Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
Høstingsskog er en fellesbetegnelse for tresatt mark med trær som er utnyttet til fôrhøsting og emnevirke. Bruk av lauv til fôr har vært vanlig over store deler av landet og de fleste lauvtreslag har blitt styvet. Det var særlig alm og ask som ble verdsatt til fôr, men også hengebjørk, selje, rogn, osp og lind ble ofte brukt til dette. Styving av eik har også vært vanlig i noen distrikter, blant annet på Sørlandet. Denne rapporten beskriver feltarbeid utført i 2015 i lokaliteten Heddeviki i Bygland kommune og noen erfaringer fra skjøtsel av styvingstrær i Øvre Ramse i Åmli kommune. I tillegg er det foretatt en gjennomgang av Naturbase med henblikk på å identifisere potensielle områder med høstingsskog som bør undersøkes nærmere. Lokaliteten Heddeviki er fra tidligere kjent for å ha mange tidligere styvede alme- og lindetrær. Lokaliteten ble undersøkt i 2015 med vekt styvingstrær og vurdering i forhold til definisjon av høstingsskog i handlingsplan for naturtypen og revidert faktaark i DN-håndbok 13. I alt ble 161 store, gamle trær GPS-posisjonert. Av disse var 98 tidligere styvede trær, 13 var kanskje tidligere styvet og 50 mest sannsynlig ikke styvet. Alm var vanligst med til sammen 98 gamle trær, hvorav de fleste, 84,7 % av trærne, var styvet og 4,1 % av trærne var kanskje styvet. Det ble GPS-posisjonert 41 gamle linder, og av disse var en lavere andel, 24,4 %, styvet, mens 17,1 % av trærne var kanskje styvet. Ni store spisslønn ble notert. Av disse var to styvet, én kanskje styvet og seks ikke styvet. To av til sammen ni store hengebjørk var styvet. Det ble også notert tre store seljer, én styvet, én kanskje styvet og én ikke styvet. En stor eik ble notert rett nedenfor slåtte-enga. De styvede og kanskje styvede trærne var konsentrert i området rundt slåtteenga og gjen-stående tømmerlåve, i hovedsak vest, nord og øst for disse. En del av styvingstrærne sto i kant av slåtteeng eller relativt nærme denne. Her var vegetasjonen en blanding av skogsarter og kulturmarksarter og kantarealene av slåtteenga har trolig tidligere vært mer åpen slåttemark med styvingstrær. Utenfor engarealet og den nærmeste kulturpåvirkede kanten karakteriseres mark-vegetasjonen av skogsarter og skogbunnen er blokkrik og ujevn. Disse arealene faller inn under definisjonen av høstingsskog. Aust-Agder, botanisk undersøkelse, høstingsskog, semi-naturlig mark, styvingstrær, epifytter, moser, lav, skjøtsel, Aust-Agder, botanical survey, pollarded trees, semi-natural habitats, epiphytes, bryophytes, lichens, management
Forfattere
L.J. Keeling Knut Egil Bøe J.W. Christensen S. Hyyppä H. Jansson Grete H. M. Jørgensen J. Ladewig Cecilie Marie Mejdell S. Särkijärvi E. Søndergaard E. HartmannSammendrag
There is increasing interest in keeping horses in groups, but progress is hampered by a lack of knowledge about which horses can and should be kept together. Therefore, our objective was to investigate the effect of group composition on the occurrence of injuries among horses, the ease of removing horses from groups and horses’ reactivity to a fearful stimulus. Using a matched case control design, 61 groups of horses were studied in Denmark, Norway, Finland and Sweden. They were allocated into groups of similar or different age and sex or where membership changed regularly or remained stable. Injuries were recorded before mixing the horses into treatment groups, the day after mixing and four weeks later. Reactivity of horses to a moving novel object and the behaviour of a horse being removed from its group and the reactions of other group members towards this horse and the handler were evaluated. It was hypothesized that a more socially variable group composition has beneficial effects on behaviour, ease of handling and reducing reactivity whereas frequent changes in group composition has negative consequences, resulting in more injuries. We found that differences in treatment effects were mainly related to breed, rather than group composition. Icelandic horses reacted less to the movement of the novel object (P = 0.007) and approached it more afterwards (P = 0.04). They also had fewer new injuries than warmbloods following mixing (P < 0.001) and fewer than all other groups four weeks later (P < 0.01). Most new injuries after mixing were minor and recorded on the horse’s head, chest, hind legs and rump. In conclusion, variations in sex and age composition of the group had little effect on injury level, reactivity and ease of handling compared to the general effect of breed. Concerns about the risk of severe injuries associated with keeping horses in groups are probably overestimated. Thus, we propose that horses can be successfully kept in groups of different sex and age composition.
Sammendrag
I dette studiet analyserte vi miljøeffekter av å produsere erter og åkerbønner i et korndominert vekstskifte på en gård ved Oslofjorden ved hjelp av livsløpsanalyse (LCA). Miljøeffekter av høsthvetedyrking (samme gård) ble tatt med som referanse. Miljøeffektene ble uttrykt gjennom følgende ni miljøindikatorer; globalt oppvarmingspotensial, eutrofiering av ferskvann, eutrofiering av marine miljøer, økotoksisitet i ferskvann, terrestrisk forsuring, forbruk av fossil energi, human toksisitet, økotoksisitet i marine miljø og terrestrisk økotoksisitet. Systemgrensen ble definert til å være lik gårdens fysiske grense og analysen dekket alle de viktigste prosessene inkludert i omvandlingen fra råstoff til produkt leveringsklart ved gårdsgrinda («cradle to farmgate»). Studien omfattet også prosesser som ofte utelates i LCA-studier, slik som produksjon av maskiner, bygninger og produksjon og bruk av plantevernmidler, samt humusmineralisering og utslipp av NOx fra mineralgjødsel. Tidsperioden for analysen var ett fullt produksjonsår, og for alle data brukte vi gjennomsnittsverdier for tiåret 2001-2010. Funksjonell enhet var enten ett kilo lagringsklart produkt (85% tørrstoff) eller ett kilo protein. Når funksjonell enhet var per kg produkt ble det globale oppvarmingspotensialet for henholdsvis erter og åkerbønner 0,94 og 0,80 kg CO2-ekvivalenter, og dermed på nivå med det vi har funnet tidligere for norskprodusert korn. Med 1 kg protein som funksjonell enhet var tilsvarende verdier 5,0 og 3,1 kg CO2-ekvivalenter. Hvis dette proteinet i stedet skulle blitt produsert i form av melk eller kjøtt, ville oppvarmingspotensialet blitt vesentlig større. Basert på tall fra noen av våre tidligere studier med tilsvarende metodikk, kom vi fram til at oppvarmingspotensialet per kg protein er 9-15 ganger høyere for melk og 14-29 ganger høyere for kjøtt (fra melkeproduksjonen) enn tilsvarende for de to proteinvekstene analysert her. Når alle de ni miljøindikatorene ble sett under ett viste resultatene at proteinet i åkerbønner ble produsert med et gjennomgående lavere miljøforavtrykk enn tilsvarende i høsthvete. Erter var delvis bedre, delvis dårligere enn høsthveten. En gjennomgang av proteinvekstene og deres vekstpotensial i Norge viste at potensialet for erter og åkervekster ligger på omtrent 230 000 daa til sammen. Det må også nevnes at oljevekster representerer en potensielt stor proteinkilde, med en proteinkonsentrasjon i frøet på 20-25% og et potensielt dyrkingsareal på ca. 380 000 daa. Proteinet i oljevekster brukes i dag nærmest utelukkende til fôr. Den volummessig viktigste vekstgruppen i Norge for produksjon av protein nyttbart for mennesker er imidlertid korn, som har et proteininnhold på 11-15% og et potensielt dyrkbart areal på godt over 3,3 mill. daa. Lokalklima og vær utgjør den mest begrensende faktoren for produksjon av vegetabilsk protein her til lands i dag.
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
David N Barton Tom Andersen Olvar Bergland Alexander Engebretsen S. Jannicke Moe Geir I Orderud Koji Tominaga Eirik Romstad Rolf D VogtSammendrag
The term “integrated valuation” is defined and its relevance is discussed in terms of bridging the gap between cost-effectiveness analysis and economic valuation in the implementation of the European Union Water Framework Directive. We demonstrate how to integrate benefit valuation with the ecosystem services cascade framework using an Object-Oriented Bayesian Network (OOBN). The OOBN is then used to assess the benefits of nutrient abatement measures across a cascade of submodels of the driver-pressure-state-impact-response (DPSIR) chain for the Vanemfjord lake in Morsa catchment in south-eastern Norway. The lake is part of a complex lake system in a semi-urbanized catchment dominated by forest and agriculture. The catchment has highly variable seasonal climatic conditions affecting nutrient run-off and algal blooms. It has been one of the most eutrophic lakes in Norway with periodic cyanobacteria blooms, but continues to attract a large recreational user population, despite the large variations in water quality. The “DPSIR-OOBN” model is used as a case study of “integrated valuation” and evaluated for its applicability for decision support in nutrient abatement. We find that the DPSIR-OOBN model meets seven of the nine criteria we propose for “integrated valuation”. The model struggles to meet the criteria that ecological, social and economic values should be defined consistently in relation to impacts on lake quality. While the DPSIR-OOBN integrates from valuation methods across an ecosystem cascade to management alternatives, it is neither a full benefit-cost analysis, nor a multi-criteria analysis. However, we demonstrate how the DPSIR-OOBN can be used to explore issues of consistency in scaling and weighting of different ecological, social and economic values in the catchment system. Bayesian belief networks offer a consistent approach to analysing how management implementation probability may determine economic valuation. We discuss the implication of our integrated valuation not being able to account for farmer responses, in particular the incentive effects of the model not being able to predict abatement effectiveness and value. The resolution of the nutrient monitoring data and modeling technologies that were at our disposal are probably better in the Morsa catchment than for any other catchment of this size in Norway. We therefore conclude that using our integrated valuation model for assessing benefits of eutrophication abatement measures as part of the EU Water Framework Directive still lies in the realm of utopia – euphemistically speaking a “eutropia”.
2015
Sammendrag
I vår næring med mye alenearbeid, håndtering av store maskiner og farlige arbeidsoperasjoner, er arbeidsmiljø, risikovurdering og sikkerhet noe de fleste tar på alvor. Og det er jo nettopp dette som er helse, miljø og sikkerhet (HMS). Likevel har mange et negativt forhold til HMS og ser på det som bare et papir i en skuff, og at det gjennomføres fordi de MÅ! Men hva er dette egentlig, og hva kan det brukes til?
Forfattere
Siv Aarnes Alexander Kopatz Paul Eric Aspholm Julia Schregel Arnstein Solem Tom Sotkajærvi Hans Geir Eiken Snorre HagenSammendrag
Ved bruk av 10 hårfeller ble det påvist 5 ulike bjørn i kalvingslandet til reinbeitedistrikt 5A/5C fra 15 april til slutten av juni 2015. Det ble også observert individer og sportegn av jerv, gaupe og kongeørn i kalvingslandet. Dataene fra radio-bjeller (Telespor) og e-bjeller (Findmysheep) som ble båret av henholdsvis 20 og 100 simler, indikerte hvordan reinen brukte området og det er også at det er mulig å tolke bevegelsesmønstre og bevegelseshastigheter hos simlene i relasjon til rovdyrene. Ingen av de fem bjørnene var kjent fra området tidligere år og på den andre siden ble det ikke påvist noen av bjørnene som var kjent fra området i 2013 og 2014.
Sammendrag
Arealressurskartet AR5 viser at det er nær 8.8 millioner dekar fulldyrka areal i Norge. Her har vi sett på hvordan disse arealene er spredd utover i landet, og hvordan konsentrasjonen av det fulldyrka arealet varierer mellom fylker. Dette er gjort ved å se på jordbruksareal innen 5 x 5 km ruter. Kartet illustrerer at fulldyrka jordbruksareal er svært ulikt fordelt, med de største konsentrasjonene ofte nær befolkningssentra.
Sammendrag
I 2014 ble det for sjette år på rad samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge. Det ble samlet inn 962 prøver i 2014 (703 ekskrementprøver, 247 hårprøver, 11 vevsprøver og 1 blodprøve), noe som er betydelig lavere antall prøver enn forrige år (1246 prøver i 2013). Av disse prøvene var 60 % positive for brunbjørn, og det ble påvist 136 ulike bjørner, hvorav 54 hunnbjørner og 82 hannbjørner. Dette er en reduksjon sammenlignet med forrige år da det ble påvist 55 hunnbjørner og 93 hannbjørner. I løpet av de siste seks årene har andelen hunnbjørner økt, og i 2014 var andelen økt til 40 %. Beregninger av antall ynglinger i samme periode ligger relativt stabilt på ca. 6 ynglinger. Som tidligere år er forekomsten av brunbjørn i hovedsak konsentrert i fylkene Hedmark (43), Finnmark (34) og Nord-Trøndelag (29). Av de 136 individbestemte bjørnene i Norge i 2014 var 93 individer (68 %) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør omtrent samme gjenfunnsandel som forrige år. DNA, brunbjørn, Ursus arctos, DNA profiler, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, DNA profiles, monitoring, Norway
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av et beiteområde en verdifull kystlyngheilokalitet. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutforminger tar utgangspunktet i kartleggingen fra 2009 og ble supplert under befaringen i 2015. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Anbefalte skjøtselstiltak er helårsbeite med GNS og rydding av kratt og lauvoppslag. Røsslyngbestanden er i god tilstand slik at det ikke er behov for lyngsviing de nærmeste 5 år. Dersom sitkagran skulle spre seg fra plantefeltene bør smågrana fjernes omgående.