Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bølstad renseanlegg mottar sigevann fra Bølstad kommunale fyllplass i ås kommune. Deponiet, som ble avsluttet i 1997, har et samlet deponiareal på ca 50 da og et avfallsvolum på ca 500 000 m3. Bioforsk Jord og miljø har ansvaret for driftsassistansen som ble igangsatt i november 1994. Driftsassistansen omfatter kontroll av prosessene i anlegget, herunder lufting og sedimentering, samt miljøovervåkning av innløps-og utløpsvann. Renseanlegget omfatter en luftet lagune og et mindre sedimenteringsbasseng. Rapporten gir ås kommune og Fylkesmannen en oppsummering av målinger av utslipp til resipi-enten fra deponiet, herunder urenset og renset sigevann, overvann fra deponiområdet, bekke-luking gjennom deponiet og eventuelle diffuse utslipp. Data for 2009 blir sammenliknet med tidligere overvåkningsdata. Det er i 2009 gjennomfør standard overvåkningsprogram, med analyse av renset sigevann og sediment i henhold til anbefalt årlig overvåkningsprogram i SFT-veileder TA-2077/2005.
Sammendrag
På oppdrag for Vestby kommune har Bioforsk Jord og miljø foretatt prøvetaking av bekk og drensvann nedenfor det nedlagte deponiet på åmodt ved Hølen i Vestby. Deponiet var i drift fra 1957- 1978, og det ble deponert husholdningsavfall, industriavfall og slam. Deponiet er godt overdekket med leir-holdige jordmasser og tidligere vurderinger tilsier ingen konflikt mellom deponiet og dagens arealbruk. Det er god avskjæring av overvann, og liten innstrømning av grunnvann til deponiet. Sigevann fra deponiet slippes ut i åmodtbekken sammen med vann fra nedbørfeltet oppstrøms deponiet. Tidligere undersøkelser har ikke påvist utslipp av gass fra deponioverflaten. Etter krav fra Fylkesmannen høsten 2006, er det satt opp et overvåkningsprogram for å følge opp sige-vannspåvirket vann, samt resipienten som er åmodtbekken. Bioforsk Jord og miljø har vært ansvarlig for prøvetaking og oppfølging av deponiet i 2009.
Sammendrag
Bioforsk Jord og miljø (tidl. Jordforsk) er engasjert av Aurskog-Høland kommune til miljøover-våkning av sigevannsutslipp fra Spillhaug avfallsdeponi. Fra 1. januar 2009 er det ikke tilført nytt avfall i deponiet, og deponiet er dermed over i etterdriftsfase. Tilsvarende oppfølging med prøvetaking som de senere årene har imidlertid vært opprettholdt i 2009. Det har blitt foretatt jevnlige analyser av grunnvann, vann fra utstrømningsområde for grunnvann (kildehorisont) og vann fra ulike trinn i renseanlegget, samt i resipienten. I tillegg er det tatt ut en prøve av sige-vannssediment. Vannkjemiske analyser i 2009 omfattet næringsstoffer, organisk materiale, jern, utvalgte miljøgifter og giftighetstester.
Sammendrag
Innføring i forurensningsforskriften kap. 11 og 12EUs vannrammedirektivRisiko og helse i forbindelse med mindre avløpsrenseanleggUlike typer mindre avløpsrenseanleggSøknad om utslippstillatelseDrift og oppfølging av mindre avløpsrenseanlegg
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The efficiency of different organic waste material as NPK fertilizer and risk for leaching losses related to shower precipitation in the first part of the growing season was testet in a pot experiment on a sandy soil in green house. Six organic fertilizers were evaluated: liquid anaerobic digestate (LAD) of source separated household waste, nitrified liquid anaerobic digestate (NLAD) of same origin as LAD, meat and bone meal (MBM), hydrolysed salmon protein (HSP), reactor composted catering waste (CW) and cattle manure (CM). Unfertilized control, calcium nitrate (CN) and compound fertilizer, Fullgjødsel® 21-4-10 were used as reference fertilizers. Two levels of N-fertilization were applied: 80 kg N ha-1 and 160 kg N ha-1. The amount of fertilizer applied was based on content of mineral N for LAD, NLAD, CN and Fullgjødsel, while Kjeldahl-N content was used for dosage of MBM, HSP, CW and CM. At Zadoks 14 the pots were given a surplus of 28 mm water, as a simulated shower precipitation, and leached water was collected and analyzed for content of N and P. LAD and Fullgjødsel® gave equal yield of barley and uptake of N, P, and K in barley grain, when equal amounts of mineral nitrogen were applied. NLAD gave significantly lower barley yield than the original LAD due to leaching of nitrate-N after simulated surplus of 28 mm precipitation at Zadoks 14. CW also gave yield of barley grain similar to Fullgjødsel®, but significantly less yield of straw. The nutrient content in the different organic fertilizers caused different yield limiting effects. MBM showed K deficiency and had equally small K uptake as CN. Cattle manure had only a small portion of mineral N, and low uptake of N. NLAD had low uptake of P compared to LAD, which also was related to smaller amount of P applied in NLAD. The was significant increased leaching of nitrate N from the treatments receiving 160 kg N ha-1 of CN and NLAD compared to all the other organic fertilizers. It was found significant increased leaching of NH4-N at LAD with 160 kg N ha-1 compared to the other treatments, but the amount of leached NH4-N was very small compared to the nitrate-N leaching for the CN and NLAD treatments. Although the LAD treatment received less P than the CM treatment, the highest P-leaching was found for the LAD treatment. A relatively high proportion of the leached P was PO4-P for the LAD treatment receiving 160 kg N ha-1. CM and CW also had significantly higher P leaching than the other organic fertilizers at 160 kg N ha-1, while most of the treatments had very small P losses and not significantly higher than the unfertilized control. This study showed that liquid anaerobic digestate (LAD) was equally good as NPK fertilizer to barley when equal amounts of mineral N were applied. Liquid anaerobic digestate made of source separated household waste can be recommended as fertilizer to cereals. Nitrification of the ammonium N in the digestate caused significantly increased nitrate leaching, and can not be recommended. The composted catering (CW) and hydrolysed salmon protein (HSP) also showed good fertilizer effect, but these fertilizers had not optimal NPK composition and had lower K content than the crop demand. In these materials are used as fertilizers additional K should be applied in order to obtain normal yields.
Sammendrag
The production of hydrogen in green algae is catalyzed by FeFe- hydrogenases, which have high conversion efficiency and high oxygen sensitivity. Most green algae analyzed to date where hydrogenase genes are detected, have been shown to contain two distinct hydrogenases. However, very little is known about which functions the two different enzymes represent. There are also many unknowns within the mechanisms behind hydrogen production as to the roles hydrogenases play under different conditions, and consequently also about the potential for optimization of a hydrogen production process which could be found in this respect. The presented study focuses on the possibility for presence of more than two hydrogenases in a single green alga. A large number of degenerate primers were designed and used to produce 3"-RACE products, which in turn were used to design gene specific primers used for PCR and 5"-RACE reactions. The sequences were aligned with known algal hydrogenases to identify products which had homology to these. Products where homology was identified were then explored further. A high number of clones from each band were sequenced to identify products with similar lengths which would not show up as separate bands on a gel. Sequences found to have homology with algal hydrogenases were translated into putative amino acid sequences and analyzed further to obtain detailed information about the presence of specific amino acids with known functions in the enzyme. This information was used to evaluate the likelihood of these transcripts coding for true hydrogenases, versus hydrogenase-like or narf-like proteins. Conclusion: Evidence showing that Chlamydomonas noctigama is able to transcribe three genes which share a significant number of characteristics with other known algal FeFe-hydrogenases is presented . The three genes have been annotated hydA1, hydA2 and hydA3.