Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Camilla Risvoll Diego Galafassi Siri Veland Mats Pavall Tom Lifjell Aase-Kristine Aasen Lundberg Svein EilertsenSammendrag
The categories and concepts in the existing official land-use maps have been under improvements over recent years; however, this study from Nordland, northern Norway, shows that they continue to pose several dilemmas when aiming to better capture the impacts of multiple land uses on reindeer herding. While these developments have done much to better communicate the presence of reindeer herding to developers and planners, there remain significant challenges to achieve best practices. In particular, the confluence of multiple landscape features, for instance, roads, farmland, ecoregions, tenure, pastures, tourism paths and cabins, may have interactions that create cumulative impacts that do not “add up” neatly across map layers. Migration routes, herding routes, and resting areas have been introduced in these maps. In collaboration with reindeer herders, this article analyses how to enrich mapping practices by for example including bottlenecks, parallel to increased attention to influence zones and avoidance zones, as important emergent impacts of multiple interacting features of the landscape. Our research reveals how local knowledge developed by herders through their “presence in the landscape” is better capable of accounting for interactions and cumulative dimensions of landscape features. Through our participatory mapping approach with Sámi reindeer herders, we focus on ways of combining reindeer herders’ knowledge and GIS maps and demonstrate the potential in collaborative work between herders and policymakers in generating a richer understanding of land-use change. We conclude that the practical knowledge of people inhabiting and living with the landscape and its changing character generates a rich understanding of cumulative impacts and can be harnessed for improved land-use mapping and multi-level governance.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anna Birgitte MilfordSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er 69 fjellkommunar i Noreg og 29 tilliggjande fjellkommunar. Som fjellområde reknast areal som ligg over 700 m o.h. i Sør-Noreg og over 600 m o.h. i Trøndelag. Utmark dekker ein stor del av landarealet i Noreg, og mykje areal i fjellområda er utmark. Utmarka har mange ressursar og brukarar. Den viktigaste produksjonen i utmarka i fjellet er husdyrbeite, med lang tradisjon for mangesidig bruk i stort omfang, mellom anna knytt til seterdrift. I tillegg kjem haustingsbruk i form av jakt, fiske og sanking som og har ei lang historie. Lang tids bruk har skapt særeigne landskap, med kulturhistoriske, estetiske og biologiske kvalitetar. Ei form for bruk som dreg veksel på desse kvalitetane er reiselivet. Reiselivet i Noreg har etter kvart og ei lang historie, frå engelsk adel kom for å fiske i norske vassdrag på 1800-talet til dagens bubilturistar frå mange land. I tillegg til desse langvegsfarande som oppheld seg i landskapet i kort tid, kjem hyttefolket. Hyttebygginga har med tida lagt beslag på store areal, og nokre plassar diskuterast det om det er på tide å stanse denne utviklinga. Sjølv om hyttebygging og hyttefolk kan bidra med ressursar og aktivitet lokalt, kan det og bli ei belastning, mellom anna på naturen. Å tenke om ein berekraftig utnytting av ressursane i fjella reiser soleis ei rekke spørsmål. I denne rapporten har me samla eksisterande kunnskap, basert på forsking og anna formidling, om ulike utfordringar og moglegheiter. Målet har vært å leggje eit grunnlag for tankar om utforming av ein politikk som skal fremme ei utvikling av ressursbruken som tek omsyn til berekraft i økonomisk, sosial og miljømessig forstand.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Dette digitale kurset går over 12 timer, og er gjentatt to ganger. Kurset kvalifiserer til 1 studiepoeng ved godkjent arbeidskrav.