Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Line Meinert Rød Rikard Pedersen Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Gro Hege Ludvigsen Gustav Fystro Paul Nerjordet Svein Selnes Erling Stubhaug Lill-Iren Dreyer Per Hansen Åge Molversmyr Leif Inge PaulsenSammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med flere andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.
Forfattere
Jørgen TodnemSammendrag
Denne undersøkelsen bygger på ett beiteforsøk med kasjmirgeit og spælsau, anlagt i Magnilldalen, Tynset kommune. Forsøket ble utført av Bioforsk Øst Sæter i perioden 2001 til 2006. Formålet med prosjektet var å undersøke hvor godt egnet kasjmirgeit og spælsau er til å gjenåpne beitelandskap som gror igjen. Dernest å undersøke om intensiv beiting med kasjmirgeit og spælsau i slike områder kan bedre beitekvaliteten for andre husdyr som for eksempel sau. Registreringer av hva forsøksdyrene beitet på ble foretatt i juli og august 2005. Ved begge registreringstidspunktene beitet kasjmirgeitene klart mindre i feltsjiktet, men signifikant mer i busk- og tresjiktet enn spælsauene. I busk- og tresjiktet beitet geitene klart mer på både einer og bjørk enn sauene ved begge registreringstidspunktene. Av total beitetid beitet geitene ca. 20 % av tiden på einer og ca. 10 %. I middel for begge registreringstidspunktene beitet geitene ca. 5 og 2,5 ganger mer på henholdsvis einer og bjørk enn sauene.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar Øverland Lars Olav BreivikSammendrag
Stripetynning med glyfosat, enten om høsten i første engår eller om våren i andre engår, har til nå ikke gitt noen positiv effekt på frøavlingen i andre engår. I middel for tre felt i 2007 og 2008 var avlingsreduksjonen, sammenlignet med usprøyta ruter, minst (10 %) når rutene ble svakt tynnet (50 cm avstand) i slutten av september og størst (19 %) når rutene ble kraftig tynnet (25 cm avstand) i begynnelsen av september. Så langt er det ikke grunnlag til å anbefale stripesprøyting med glyfosat i frøeng av engrapp. Forsøkene fortsetter, og en tar spesielt sikte på å følge forsøksfeltene over flere påfølgende år, slik at den langsiktige effekten av tynningen kan vurderes nærmere.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Sommeren 2009 ble det gjennomført en re-registrering av biomangfoldverdiene i kulturlandskapet ved Åsterød, Hørta, Båserød og Plassen i Skien kommune. Kulturlandskapet i dette området inneholder både gamle seterområder, skogsbeiter og mindre landbrukseiendommer. Området ble i 2009 valgt ut som et typeområde i forbindelse med oppstart av Arvesølvprosjektet i Telemark fylke. Denne rapporten fra re-registreringen er ment å danne bakgrunn for skjøtselsplanen for området som er under utarbeidelse. Arvesølvprosjektet setter fokus på aktiv og målbevisst skjøtsel som tar vare på det kulturavhengige biomangfoldet i de mest verdifulle områdene som er kartlagt i kulturlandskapet. Prosjektet pågår pr 2009 i 5 av landets fylker.
Sammendrag
Renseanlegg behandler sigevannet fra Bølstad avfallsdeponi i en luftet lagune etterfulgt av sedimen-tering før utslipp til Bølstadbekken. Miljøovervåkningsprogrammet er tilpasset SFTs sigevannsveileder og Fylkesmannens krav til dokumentasjon og utslippskontroll. Denne rapporten beskriver analysedata fra utslippskontroll og driftserfaringer med vekt på driftsåret 2008. Beregnet midlere vannføring var 108 m3/d i 2008 mot 97 m3/d i 2007. Sigevannets konsentrasjoner av forurensende stoffer har avtatt i årene etter avslutning (1997) og har de siste årene vært ca 25% av tidligere nivå mht organisk stoff og nitrogen. Sigevannet fra Bølstad har relativt lave konsentrasjoner, noe som er typisk for mange norske deponier i etterdriftsfasen. Det er tatt prøver fire ganger gjennom året ved ulike prøvetakingspunkter i anlegget. Resultater av prøvetakingen er fremstilt i årsrapporten.
Sammendrag
Spillhaug avfallsdeponi mottar kommunalt avfall fra Aurskog-Høland og Rømskog kommuner. Bunnen av deponiet ligger i grunnvannsnivå og sigevann fra deponiet drenerer til underliggende grunnvann. Grunnvannsmagasinet (grusig sand) er avgrenset av fjellterskler og drenerer til et relativt konsentrert kildeutslagsområde ca 300 m fra deponiet. Nedstrøms kildeområdet er det etablert et behandlings-anlegg (rensepark) for sigevannsforurenset grunnvann. Renseparken omfatter brønn med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbassenger. Undersøkelser i grunnvannsmagasinet viser en betydelig grad av naturlig selvrensing, fortynning og kvalitetsutjevning av sigevannet i grunnen fra deponiet fram til kildeområdet. Grunnvannsmagasinet betraktes som en del av rensesystemet for sigevann. Renseparken har behandlet ca 44 000 m3 sigevannsforurenset grunnvann i 2008. Dette er noe høyere enn i 2007, men vesentlig lavere enn de første driftsårene (ca 60 000 m3). Det har blitt pumpet ca 121 m3 per døgn. Det er tatt prøver på ulike steder ut av anlegget fire ganger i 2008. Resultater av dette er fremstilt i årsrapporten.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Tjueen myrlokaliteter ble kartlagt i Sømna kommune i 2008 av Bioforsk Nord, Tjøtta. De fleste av disse ble befart i to omganger, første gang den 24.-25. juni og deretter 7.-8. august. Ut i fra kriteriene i DNs håndbok 13 (2. utg. 2006) samt en lokal vurdering på kommunenivå ble hver myrlokalitet vurdert til å ha enten lav verdi (grønt lys for nydyrkning), middels verdi (gult lys for nydyrkning) eller høy verdi (rødt lys for nydyrkning) der man mener myrlokaliteten bør bevares. Tolv (57 %) av de 21 myrlokalitetene som ble undersøkt vurderes til å ha lav verdi, fem (24 %) vurderes til å ha middels verdi, mens 4 (19 %) av lokaliteten vurderes til å ha høy verdi.
Forfattere
Ole Martin Eklo Marit Almvik Randi Bolli Trond Børresen Terje Haraldsen Lars Egil Haugen Roger Holten Gunnhild RiiseSammendrag
This is a final report for the project Norwegian Scenarios II, part two, that has been performed in collaboration between Bioforsk Plant Health and Plant Protection, The Norwegian University of Life Sciences and the Norwegian Food Safety Authority. The aim of the project was to establish Norwegian scenarios for the models PRZM and MACRO and to use them for approval of new pesticides.
Forfattere
Svein Magne BirkenesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Insekter - Saksedyr - Vanlig saksedyr - Spretthaler - Nebbmunner - Teger - Breiteger - Kåltege - Rødfottege - Nebbteger - Dvergnebbteger - Vanlig nebbtege - Bladteger - Grastege - Wagnertege - Rød rovetege - Mørk rovtege - Nesletege - Skjørtege - Grønnspraglet langfottege - Maurtege - Liten gråtege - Lyspraglet langfottege - Svartknetege - Brun langfottege - Skjemplantetege - Grønn frukttege - Lyngtege - Småsikader - Potetsikade - Rosesikade - Engsikade - Eplesikade - Sugere - Eplesuger - Hagtornsuger - Svart gulrotsuger - Stor pæresuger - Bladlus - Salatrotlus - Blodlus - Lodden leddvedbladlus - Eplegrasbladlus - Betebladlus - Eplebladgallelus - Rød pærebladlus - Stor plommebladlus - Grå tulipanbladlus - Kålbladlus - Skjermplantebladlus - Humlebladlus - Gul leddvedbladlus - Løkbladlus - Stor bringebærbladlus - Epleullskjoldlus - Kommaskjoldlus - San José skjoldlus - Hornskjoldlus - Løvsnutebiller - Skulpesnutebille - Lyngbladbille - Krossvedbladbille - Liljebille - Kastanjeoldenborre - Hageoldenborre - Sankthansoldenborre - Stor jordbærvikler - Liten fruktvikler - Blåhodefly - Eplespinnmøll - Tredreper - Myrstankelbein - Eplebladgallmygg - Rød hvetegallmygg - Korngallmygg - Gul hvetegallmygg - Kålgallmygg - Ertegallmygg - Soppmygg - Fritflue - Kristtornminerflue - Havrebladminerflue - Kålminerflue - Hveteflue - Bønneflue - Beteflue - Selleriminerflue - Nypeflue - Timoteifluer - Narsissfluer - Syreveps - Nepebladveps - Bladlussnylteveps - Trips - Korntrips - Pæretrips - Rosetrips - Nelliktrips - Middrovmidd - Typhlodromus pyri - Engmidd - Spinnmidd - Gallmidd - For hver skadegjører gis det en oversikt over utseende, utbredelse, vertplanter, livssyklus, skadevirkning og bekjempelse.