Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Anna Birgitte MilfordSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er 69 fjellkommunar i Noreg og 29 tilliggjande fjellkommunar. Som fjellområde reknast areal som ligg over 700 m o.h. i Sør-Noreg og over 600 m o.h. i Trøndelag. Utmark dekker ein stor del av landarealet i Noreg, og mykje areal i fjellområda er utmark. Utmarka har mange ressursar og brukarar. Den viktigaste produksjonen i utmarka i fjellet er husdyrbeite, med lang tradisjon for mangesidig bruk i stort omfang, mellom anna knytt til seterdrift. I tillegg kjem haustingsbruk i form av jakt, fiske og sanking som og har ei lang historie. Lang tids bruk har skapt særeigne landskap, med kulturhistoriske, estetiske og biologiske kvalitetar. Ei form for bruk som dreg veksel på desse kvalitetane er reiselivet. Reiselivet i Noreg har etter kvart og ei lang historie, frå engelsk adel kom for å fiske i norske vassdrag på 1800-talet til dagens bubilturistar frå mange land. I tillegg til desse langvegsfarande som oppheld seg i landskapet i kort tid, kjem hyttefolket. Hyttebygginga har med tida lagt beslag på store areal, og nokre plassar diskuterast det om det er på tide å stanse denne utviklinga. Sjølv om hyttebygging og hyttefolk kan bidra med ressursar og aktivitet lokalt, kan det og bli ei belastning, mellom anna på naturen. Å tenke om ein berekraftig utnytting av ressursane i fjella reiser soleis ei rekke spørsmål. I denne rapporten har me samla eksisterande kunnskap, basert på forsking og anna formidling, om ulike utfordringar og moglegheiter. Målet har vært å leggje eit grunnlag for tankar om utforming av ein politikk som skal fremme ei utvikling av ressursbruken som tek omsyn til berekraft i økonomisk, sosial og miljømessig forstand.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Dette digitale kurset går over 12 timer, og er gjentatt to ganger. Kurset kvalifiserer til 1 studiepoeng ved godkjent arbeidskrav.
Forfattere
Katrin ZimmerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skogen i Norge har et årlig netto opptak av CO2 tilsvarende nær halvparten av de nasjonale menneskeskapte utslippene. Skogens bidrag i klimasammenheng kan økes gjennom økt opptak av CO2 i skog, men også ved økt lagring av karbon i treprodukter. Treproduktene (harvested wood products – HWP) som årlig rapporteres i Norges klimagassregnskap (National Inventory Report - NIR) for arealbrukssektoren (Land Use, Land-Use Change and Forestry - LULUCF) inkluderer trelast, trebaserte plater og papir- og kartongprodukter. Skogens årlige netto opptak av CO2 utgjorde i 2019 23,6 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Årlig tilførsel samme år til lagring i treprodukter utgjorde 2% av dette (449 kt CO2). Totallageret av karbon i treprodukter i Norge i 2019 tilsvarer 109,1 millioner tonn CO2. Lagring av karbon i treproduker er et av virkemidlene for at Norge skal oppfylle sine klimamål under Parisavtalen. Med andre ord, en økning i årlig lagring av karbon i treprodukter vil bidra til å oppfylle Norges forpliktelser. Økt bruk av tre vil også kunne bidra til å redusere utslipp i andre sektorer gjennom at treprodukter kan erstatte materialer med høyere klimagasspåvirkning (substitusjon). Økt bruk av tre vil gjenspeiles i klimagassregnskapet for treprodukter, men den fulle effekten av substitusjonen vil ikke gjenspeiles i dette regnskapet. Målet med rapporten er å kvantifisere hvor stor andel av årlig hogst som rapporteres inn i treprodukter i Norges klimagassregnskap fra 1961 og fram til i dag. Økt forståelse av hvordan verdikjedens utnyttelse gjenspeiles i klimagassregnskapet er en nødvendig forutsetning for å bidra til økt fremtidig lagring av karbon i treprodukter. For å bedre forstå årsakene til variasjonene i rapporterte treprodukter mellom år, beskrives også den årlige materialflyten av alle typer treprodukter etter hogst (råmaterialer, halvfabrikata og bioenergi) basert på de årlige volumene (1961-2019) av: 1) produksjon (total nasjonal produksjon), 2) produksjon ekskl. eksport (nasjonalt forbruk), 3) eksport og 4) import.....