Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Tradisjonelt har nyper i Norge blitt høstet fra ville planter som vokser på beiter og langs åker- og skogskanter, eller på andre åpne plasser som f.eks. skredmark. Hovedsakelig har nyper blitt brukt som syltetøy eller te. Parallelt med velstandsutviklingen i samfunnet har denne tradisjonen begynt å dø ut sammen med kunnskapen om hvordan man bruker nyper. Imidlertid vokser mange arter godt og danner modne nyper av god kvalitet som synes å være resistent mot de fleste sykdommer og skadedyr. I vurderingen rundt hvordan man skal kunne utnytte denne ressursen var tanken på kultivering nærliggende. Det ble derfor sett på noen faktorer som er viktig for å lykkes. Artikkelen omhandler noen av erfaringene rundt dette i Stjørdal . Rosa dumalis er den mest vanlig arten i regionen, og er valgt som en modell for domestisering. Den er også bemerket som viktig i Sverige (Ugla & Nybom 1999), og i øst- Anatolia, Tyrkia, blir nyper høstet fra ville nyper hovedsakelig R. dumalis (Ercesli 2006 PC). Planten er opprett og har en passende høyde for hand- og maskin-høsting. Fruktavlingene er gode og stabile fra år til år, og frukten er relativt stor. Den kan bli kraftig skadet av larven til nypeflua, ellers er planten frisk.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Ketil Haarstad Anne-Kristine SøvikSammendrag
Agricultural runoff contributes with significant amounts of nitrogen (N) to rivers and lakes causing water quality problems. Constructed wetlands (CWs) in first- and second order streams reduce downstream loading of nutrients through mechanisms such as sedimentation, uptake by vegetation and microbial denitrification. (A stream with no tributaries (headwater stream) is considered a first order stream. A segment downstream of the confluence of two first order streams is a second order stream [1]). Norwegian CWs are often too small to easily achieve high N-retention. It is therefore important to improve and optimize the N-retention processes in the CWs where the CW area cannot be increased due to local restrictions. The main aim of this project was to compare N-retention in an experimental wetland including eight different types of organic and mineral CW-filters, one of which was a standard Norwegian CW (depth 0.5 m). The average total-N retention through the experimental wetland was 17 % for the period of May-September in 2003, but only 2% in the same period in 2004. Converted to mass, the retention in 2003 was 168 kg and 26 kg in 2004. Lower retention in 2004 was probably mainly caused by higher hydraulic load that year. The organic filters performed better than the mineral filters and the standard CW.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Ketil Haarstad Bent C. BraskerudSammendrag
Pesticide losses to the environment are unwanted due to possible environmental and health hazards. An experimental wetland is established to study the efficiency with respect to retention of sediments, nutrients and pesticides. Pesticides were applied on an arable soil plot in the watershed. Statistical analyses were carried out on three selected pesticides; propachlor, metalaxyl and chlorfenvinfoss. All pesticides were found in the experimental wetland, with peak concenttrations shortly after spraying. In 2003 pesticide retention varied from 11% to 42% and in 2004 retention varied from 19% to 56 %. Comparing eight different wetland filters, we found that L6 and L8, with flagstones and straw, respectively, had a higher total pesticide retention than a standard Norwegian wetland (L4). When the compounds were treated separately, however, the picture was different. Statistical analyses showed that the treatments were signficantly different from zero in six of the wetlands for remowal of propachlor, for removal of metalaxyl none were significantly different, and for removal of chlorfenvinphos four treatments were significantly different. For the three compounds none of the relative treatments were significantly different from L4. Chemical properties of the pesticides could explain some of the behaviour in the watershed and in the wetland.
Sammendrag
De største utfordringene for velferden på sau i beiteperioden er sjodogg, fluelarver, alveld og rovdyr (Norges Forskningsråd 2005, Norsk sau og geitavlslag 2001). Økte transportavstander og transporttid samt negativ økonomisk utvikling i saueholdet og en dreining mot mer ekstensive driftsformer gir også grunn til bekymring for velferden til sauen i norsk sauehold. Prosjektet Improved welfare in sheep production " preventive measures, disease resistance and robustness related to tick-borne fever in sheep er et 4-årig prosjekt som skal se på forebyggende tiltak mot flåttbåren sykdom og produksjonstap i norsk sauehold.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Fra vaskevannet til røygassrenseanleggene på forbrenningsanleggene Brobekk og Klemetsrud i Oslo ble det tatt prøver hver dag fra mandag til søndag i uke 9, 2007 for bestemmelse av prosessvannets hemmende virking på nitrifisering hos mikroorganismer i aktivt slam fra renseanlegg for avløpsvann etter NS-EN ISO 9509 standarden. Aritmetisk middelverdi av prøvene viste at 50 % hemning (EC50) oppstod ved 11±2 mg prøve/l for prosessvann fra Brobekk og 10±3 mg prøve/l for prosessvann fra Klemetsrud forbrenningsanlegg. Prøvene viste at graden av hemming for uke 9 i 2007er innenfor de anbefalte kravene for hemming av nitrifisering ved påslipp til kommunalt ledningsnett.
Sammendrag
Sigevann fra Bangarvågen deponi er vist å inneholde høye konsentrasjoner av bl.a. polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), benzen, toluen, etylbenzen og xylen (BTEX) og hydrokarboner (HC). Bioforsk Jord og miljø ble kontaktet av Norconsult for å teste adsorpsjon og nedbrytning av organiske forurensninger i ulike filtermaterialer ved bruk av kolonnetester. Hensikten med forsøkene var å komme fram til bindningskapasitetene til de ulike jordblandingene under forhold som etterlignet en rensevoll i Bangarvågen. Ulike prøver av sand, mineraljord, myrjord og kompost ble vurdert brukt som filtermaterialer etter måling av kornfordeling og en visuell vurdering av prøvene. Åtte 40 cm høyde og ø 10 cm stålkolonner ble deretter pakket med 0-2 mm maskinsand tilsatt torv i økende volumprosent fra 0, 12,5 til 30 %. I tillegg til effekten av organisk materiale ble effekten av gjødsling med nitrogen og fosfor og lufting av sigevannet undersøkt. Sigevann ble pumpet motstrøms gjennom kolonnene (mettet vannstrøm). Eluater fra kolonnetestene ble analysert for tungmetaller og organiske forbindelser og rensegrad og filterkapasitet ble estimert. Forsøksresultatene gav følgende konklusjoner: 1) 10 volumprosent torvjord må tilsettes til maskinsand 0-2 mm for å oppnå nødvendig sorpsjon av metaller og organiske stoffer; 2) det er ikke nødvendig å gjødsle eller lufte sigevannet for å oppnå tilstrekkelig rensing av sigevannet i barrieren; 3) BTEX ble funnet å være den organiske forurensningen som krever størst filtertykkelse.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
EU-legislation, in particular the Landfill Directive, requires environmental monitoring of landfills, both pre- and post closure. The content of the guidelines of the Nordic countries that are brought together in this report are based on the requirements given in European legislation. Thus, the guidelines in this report are relevant for landfills subject to EU legislation.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevannet ved HRA ble i 2006 overvåket ved å ta stikkprøver før og etter rensing. Renseanlegget omfatter luftet lagune og sedimentering. I tillegg ble det tatt prøver av grunnvannet i 4 brønner. Brønn B6 nedstrøms er blitt ødelagt pga. isspregning. Rensingen av sigevann har vært god i 2006, med følgende rensegrader; 93 % for KOF, 50 % for Tot-N, 70 % for NH4-N og 95 % for Fe, til tross for en tilsynelatende betydelig økning i konsentrasjonene. Basert på totalavrenningen utgjør utslippet med sigevann om lag 80 t KOF, 4 t Tot-N og 700 kg Fe. Organiske miljøgifter analysert i 2006 omfatter fenoler, metylfenoler, klorfenoler og BTEX. Innholdet i renset sigevann er lavt. Sigevannet som slippes ut til infiltrering i grunnvann, har høye nivåer av N, Fe, Mn, Cu, Cr og Ni. Grunnvannet under deponiet har forhøyde nivåer av Mn, Cu.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevann ved Teigen er analysert i alt 6 ganger i 2006, ved tidsproporsjonale blandprøver, samt stikkprøver med utvidet program. Det er tatt prøver av råvann, ut lagune og ut biodam. I tillegg er det tatt prøver fra bekk oppstrøms og nedstrøms anlegget, samt i nærliggende grunnvannsbrønn. Målt sigevannsproduksjon i 2006 var ca. 29 000 m3, eller 57 m3/dag, 25 % høyere enn normalt. Sigevannsanlegget har i gjennomsnitt oppnådd følgende rensegrader: 32 % for KOF, 40 % for Tot-N og 71 % for Tot-Fe. Rensingen er bedre enn i 2005. Rensingen av KOF er lavere enn kravet. Innholdet av organiske miljøgifter og tungmetaller er lavt i renset sigevann, med unntak av en del tungmetaller og ugrasmidler. Det er påvist ugrasmidler i grunnvannet i lave konsentrasjoner nedstrøms. Det er forhøyde konsentrasjoner av jern og nitrogen nedstrøms. Pesticider er også påvist i bekken. Det anbefales at tilsetningen av fosfor fortsetter i vekstsesongen 2007.
Forfattere
L. Kirwan A. Lüscher J. A. Finn M. T. Sebastiá R. P. Collins C. Porqueddu A. Helgadottir O. H. Baadshaug C. Brophy C. Coran S. Dalmannsdóttir I. Delgado A. Elgersma M. Fothergill B. E. Frankow-Lindberg P. Golinski P. Grieu A. M. Gustavsson M. Höglind O. Huguenin-Elie C. Iliadis M. Jørgensen Z. Kadziuliene T. Karyotis T. Lunnan M. Malengier S. Maltoni V. Meyer D. Nyfeler P. Nykanen-Kurki J. Parente H. J. Smit U. Thumm J. ConnollySammendrag
Summary 1 Ecological and agronomic research suggests that increased crop diversity in species poor intensive systems may improve their provision of ecosystem services. Such general predictions can have critical importance for worldwide food production and agricultural practice but are largely untested at higher levels of diversity. 2 We propose new methodology for the design and analysis of experiments to quantify diversity-function relationships. Our methodology can quantify the relative strength of inter-specific interactions that contribute to a functional response, and can disentangle the separate contributions of species richness and relative abundance. 3 Applying our methodology to data from a common experiment at 28 European sites, we show that the above-ground biomass of four-species mixtures (two legumes and two grasses) in intensive grassland systems was consistently greater than that expected from monoculture performance, even at high productivity levels. The magnitude of this effect generally resulted in transgressive overyielding. 4 A combined analysis of first-year results across sites showed that the additional performance of mixtures was driven by the number and strength of pairwise inter-specific interactions and the evenness of the community. In general, all pairwise interactions contributed equally to the additional performance of mixtures; the grass-grass and legume-legume interactions were as strong as those between grasses and legumes. 5 The combined analysis across geographical and temporal scales in our study provides a generality of interpretation of our results that would not have been possible from individual site analyses or experimentation at a single site. 6 Our four-species agricultural grassland communities have proved a simple yet relevant model system for experimentation and development of methodology in diversity-function research. Our study establishes that principles derived from biodiversity research in extensive, semi-natural grassland systems are applicable in intensively managed grasslands with agricultural plant species.