Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
I.A. Rasmussen D.L. Benoit A. Davies F. Forcella J.L. Gonzalez-Andujar F. Graziani A.C. Grundy L. Karlsson A. Mead P. Milberg A. Murdoch P. Neve J. Salonen B. Sera E. Sousa F. Tei Kirsten Tørresen J.M. UrbanoSammendrag
Samspill mellom oppspiringsforhold, opphavssted til frø og jordarbeiding på oppspiring av meldestokk på 11 ulike steder i Europa og Nord-Amerika ble presentert.
Forfattere
Ragnhild Nærstad Arne Hermansen Vinh Hong Le Andrew Dobson Jafar Razzaghian Eldrid Lein MoltebergSammendrag
The effect of different end of season treatements of the haulm on tuber blight has beeen investigated in a five year project. Haulm killing reduced the amount of inoculum in the haulm and soil and the amount of tuber blight compared to harvest on green haulm treated with fungicide. The infectivity of the soil was reduced to about the half in three weeks and the infectivity persistes longer in dry soil than in wet soil. Most of the inoculum washed down from the haulm remaines in the top soil, at 15 mm precipitation in pot experiments.
Sammendrag
Forskjellen i daglige opptaket av grovfôrtørrstoff mellom NRF og STN skyldes bare forskjellen i kroppsvekt mellom de to rasene. Bruttoenergieffektiviteten og energiutnyttingen var bedre hos NRF enn STN. En del av energien til produksjon av mjølk kom fra mobilisert kroppsenergi hos NRF og korrigeres det for dette var ingen forskjell mellom rasene i å omdanne energien i fôr til mjølk. Alle mål for nitrogen og proteineffektivitet var høgere for NRF enn STN, noe som henger sammen med at mobiliseringen av energi gir opphav til mer mjølk enn mobilisering av kroppsprotein.
Sammendrag
Vortemjølkrust, Melampsora euphorbiae, vart hausten 2006 for første gong funnen i norsk julestjerneproduksjon. Soppen gir nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Vi har sett skade på opp til 13 blad på enkeltplanter, og også braktéane får angrep. Skadeomfanget er stort i enkelte gartneri. I julestjerne er sjukdomen frå før berre rapportert frå India, Tanzania og Mauritius. Soppen er difor ikkje tidlegare registrert i julestjerner verken i Europa eller Amerika.
Sammendrag
I et kontinuerlig produksjonsforsøk med 32 melkekyr (2005-06) i økologisk landbruk ble kraftfôrrasjoner basert på fiskemel og erter sammenlikna. Ved hjelp av kornblanding (havre og bygg) ble rasjonene balansert til å bli isonitrogene og isoenergetiske. Dyra var permanent (over tre år) fordelt på 2 grupper med en årlig kraftfôrtildeling tilsvarende henholdsvis 40% (H) og 10% (L) av fôrrasjonen (regnet på energibasis). Fiskemel ga høyere melkeytelse enn erter, og minst like god melkesmak. Fettsyresammensetningen i melka var gunstigst når fiskemel ble fôret. Både fiskemel og havre kan ha bidratt til den gunstige sammensetningen av fettsyrer. Både fiskemel og erter er gode proteinfôrmidler for økologisk melkeproduksjon. En kombinasjon av de to proteinkildene kan forventes å være særlig gunstig, siden fiskemel inneholder mye høyverdig protein som i liten grad brytes ned i vom, mens erteproteinet i større grad bidrar med nedbrytbart protein som stimulerer mikrobeproteinproduksjonen i vom.
Sammendrag
De største utfordringene for velferden på sau i beiteperioden er sjodogg, fluelarver, alveld og rovdyr (Norges Forskningsråd 2005, Norsk sau og geitavlslag 2001). Økte transportavstander og transporttid samt negativ økonomisk utvikling i saueholdet og en dreining mot mer ekstensive driftsformer gir også grunn til bekymring for velferden til sauen i norsk sauehold. Prosjektet Improved welfare in sheep production " preventive measures, disease resistance and robustness related to tick-borne fever in sheep er et 4-årig prosjekt som skal se på forebyggende tiltak mot flåttbåren sykdom og produksjonstap i norsk sauehold.
Forfattere
Nils-Otto KitterødSammendrag
Normal snøsmelting om våren skjer ved delvis smelting om dagen med påfølgende innfrysing om natten. Slike gjentagende smelte- og fryseprosesser kan resultere i mer eller mindre sammenhengende islag under snødekket. Et slikt islag reduserer infiltrasjonskapasiteten i jorda og er årsaken til dannelsen av overflatedammer i forsenkninger i åpent terreng eller på dyrka mark. Når telen går, kan det oppstå situasjoner med svært høye infiltrasjonshastigheter. Dette representerer en forurensningsrisiko dersom vannet i dammene er kontaminert. Med normale infiltrasjonshastigheter vil som regel fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i jorda holde forurensningen tilbake og bryte ned mesteparten før det når grunnvannet. Lave temperaturer i infiltrasjonsvannet gjør at nedbrytningsprosesser i jorda går langsommere enn normalt. Kombinert med høye infiltrasjonshastigheter, vil risikoen øke for at grunnvann og nærliggende vassdrag blir forurenset.
Forfattere
Berit Nordskog Bodil Jönsson Richard Meadow Sverre Kobro Håvard Eikemo Klaus Paaske Irmeli Markkula Arne Hermansen Guro BrodalSammendrag
Models for prediction of diseases and pests in fruits and vegetables are important tools in the decision of crop management strategies. In the Nordic countries several models are currently available for the farmers and extension services on the Internet. The most widespread pests and diseases which are forecasted and/or monitored include apple scab (Venturia inaquealis) and apple fruit moth (Argyresthia conjugella) in apples, cabbage root fly (Delia brassicae) and turnip root fly (D. floralis) in Brassica vegetables, carrot root fly (Psila rosea) in carrots, and downy mildews in lettuce (Bremia lactucae) and onion (Peronospora destructor).
Forfattere
Eivind Vangdal Sigrid Flatland Ragnhild NordbøSammendrag
Målingar av avling, fruktvekt og smakskvalitet i norske sortsprøvingsfelt viste at "Souffriau", "Avalon", "Reeves", "Excalibur" og "Jubileum" kunne verta verdifulle sortar i norsk plommedyrking. Sidan norske plommer primært vert omsette i friskfruktmarknaden, er brukstida for plommene viktig. I korttidslagringsforsøk vart dei nye sortane samanlikna med standardsorten "Victoria". Ein fann ikkje signifikante endringar i innhaldet av oppløyst turrstoff i lagringsperioden, medan syreinnhaldet gjekk ned. Fylgjeleg auka oppløyst turrstoff:titrerbar syre høvet. Men desse endringane gjorde ikkje frukta uakseptabel for forbrukarane. Den viktigaste kvalitetsendringa som avgrensa brukstida i sortane som var med i forsøket, var mjukninga. Med grunnlag i dei målte kvalitetsendringane og kor utsette sortane var for rotning, hadde "Reeves" lengst brukstid. "Avalon", "Jubileum" og "Victoria" hadde middels lang brukstid, medan "Excalibur" og "Souffriau" hadde den kortaste brukstida.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De foreløpige rapportene fra frøfirmaene pr 1. november viser at årets frøsesong på Sørøstlandet ble relativt dårlig avlingsmessig for mange av gras- og kløverartene. Den langvarige regnsommeren førte med seg legde, ugunstige pollineringsforhold, gjennomgroing av bunngras etc., og må ta mye av skylden for de lave avlingstalla. Spesielt hardt rammet ble engsvingel og rødkløver, mens engrapp som ble tidligst moden, ser ut til å ha kommet best ut. I Trøndelag, hvor været var preget av varme og lite nedbør, ble avlingene brukbare selv om tørkesommeren gav reduserte avlinger i enkelte timoteifrøenger.