidig forpliktende samarbeid mellom produsent og restaurantledd om produktutvikling. Flere aktuelle dyrkingsmiljøer er identifisert.
Forfattere
Hans Olav EggestadSammendrag
Tilskudd til endret jordarbeiding blir gjerne prioritert til arealer med høy erosjonsrisiko. Men også drensvann fra flate arealer kan være tydelig påvirket av partikler i avrenningsepiosder. Erosjon på flate arealer er imidlertid lite undersøkt i Norge. Det ble derfor satt igang et forprosjekt for å studere hvordan partikkelinnholdet i drensvann varierer med topografi (flatt og helning) og arealtilstand (stubb, pløyd, høstkorn). 18 lokaliteter i Ørje ble valgt ut og stikkprøver ble tatt under 4 nedbørepisoder høsten 2004 og 2005. Det ble funnet større innhold av partikler i drensvann fra jordarbeidet areal enn fra stubb også på flate arealer. Konsentrasjonene var imidlertid høyere fra areal med helning kontra flate arealer. På høstkornarealer er tilveksten av høstkornet avgjørende for partikkelkonsentrasjonen i drensvannet. Ved liten tilvekst var konsentrasjonene på nivå med pløyd areal, mens ved svært frodig vekst (høsten 2005) var det på nivå med stubbarealene. Det var store variasjoner og det er stor usikkerhet knyttet til slik stikkprøvetaking. For å undersøke reelle forskjeller i partikkeltap må det foretas kontinuerlige målinger, der også overflateavrenning er med i måleopplegget.
Forfattere
Hans Geir Eiken Steinar Wikan Martin Smith Lars Jensen Henrik Brøseth Per Knappskog Tor-Arne Bjørn Leif E. Ollila Paul Eric AspholmSammendrag
Populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus arctos) i Sør-Varanger, Finnmark ble gjennomført med hjelp av DNA-analyse av faeces. I 2004 og 2005 ble det samlet inn henholdsvis 104 prøver og 166 prøver, og DNA ble ekstrahert (62% og 49% positive prøver). Prøvene som gav DNA utbytte ble analysert med seks ulike mikrosattelitt markører (G1D, UarMU26, UarMU05, UarMu09, UarMU15 og G10B) og en kjønnstest.For 2004 gav DNA identifisering 33 ulike individer, mens i 2005 påviste en 26 ulike individer. Resultatene i rapporten blir vurdert opp mot feltobservasjoner samt mot feilkilder og begrensninger.
Sammendrag
Plantevernmiddelresistens hos skadedyr har vært et økende problem i veksthus her i landet de siste årene, og resistens er nå påvist eller mistenkes å forekomme hos flere av de viktigste skadedyrartene. Resistens har hittil vært mindre omfattende i frilandskulturer, men siden 2003 er det kommet inn rapporter fra dyrkere og veiledningstjeneste om feilslått bekjempelse av bl.a. gulrotsuger, jordbærsnutebille, potetsikade, rapsglansbille og ferskenbladlus. Bioforsk Plantehelse har i de siste årene gjort flere undersøkelser der vi har lett etter resistens mot plantevernmidler hos skadedyr i veksthus og på friland, siden 1998 har vi har undersøkt plantevernmiddelresistens hos ferskenbladlus (Myzus persicae), bomullsmellus (Bemisia tabaci), minerfluer (Liriomyza spp.), jordbærsnutebille (Anthonomus rubi), potetsikade (Empoasca vitis) og gulrotsuger (Trioza apicalis). Vi har brukt både biologiske tester (bioassays), hvor insektene eksponeres for en diagnostisk dose eller en fortynningsserie av plantevernmidlet.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin HanslinSammendrag
Spirefasen er den mest følsomme fasen for saltskader i en grasplantes utvikling. Rangering av ulike grasarter for salttoleranse er som regel forskjellig i spirefasen og for etablerte planter. Potteforsøk utført av Bioforsk i samarbeid med Penn State University viser at salttoleransen hos grasarter i spirefasen avtar i rekkefølgen flerårig raigras (Lolium perenne) > rødsvingel med korte utløpere (Festuca rubra var. trichophylla) > rødsvingel med lange utløpere (Festuca rubra var. rubra) = rødsvingel uten utløpere (Festuca rubra var. commutata) > krypkvein (Agrostis stolonifera) > stivsvingel (Festuca trachyphylla) > engrapp (Poa pratensis) > sauesvingel (Festuca ovina) > engkvein (Agrostis capillaris).
Sammendrag
Sneglene er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen ganske få arter kan opptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate temperaturer og milde vintre utgjør ideelle omgivelser for snegler. Har man i tillegg kulturer som gir sneglene beskyttelse under et permanent plantedekke, kan skaden av snegl på plantene bli omfattende. Åkersnegl har lenge vært et vanlig skadedyr i mange kulturer i jord- og hagebruk i Norge. Iberiaskogsnegl, også kalt brunsnegl, er en nykommer i norsk fauna. Foreløpig forekommer denne arten hovedsakelig som skadedyr i småhager, men i enkelte distrikter langs kysten av Sør-Norge har den opptrådt i store mengder. Den har vært rapportert fra mindre grasarealer og som skadegjører hos noen grønnsaks- og jordbærprodusenter.