Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind SkariSammendrag
Norge er avhengig av import av proteinråvarer til dyrefôr. I stortingsmelding 11 av 2024 er det fastslått at det skal jobbes for å øke selvforsyninga her til lands fra 40% til 50%, og at produksjonen av planteproteiner er en stor prioritet for å nå dette målet. Åkerbønne (Vicia faba) er en belgvekst med høyt proteininnhold, og som i motsetning til soyabønne trives i temperert klima. Åkerbønne er nitrogenfikserende og har derfor lite eller ingen behov for gjødsling med nitrogen, noe som gjør den både konkurransedyktig og bærekraftig. Den vanligste strategien for jordarbeiding i åkerbønneproduksjon i Norge er tradisjonell jordarbeiding, hvor benyttelsen av plog er essensielt. Tradisjonell jordarbeiding kan være både energikrevende og arbeidskrevende samt miljøbelastende, og det er derfor et behov for å utforske muligheter ved å redusere jordarbeidingen. I denne oppgaven ble det undersøkt hvilke muligheter, utfordringer og motivasjoner som står sentralt ved dyrkeres valg av strategi for jordarbeiding til åkerbønne. Bakgrunnen for oppgaven er Norges behov for å øke produksjonen av planteproteiner her til lands på en bærekraftig måte. Oppgaven gjennomgår litteratur om tradisjonell jordarbeiding, redusert jordarbeiding og direktesåing, og diskuterer deres miljømessige konsekvenser som erosjon, tap av organisk materiale, dieselforbruk, utslipp av lystgass (N2O) og jordpakking. Det metodiske grunnlaget for oppgaven består av kvalitative intervjuundersøkelser med 13 åkerbønnedyrkere med base rundt Oslofjorden. Intervjuene ble analysert ved hjelp av trinnvis innholdsanalyse for å identifisere sentrale faktorer som påvirker dyrkernes valg av jordarbeidingsstrategi. Resultatene viser at selv om tradisjonell jordarbeiding er mest utbredt blant de aktuelle dyrkerne, er det også en interesse for redusert jordarbeiding og direktesåing, hovedsakelig på grunn av lavere kostnader og redusert arbeidstid. Imidlertid ble det også rapportert om utfordringer som økt ugrastrykk og varierende avlingsresultater ved de plogfrie strategiene. Videre viser resultatene at økonomiske konsekvenser er minst like viktige, for dyrkerne, som interesse for jordhelse og minimal miljøpåvirkning. Oppgaven konkluderer med at redusert jordarbeiding kan være en bærekraftig praksis til dyrking av åkerbønne i Norge, forutsatt at lokale forhold blir nøye vurdert. Videre forskning er nødvendig for å optimalisere dyrkingen av åkerbønne, og for å evaluere de langsiktige effektene av ulike jordarbeidinsstrategier på avling og miljøpåvirkning.
Forfattere
Edward Richard ForbesSammendrag
Faba bean production in Norway is increasingly important for securing protein self-sufficiency for both food and feed, while improving soil quality and reducing reliance on nitrogen fertiliser. In recent years, damage from the Broad Bean Weevil, Bruchus rufimanus, has threatened Norwegian faba bean quality, and is expected to increase as the cultivation of faba bean grows nationally year on year. As faba bean varieties differ in their phenological, chemical and morphological properties, it is expected that some are more attractive to B. rufimanus adults in search of feeding and egg laying opportunities upon emerging from winter diapause than others, and therefore that the number of adults found per plot during flowering and the seed infestation rate will vary across varieties. Heat treatments, effective against storage insects in other crops, are proposed as a potential control method for B. rufimanus. In addition to direct damage, fungal pathogens have been shown to enter seeds via holes from B. rufimanus infestation causing further damage to germination rates and quality for food and feed. The findings in this study aim to test methods and conclusions already found in the literature using varieties grown commonly in Norway and in Norwegian conditions. Four sub studies were done as part of this study: a) field counts of adult B. rufimanus in 15 faba bean varietiesduring flowering in 2024 at Vollebekk research farm in Ås, Norway, b) assessment of seed infestation rates in the same varieties by counting seeds with and without insect exit holes with data from 2022 and 2024 and comparison with yield component data and tannin and vicin/convicin content, c) evaluation of heat treatments (40 °C for 16.5 hours vs. room temperature on B. rufimanus mortality, and (d) analysis of fungal infestation rates and species in seeds with and without B. rufimanus entrance holes by plating seeds onto agar and observing growth of mycelia visually and with light microscopy. Results showed significantly more adults were observed in early varieties than late varieties, with an average of 0.4 adults and 0.1 adults respectively per plot across the whole season, with the highest number in early varieties observed on the first sampling date, June 6th. The number of adults found in the field plots did not correlate with the infestation rate. B. rufimanus mortality rates, all ranging from 80-100%, did not significantly differ between drying at 40 °C for 16.5 hours compared with room temperature. Fusarium avenaceum and Botrytis fabae were found in respectively of faba bean seeds containing entrance holes of B. rufimanus but not in uninfested seeds, though not at a statistically significant level. However, seeds without an entrance hole showed a significantly higher rate of infection with unidentified mould fungi compared to those with. These findings suggest that growing early together with late varietiesleads to a significantly higher infestation in early varieties, though it is unclear there would be differences in infestation rate of fields with only an early or late variety. The inconclusive heat treatment results highlight the need for further experiments with varying temperatures and a larger sample size. More Fusarium avenaceum and Botrytis fabae in seeds with entrance holes fits with the literature, and the higher rate of unidentified mould infection in seeds without entrance holes may be due to induced resistance. Theconclusions may be useful as a basis for further research into strategies for control of B. rufimanus in Norwegian conditions, as well as further research into the specific fungal species that can follow seed infestation in Norway. Follow up studies could focus on comparing additional seed antinutrient levels and yield components measured during the growing season to B. rufimanus infestation rates based on exit holes.
Sammendrag
Norsk Fjordhestsenter må innføre nye løsninger for gjødselhåndtering. De har et ønske om å finne løsninger som er bærekraftige og fremtidsrettet, både økonomisk og miljømessig. I dette forprosjektet ble det lagt vekt på å utrede løsninger der hestemøkk kan tilbakeføres til landbruket. I rapporten er noen håndteringsalternativer skissert og i tillegg noen eksempler fra andre staller. Type og mengde strø har innvirkning på hestemøkkens kvalitet for bruk som gjødsel, jordforbedrer eller materiale i kompost. Det ble utført en test ved fjordhestsenteret for å undersøke om gummimatter i hesteboksene ville føre til redusert bruk av flis. Resultatet var at gummimattene heller økte bruken. Medisinrester i hestemøkk kan føre til kvalitetsforringelse av gjødsel- eller kompostprodukter og i visse tilfeller være en risiko for miljøet. Det ble utført en kartlegging av medisinbruken ved senteret som et grunnlag for fremtidig vurdering av gjødselpraksis. I prosjektet ble det lagt vekt på involvering av ulike brukergrupper og målgrupper i pågående prosess med å utrede nye løsninger for håndtering av hestemøkk. Det ble arrangert en workshop og et seminar for å bevisstgjøre om hestemøkkens verdi og for å få innspill om aktuelle løsninger for framtidig gjødselhåndtering ved fjordhestsenteret.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Svanøe-Hafstad Øyvind Meland Edvardsen Frode Hjorth Tor Myking Katrin Zimmer Per Holm Nygaard Heidi Yvonne Paulsen Gro HylenSammendrag
Denne rapporten svarer på oppdraget som Landbruks- og matdepartementet har gitt Landbruksdirektoratet, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Skogfrøverket om å identifisere industritreslag som er egnet å vokse i et endret klima. Hensikten er å sikre en bærekraftig forvaltning gjennom tiltak som skogplanteforedling, assistert migrasjon og introduksjon av nye treslag. Bakgrunnen er bekymring for at klimaendringene skjer så raskt at skogene i Norge blir utsatt for klimatiske forhold som de ikke er tilpasset, og at den naturlige suksesjonen ikke vil klare å holde tritt med de raske endringene som skjer fram mot 2100. Det er derfor et behov for en kunnskapssammenstilling om tema som berører valg av treslag i et endret klima. Klimaet forventes å endre seg raskt, sett i en historisk sammenheng. Hvor raskt endringene vil skje, og hva som på lang sikt vil bli effektene på blant annet tømmerproduksjon, karbonbinding og verdier knyttet til biologisk mangfold, er imidlertid usikkert. Men vi kan forvente økt skade på skog og ugunstige forhold for biologisk mangfold, som følge av gjentatte ekstreme værsituasjoner. Tilvekst hos treslag som vokser på arealer der det er tilstrekkelig tilgang på vann og næringsstoffer kan øke, mens på tørkeutsatte områder kan det bli økt dødelighet og redusert vekst med påfølgende bille- og soppskader. I sum vil dette kunne gi reduserte leveranser av trevirke til industrien og en reduksjon i skogenes evne til å ta opp CO2 og lagre karbon. Summen av dette vil både kunne påvirke Norges evne til en grønn omstilling og landets evne til oppfyllelse av Norges mål om netto-null utslipp fra skog- og arealbrukssektoren. Med bare to naturlige bartreslag, som i Norge utgjør nitti prosent av industritrevirket, vil det framover kunne bli behov for å spre risikoen på flere treslag for å møte negative effekter av klimaendringer og skadegjørere. Med den usikkerheten som følger klimaendringene er det nødvendig å utarbeide nye strategier i skogbruket som tar høyde for hastigheten og omfanget av mulige endringer. Det er behov for å finne og teste ut nye plantematerialer og treslag som takler og utnytter endrede vekstbetingelser og nye forvaltningsregimer. Behovet for assistert forflytning av provenienser og treslag kan øke, og det er forventet at behovet for skogfrø i årene som kommer vil være like høyt eller høyere enn det produksjonsvolumet som er i dag. Denne kunnskapssammenstillingen om temaer knyttet til framtidens industritreslag er utarbeidet i felleskap av ansatte i NIBO, Skogfrøverket og Landbruksdirektoratet, og er basert på litteraturstudier. De foreslåtte industritreslagene er introduserte bartreslag som har, eller har hatt, en viss historisk bruk, eller som har et kunnskapsgrunnlag for bruk i Norge. Vi har utredet bartreslag med tilpasningsegenskaper og virkesegenskaper som passer i et innlandskogbruk og i et kystskogbruk. I tillegg har vi satt opp en liste med utfyllingstreslag med god stabilitet, som vil kunne gi stor romlig variasjon. I blandingsskoger reduseres sannsynligheten for skader som følge av kalamiteter. Vi har gitt en oversikt over dagens regelverk for import, handel og utsetting av plantemateriale, som setter begrensinger for bruk av utenlandske treslag til skogproduksjon. For å være rustet til å gi anbefalinger om valg av treslag som skal vokse i et endret klima, anbefaler vi at det bør sikres en solid FoU-innsats innenfor fagområdet.
Forfattere
Ellen Arneberg Kathrin Bögelsack Aase Midtgaard Skrede Maria Oldeman Lund Geir-Harald Strand Carl William Lund Arvid LillethunSammendrag
Rapporten omhandler første leveranse fra arbeidspakke 4 i prosjektet Landsdekkende våtmarksdatasett (LAVDAS), der fokuset har vært brukerbehov knyttet til data om våtmark og myr. Rapporten gjennomgår brukerbehovene til de involverte partene i prosjektet, samt behovene rapportert fra SSB. Det er også utført dybdeintervjuer med tre eksterne brukere som har knyttet seg til prosjektet.
Sammendrag
Foredrag på teamsmøte i Arbeidsgruppe for bevaringsutsetting
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
16 timer gjesteforelesninger innen temaene: Grunnleggende genetikk, kvantitativ genetikk, evolusjon, klimatilpasning og skogplanteforedling