Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Authors
Mauritz ÅssveenAbstract
I en treårig forsøksserie er ulike arter og sorter av høstkorn prøvd sammen under forsøksbetingelser som ligger nærmere opp mot praktisk dyrking enn det en vanligvis har i ordinære sortsforsøk. Det er gjennomført forsøk både under konvensjonelle og økologiske dyrkingsbetingelser i Sør- og Midt-Norge.
Authors
Kirsten TørresenAbstract
En ny formulering av Hussar er prøvd med tanke på bekjemping av grasugrasene markrapp, knereverumpe og tunrapp i frøeng av timotei, engrapp, rødsvingel, sauesvingel og i bladfaks.
Authors
Linnea Wang Jan NetlandAbstract
Biologisk kontroll av ugras ved bruk av levende nytteorganismer er et miljøvennlig alternativ til kjemiske ugrasmidler. I Norge har det vært forsket på bioherbicider, det vil si nyttemikroorganismer som sprøytes ut på samme vis som konvensjonelle sprøytemidler. Feltforsøkene viser at organismene vi har arbeidet med ikke gir stabil ugraskontroll når det er suboptimale forhold for infeksjon. Alternative fremgangsmåter for biologisk kontroll er trolig mer realistisk i fremtiden.
Authors
Ole Taugbøl Unni Abrahamsen Kirsti Anker-Nilssen Harald Hetland Inger Johanne Karlengen Nils Petter Kjos Ellen Kristine Olberg Anita Stevnebø Birger Svihus Anne Kjersti Uhlen Mauritz Åssveen Odd Magne HarstadAbstract
For å sikre avsetning av norske kraftfôrråvarer, vil det bli nødvendig å øke innholdet av omsettelig energi i korn ved seleksjon av sorter, også nakne kornsorter, samt fysisk avskalling av havre. Videre er det ønskelig med en økt produksjon av erter og oljevekster.
Authors
Daniel RasseAbstract
Dynamics of soil organic matter is an important factor of soil quality. A long-standing view is that recalcitrant molecules of plant residues contribute more to long-term storage of organic carbon than more soluble plant residues. This view is currently being questioned, and parts of our recent studies will be presented that support the need for reconsideration of the topic.
Abstract
Colletotrichum acutatum fins på alle dei viktige frukt- og bærartane våre og på fleire artar av prydplanter og ugras, men gjer størst skade i kirsebær og eple. Soppen er ei utfordring, fordi han har mange vertplanter, kan leva på enkelte plantedelar utan å utvikla symptom og fordi symptoma ofte ikkje vert synlege på fruktene før etter hausting.
Authors
Kari Bysveen Trygve S. Aamlid Svein Ø. SolbergAbstract
During 2002-2005, Norwegian seed yields of meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) were 52% lower in organic than in conventional seed production. The difference was most conspicuous in ley year 1, suggesting that seed crop establishment is a limiting factor in organic seed production. Meadow fescue is usually underseeded in a cover crop of spring wheat or spring barley, and many organic growers delay the underseeding until after harrowing for weed control. Our objectives were (1) to determine whether organic seed crops of meadow fescue should be underseeded in the same operation as, or immediately after, the cover crop (implying no harrowing for weed control); or if they should be underseeded in conjunction with, or just after, weed harrowing (on average nine days after the cover crop); and (2) to compare the establishment of meadow fescue seed crops without cover crop or in cover crops of spring barley, spring wheat, peas or green fodder (barley + peas). On average for all cover crops and four trials, first year"s seed yields of meadow fescue were 11 % lower for crops seeded after weed harrowing than for crop seeded immediately after the cover crop. Weed harrowing combined with delayed seeding also resulted in more scentless mayweed (Tripleurospérmum inodórum) and other weeds in ley year 1. Despite less plant-available nitrogen in spring, seed crops underseeded just after the cover crop were more lodged than crops underseeded after weed harrowing. On average for the two seeding dates, the highest seed yield were produced from crops seeded in pure stand and from crops that had been underseeded in green fodder and received an extra 30 kg N ha-1 in manure shortly after green fodder harvest in late July. The results suggest that seed crops of meadow fescue need ample supply of light, water and nutrients in August to produce a good seed yield in ley year 1.
Abstract
Det første og viktigste trinn i bekjempelse av planteskadegjørere er en korrekt identifisering av organismen som forårsaker skade. Testmetoder som er basert på deteksjon av arvestoff (DNA) til en organisme har vist seg å være svært nyttige i diagnostikken. Vi har etablert en DNA-basert test for identifisering av potetcystenematoder.
Authors
Tor J. JohansenAbstract
Dvale er første fase i potetens fysiologiske utvikling. Den er viktig for å hindre at knollene begynner å gro for tidlig. Vi har undersøkt hvordan dyrkings- og lagringstemperaturer påvirker dvaleperiodens lengde hos sorten Asterix, og hvilken betydning dette har for egenskapene som settepotet.
Authors
Marit JørgensenAbstract
Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig sammensetning av gras og urter kan ha like høy fôrkvalitet som intensivt drevet raigraseng. Under Vestlandsforhold var imidlertid avlingsnivået høyere i eng dominert av timotei. Samtidig påvirker både plantebestanden, gjødsling og omlegging jordsmonnet. Eng som ikke pløyes akkumulerer mer organisk material enn eng som er i omløp.