Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Pelene i Tangenvika er utsatt for MIC. MIC er en korrosjonsform som forårsakes av mikroorganismer gjennom biofilmdannelse og metabolske prosesser som endrer de elektrokjemiske forholdene ved metalloverflater. Flere bakteriearter med kjent evne til å oksidere eller redusere jern ble identifisert i prøvene fra Tangenvika. Basert på de identifiserte mikrobielle samfunnene, er det sannsynlig at begroingen kan bidra til en økt korrosjonshastighet over tid. For å oppnå en nøyaktig vurdering av korrosjonshastigheten, er det nødvendig å utføre empiriske studier under kontrollerte forhold. Dette gjør det mulig å bestemme korrosjonsrater og utvikle egnede tiltak.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ralf RautenbergerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jakob J. Assmann Pil B. M. Pedersen Jesper E. Moeslund Cornelius Senf Urs A. Treier Derek Corcoran Zsofia Koma Thomas Nord-Larsen Signe NormandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen ElverlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dokumentet presenterer resultatene fra sortstesting av jordbær utført i 2024 ved NIBIOs forskningsanlegg i Tromsø og Apelsvoll. Hensikten med testen var å identifisere jordbærsorter som kombinerer høy avling med god smak og kvalitet, spesielt under de varierende vekstforholdene i Norge. Den største avlingen på engangsbærene sorter ble registrert hos sorten ‘Parlando’, etterfulgt av ‘Sonsation’ og ‘Falco’. Generelt hadde Tromsø høyere andel store bær sammenlignet med Apelsvoll, og det ble registrert lav utsortering av bær. Avlingen for remonterende sorter varierte fra 900 til 1150 g per plante. ‘Aurora Karima’ hadde høyest avling, mens ‘Florice’ og ‘Favori’ også hadde høye avlinger. Smaken av jordbær ble vurdert basert på sukker- og syreinnhold. ‘Jenkka’ og ‘Magnum’ hadde høyest sukkerinnhold, mens ‘Dahli’ og ‘Parlando’ hadde lavere innhold. Bær dyrket i Tromsø hadde generelt bedre smak enn de fra Apelsvoll.