Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Sammendrag
Denne spørreundersøkelsen er rettet mot den unike tradisjonen med ærfugldun i Norge og på Island og ble til som en videreføring av det seksårige nordiske prosjektet om ærfugldun som ble avsluttet høsten 2013. Videreføringa i form av denne undersøkelsen har blitt finansiert av Nordland Fylkeskommune og Æðarræktarfélags Íslands (det islandske ærfugllaget) og er et samarbeid mellom Bioforsk Nord, Tjøtta og Basic Island ehf. Formålet med undersøkelsen er økt kunnskap om ærfugldunnæringas utfordringer, muligheter, kompetansebehov, ønske om samarbeid og innovasjonspotensiale i dagens situasjon. Av de 178 islandske ærfuglfarmerne som fikk tilsendt undersøkelsen, fikk vi 101 svar tilbake. Dette er en svarprosent på 56,7 %. Den norske delen ble sendt ut til 62 fuglevoktere, og her fikk vi tilbake 31 svar, som gir en svarprosent på 50 %. En total svarprosent på spørreundersøkelsen blir da på 55 % (132 svar delt på 240 utsendelser), noe vi er særdeles godt fornøyde med.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Ola Nilsson Erling FjelldalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten dokumenterer beregningsmetodikken i den empiriske jord- og fosfortapsmodellen Agricat 2, slik den forelå og ble brukt i 2014. Modellen er GIS-basert. Inndata til modellen er i utgangspunktet lett tilgjengelige, og omfatter digitale kart (f.eks. jordsmonnkart, nedbørfeltgrenser og eiendomskart), driftsdata fra offentlige registre (SSB og Landbruksdirektoratet) og data for fosforstatus i jord (f.eks. fra jorddatabanken ved Bioforsk). Jordtap ved dagens drift blir beregnet ut fra erosjonsrisiko ved høstpløying multiplisert med jordarbeidingsfaktorer. Jordtapet fordeles på overflate- og grøfteavrenning. Jordtap fra arealer som drenerer til grasdekte buffersoner og/eller fangdammer blir videre justert gjennom beregning av renseeffekter. Deretter beregnes fosforinnholdet på partiklene utfra P-AL i jord og anrikning. Tilslutt beregnes fosfortapet som en funksjon av jordtapet og fosforinnholdet i partiklene. En beskrivelse av usikkerheter i modellberegningene og kalibrering og validering av modellen er også tatt med.
Forfattere
Rose BergslidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag