Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
1. Formålet med dette notatet har vært å vurdere kort- og langsiktige effekter av omfordelingen av tilskudd i norsk jordbruk. 2. Dagens struktur- og distriktsprofil berører så godt som alle bønder. To av tre bønder ville fått mindre tilskudd om dagens struktur- og distriktsprofil ble opphevet. En av fem bønder ville fått redusert sine samlede tilskudd med over 25 000 kr. 3. Dagens struktur- og distriktsprofil så vel som en enda tydeligere distriktsprofil kan føre til høyere produksjon, arealbruk og sysselsetting i distriktene, men ikke på nasjonalt nivå. Dette resonnementet forutsetter at det finnes ledig produksjonspotensial, dvs. tilgjengelig (spred-)areal og arbeidskraft, i sentrale strøk. 4. En fjerning av dagens struktur- og distriktsprofil kan føre til redusert kornproduksjon i sentrale strøk, men mindre det åpnes for større strukturendring. Noe av kornarealet vil gå over til grovfôrbasert husdyrproduksjon slik at melk, storfe og sau vil kunne oppleve økt nasjonal produksjon. Dagens struktur- og distriktsprofil synes derfor å støtte opp om kanaliseringspolitikken ved at den fremmer kornproduksjon, men hemmer grovfôrbasert produksjon. Også strukturprofilen alene har en distriktseffekt. 5. Dagens struktur- og distriktsprofil omfordeler tilskudd fra sentrale strøk til distrikter. Rogaland taper mest tilskudd i forhold til en situasjon uten struktur- og distriktsprofilen, mens Nordland ville tape mest dersom struktur- og distriktsprofilen ble opphevet. Figuren under viser fylkenes plassering på «omfordelingsvippen» basert på de kortsiktige effektene av omfordelingen. Fylker i midten hverken vinner eller taper ved en fjerning av distrikts- og strukturprofilen. Fylkene på høyre side vinner mest, mens fylkene på venstre side taper mest. Den langsiktige effekten av omfordelingen går i samme retning som den kortsiktige effekten: Distriktene vil tape tilskudd, mens sentrale strøk vil få økt tilskudd. 6. Det finnes mange måter å utforme distrikts- og strukturprofilen. I denne utredningen er alle simuleringer basert på budsjettnøytralitet. Det betyr at mer tilskudd til distriktene («tydeligere distriktsprofil») krever innsparingen et annet sted. Ved fjerning av strukturprofilen er det forutsatt at omfordeling av tilskudd skjer innenfor samme produksjon og i samme kommune. Ved en fjerning av distriktsprofilen er det også omfordeling innenfor samme produksjon, og det er beregnet nasjonale satser for hver satsgrense. 7. Simuleringene i denne utredningen er begrenset til omfordelingseffekter av budsjettnøytrale endringer i budsjettstøtte og omfatter alle ordninger som finansieres over statsbudsjettet inkludert innfrakttilskuddet som finansieres gjennom prisutjevningsordningen, og jordbruksfradraget. Andre viktige virkemidler som potensielt har innvirkning på den geografiske fordelingen av norsk matproduksjon slik som importvernet, de fylkesvise grensene for melkekvoter samt forsynings- og mottaksplikt er ikke vurdert. 8. Resultatene i denne utredningen er basert på to analyseverktøy: (1) PTRmodellen er basert på SLFs produksjonstilskuddsregister og vurderer de kortsiktige effekter av omfordeling av tilskudd. (2) Jordmod som er en sektormodell for norsk jordbruk og belyser de langsiktige effektene av omfordeling. PTR-modellen beregner hvor mye tilskudd en søker ville fått under en alternativ utmåling av tilskudd gitt at søkeren ikke tilpasser seg det nye virkemiddelsystemet. Jordmod beregner nasjonale og regionale effekter på produksjon og faktorinnsats (areal og arbeid) av endringer i virkemiddelbruk etter at søkeren har tilpasset seg det nye virkemiddelsystemet.
Forfattere
Hugo Storm Klaus MittenzweiSammendrag
The aim of the paper is to explore what roll policy plays for farmer’s exit/survival decision. We aim in particular to explore the importance of the total farm income as well as the on-farm wage rate for farm exit. Both the total income well as the on-farm wage rate is heavily influenced by agricultural support. A common believe which is often brought forward by the farmers lobby is that an increase in agricultural support can decrease farm exit rates. We aim to analyse this claim empirically by using data of all farms for the period 1999 to 2009. Our findings show that the absolute size of farms is most important in explaining farm exits. Larger farms have a substantially lower probability to exit than smaller farms. The on-farm wage rate or changes in it are less relevant. Farms seem to need a given size in order to generate a sufficient income for the farmer. In the long run, policy can influence farm size and a farm’s income potential. Our results therefore support in some way the common believe that an increase in support decreases the number of farm exiting. However, we see two problems that need to be considered in this respect. First our findings indicate that the changes is support needs to be rather drastic in order to meaningfully reduce farm exist. We calculate for the period 1999 to 2009 that total support would have need to be approximated 47% (or around 5 billion nkr) higher in order to reduce the yearly exit rate by around 1 percentage point. It is a question if society is willing to pay huge increase in agricultural spending if the effects on farm structural change are rather moderate. In addition we see a more fundamental problem. If support is increase drastically it is likely that the increased income opportunities in agriculture are mirrored by increases in land values. If farmers can earn more in agriculture there might be willing to pay more for agricultural land, if land is scarce this will lead in the long run to an increase in land values. This in turn increases the attractiveness for giving up the farm and renting out or selling the land. Therefore, exits rates might even be less affected by changes in direct payments as our calculations indicate. There is much we do not yet understand. Farms close down despite of favourable income expectations or relatively large farm sizes. Farmers do not seem to make their decisions out of pure economic considerations. Personal preferences for farming as a lifestyle, family ties, local infrastructure, networks, and employment opportunities may add to the explanation of structural change. But our findings suggest that a continuation of the current policy or even a rather strong increase in support is not likely to fundamentally change the current pattern of structural change in Norwegian agriculture.
Sammendrag
Genetiske ressurser er en avgjørende faktor for all mat- og landbruksproduksjon og en viktig del av vår kulturarv. Moderne foredlings- og produksjonsmetoder har økt volumproduksjonen dramatisk samtidig som det genetiske mangfoldet er kraftig redusert. Uansett landbruksproduksjon er det derfor viktig med målrettede tiltak for å sikre at framtidas produsenter og forbrukere har et tilstrekkelig genetisk mangfold å høste av når mat og andre landbruksprodukter skal produseres i morgendagens klima og under morgendagens rammevilkår. Det meste av norsk landbruksproduksjon i dag baserer seg på nasjonale genetiske ressurser. Vi har med dette en spesielt god beredskap for framtidig foredling og produksjon. Landbrukspolitikken og norske avlsorganisasjoner og foredlingsselskap må bidra til at denne situasjonen opprettholdes og gjerne forbedres. Næringer som i dag baserer seg på importert genetisk materiale, som grønsaksproduksjonen og fjørfenæringen, nyter i dag godt av internasjonale avls- og foredlingsfirmaers kompetanse og gode priser. Men siden Norge er et lite marked, har norske aktører innen disse produksjonene begrenset innflytelse på retningen av det internasjonale foredlingsarbeidet. Dette kan føre til at de må bruke genetisk materiale som ikke er optimalt for norske produksjonsforhold. I Norge begynte systematisk bevaring av nasjonale genressurser for mat og landbruk på 1970-tallet. Siden da er det opprettet genbanker, klon- og in-situ-samlinger av nasjonale genetiske ressurser. Norsk genressurssenter har ett rådgivende genressursutvalg innen hver av sektorene husdyr, kulturplaner og skogtrær. Genressursutvalgenes bredde i kompetanse og sammensetning bidrar til å sikre kvaliteten på Genressurssenterets arbeid. Karakterisering av genetiske ressurser som har liten kommersiell betydning i dag er viktig, men kostbart. Genressurssenterets prosjektmidler er en viktig finansieringskilde, men er ikke tilstrekkelig til å komme i mål med karakteriseringsarbeidet innen overskuelig tid. Genetiske ressurser bevares best gjennom bærekraftig bruk og i naturlige populasjoner. Ny næringsutvikling basert på nasjonale genressurser og etablering av genressursreservater i allerede etablerte verneområder har hatt en svak økning de siste årene. Det er viktig å styrke denne trenden. Nordisk samarbeid er sentralt i norsk genressursarbeid. Felles nordisk klima og produksjonsforhold har vært viktige faglige argumenter for å opprette en nordisk frøgenbank og etablere nordiske, faglige genressursnettverk. Norge viser stor aktivitet i internasjonalt genressursarbeid under konvensjonen for biologisk mangfold (Konvensjonen, CBD), og FAOs Kommisjon for genetiske ressurser for mat og landbruk (Kommisjonen, CGRFA) samt Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (Plantetraktaten, ITPGRFA). Norges mest kjente bidrag i internasjonalt genressursarbeid er å være vertsnasjon for Svalbard globale frøhvelv. Tilgang til genetiske ressurser og en rettferdig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genressursene er viktige målsetninger i internasjonalt genressursarbeid. De neste årene vil det bli økt fokus på dette arbeidet både gjennom forbedringer av det multilaterale systemet under Plantetraktaten (ITPGRFA) og ved at Nagoya-protokollen for tilgang og utbyttedeling under Konvensjonen (CBD) vil tre i kraft. Derfor har også Kommisjonen (CGRFA) økt sitt engasjement innen dette området. En sammenstilling av alle strategiplanens mål og tiltak finnes i Vedlegg 5.
Forfattere
Rajko Vidrih Branka Mozetic Vodopivec Janez Hribar Anja Mahne Opatic Eivind VangdalSammendrag
Plums varieties Jubileum, Excalibur and Reeves were harvested at commercial harvest date. After harvest fruits were dipped in hot water (56 °C) for 2 minutes then they were cooled down in cool water. Fruits were stored for 4 weeks in normal atmosphere (NA) and modified atmosphere (MAP) in xtend packaging film. In equilibrium state,modified atmosphere consisted of 10 % of O2 and 10 % of CO2. Excalibur contained the highest amount of total phenols, followed by Jubileum and Revees, while Jubileum had the highest antioxidative potential (AOP) followed by Excalibur and Revees. Significantly more total phenols was found at second week of storage followed by forth week and after harvest. On the other hand, Revees contained significantly more flavonoids, followed by Excalibur and Jubileum. The highest antioxidative potential was found immediately after harvest followed by that of 4 weeks storage and finally that of 2 weeks storage time. Significantly more flavonoids were found at the beginning of storage and least at the end of storage. Plums stored in modified atmosphere had the highest AOP, followed by NA, MAP hot water (HW) treated and NA hot water treated fruits. With regard to storage conditions, more flavonoids were found in NA stored plums, followed by MAP HW, MAP and NAHW. Revees had the highest polar AOP followed by Jubileum and Excalibur, but no statistically significant differences were found. Also the highest polar AOP was found in forth week of storage again no statistically significant differences were found. Storage atmosphere gave no statistically significant differences in polar AOP. Results showed that storage conditions influence the AOP, total phenols and flavonoids. Flavonoids are more abundant after harvest, total phenols in the middle of storage period. Hot water treatment is becoming popular because might be used for organically grown fruits and vegetables. In our experiment hot water treatment showed e tendency to decrease AOP, flavonoids and polar AOP but significantly decreases total phenols.
Forfattere
Ger Devlin Bruce TalbotSammendrag
The Irish government has undertaken to reduce national CO2 emissions through a range of measures put out in their Biomass Action Plan and the National Renewable Energy Action Plan. The conversion of peat fired power plants to co-fire with renewable biomass is one of these. This paper considers how the adoption of sweeping policies impact on other actors presently supplying or utilizing woody biomass resources. The SAWMILL sector (18 sawmills), BOARD sector, 3 board plants, and ENERGY sector (3 peat fired power stations) were included in a Linear Programming (LP) based transportation study. Specific transport costs between each residue producing sawmill and each board and energy plant were modeled and used in finding the minimum delivered cost for a number of scenarios. Scenario 2015 represented the status quo, while Scenario 2030 represented a situation with 30% co-firing with woody biomass equivalents in the energy plants. For each time horizon, the problem was solved from the perspective of society at large (GLOBAL), for the benefit of the board sector (BOARD) or with emphasis on minimizing the cost to the energy sector (ENERGY). The cost of transporting alternative sources of renewable energy was varied between €100 and €500 TJ−1. Results showed how overall supply costs increase with increasing alternative energy cost, but also how the dynamics between sectors focus worked. The cost of transport to the Energy sector ranged from €306,043 to €996,842 in Scenario 2015, while the increased demand in 2030 led to a range of between €1,132,831 and €4,926,040, depending on the alternative cost selected. For the Board sector, whose absolute demand remained constant, the total transport cost ranged between €868,506 and €3,454,916 in Scenario 2015. The unchanged demand showed that the transport costs also remained the same for the 2030 Scenario, however, the optimization focusing on the Energy sector, increased the delivery cost to the Board sector by up to €693,730 per year by 2015 and €842,271 per year by 2030, indicating how intervention would be necessary if political ambitions of a 30% co-firing should happen without detriment to other important wood based industries.