Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Ingeborg Klingen Trond Hofsvang Lars Olav Brandsæter Solveig Haukeland Espen Haugland Nina JohansenSammendrag
I denne artikkelen beskriver vi alternativ bekjempelse og fascinerende prosesser som er med på å redusere problemene med skadeorganismer (skadedyr, sykdomsorganismer og ugras). I dette inkluderer vi både naturlige fiender, luktstoffer og overvintring.
Sammendrag
Rotstokkråte i jordbær og rød rotråte i bringebær kan gi store avlingstap. En effektiv måte å kontrollere sykdommene på er bruk av resistente sorter. Sortsforedling er både tids- og arbeidskrevende, men ved bruk av bioteknologiske verktøy kan prosessen rasjonaliseres. Bioteknologiske verktøy er også meget godt egnet for å få detaljert kunnskap om samspillet mellom en plante og en skadegjører, hvilket på sikt kan gi nye metoder for bekjempelse.
Sammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Plantene kan bekjempes med glyfosat (Roundup) eller ved oppgraving av rotstokker i mindre bestander. Dersom en ønsker å beholde en bunnvegetasjon av grasarter, er lavdosemidlene Harmony eller Harmony Plus effektive. Avkutting av stengler eller skjermkutting fører til ny vekst eller nydannelse av blomsterknopper.
Sammendrag
Planteparasittære nematoder er små rundormer som skader røttene på korn. Symptomene viser seg som tynn plantebestand, svake planter og mer ugras. I de siste årene viser henvendelser fra produsenter at problemene med nematoder er økende. Prøver med korncystenematoder, rotsårnematoder og stuntnematoder er vanlig. I prøvene hvor resistente sorter for korncystenematoder er dyrket, og skader vises, er ofte rotsårnematoder funnet. Rotsårnematoder er påvist i forbindelse med skader i alle kornarter. I en del av feltene som er undersøkt i Vestfold, Østfold, Agder, Romerike og Buskerud er det vist til dels høge populasjoner av rotsårnematoder.
Forfattere
Hege M. Ørpen Trond HofsvangSammendrag
Plantevernleksikonet er et helt nytt hjelpemiddel for alle som er interessert i, eller arbeider med planter, skadegjørere og nyttedyr. Det er et digitalt oppslagsverk på internett hvor man finner en bred omtale av skadegjørere på planter, enten det dreier seg om skadedyr, sjukdommer eller ugras. Internettadressen er: www.bioforsk.no/plantevernleksikonet
Sammendrag
Heilårs grøngjødsel er ei viktig nitrogenkjelde til økologisk korn i eit omlaup utan tilgang på husdyrgjødsel. Dagens praksis med fleire gongars slått og grønmasse som vert liggjande på stubben for å rotne medfører stor risiko for nitrogentap. I feltforsøk på næringsrik jord vart det funne at grønmassen i svært liten grad bidrog til byggavlinga året etter.
Sammendrag
Ved økologisk kornproduksjon med et godt vekstskifte er det i hovedsak de frøoverførte sjukdommene som kan være problematiske. Ikke all såkornsmitte gir angrep på planter. Veksthusforsøk med smitteterskler viste at grønngjødsling og høyt innhold av organisk materiale i jorda ga redusert primærangrep av byggbrunflekk.
Sammendrag
Karnal bunt er en karanteneskadegjører som forårsaker sotsykdom i hveteaks. Sykdommen er ikke etablert i Norge eller andre europeiske land, men finnes i land som vi importerer hvete ifra. Resultater fra et internasjonalt prosjekt viser at soppens sporer kan overleve i minst tre år i jord, inkludert under norske forhold, og at vanlige hvetesorter er mottagelige for sjukdommen.
Sammendrag
Redusert jordarbeiding til høstkorn gir ofte like bra avling som pløying. Avlingsnedgang kan imidlertid forekomme. Avhengig av forutsetninger kan man akseptere en avlingsnedgang på 5-10%, fordi etableringskostnaden ved redusert jordarbeiding er lavere enn ved pløying. Kritiske faktorer er halmbehandling og ugrasbekjempelse. Dersom dette gjøres riktig, vil etableringen lykkes. Vanligvis vil da avlingen bli like bra som ved pløying. Av og til kan man imidlertid se avlingsnedgang selv om etableringen har gått bra. Jordstruktur eller sterkere soppangrep er da de sannsynlige årsakene.
Sammendrag
Arealer med høstkorn som jordarbeides før tilsåing er mer erosjonsutsatt ved avrenningsepisoder om høsten og gjennom vinterperioden. Redusert jordarbeiding som lett høstharving eller direktesåing reduserte jordtapene fra høstkornareal betydelig.