Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas Alfoeldi Urs Gantner Mette Vaarst (Eds.) Bo Algers Phillipa Nicholas Elisabeth Gratzer Britt I.F. Henriksen Cecilie Mejdell Berit Hansen Becky Whay Michael Walkenhorst Gidi Smolders Silvia Ivemeyer M Hassing Stephen Roderick (Eds.) Christine Leeb Christoph Winckler Elisabeth Stöger Jan Brinkmann Johann Huber Solveig March Lindsay WhistanceSammendrag
The process of minimising medicine use through dialogue based animal health and welfare planning. Livestock are important in many organic farming systems, and it is an explicit goal to ensure high levels of animal health and welfare (AHW) through good management. In two previous EU network projects, NAHWOA & SAFO, it was concluded that this is not guaranteed merely by following organic standards. Both networks recommended implementation of individual animal health plans to stimulate organic farmers to improve AHW. These plans should include a systematic evaluation of AHW and be implemented through dialogue with each farmer in order to identify goals and plan improvements. 11 research institutions in 7 European countries have been involved in the ANIPLAN project with the main objective to minimise medicine use in organic dairy herds through active and well planned AHW promotion and disease prevention. The project consisted of 5 work packages, 4 of which comprised research activities building on current research projects, new applications across borders, exchange of knowledge, results and conclusions between participating countries, and adopting them to widely different contexts. International and national workshops have facilitated this exchange. In the project, animal health and welfare planning principles for organic dairy farms under diverse conditions were developed. Animal health and welfare assessments, based on the WelfareQuality parameters, were conducted in different types of organic dairy herds across Europe. Finally, guidelines for communication about animal health and welfare promotion in different settings were also developed relevant to both existing animal health advisory services or farmer groups such as the Danish Stable School system and the Dutch network program. These proceedings contain the presentations at the final workshop, which also included invited external guests. The proceedings also contain three reports which are deliverables of the project. They are focused on the process of planning for better animal health and welfare, and how farmers and facilitators manage this situation. The focus areas are animal health planning, AHW assessment using animal based parameters and development of advisory systems and farmer groups.
Sammendrag
”Aksjon pærebrann” har siden den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 vært et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse. Formålet med prosjektet har vært å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. Prosjektarbeidet i de forskjellige områder/kommuner har vært organisert i tre soner: 1. Bekjempelsessonen. Dette er områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann, og det drives aktiv rydding av vertplanter. 2. Observasjonssonen. Dette er områder/kommuner som grenser til kommuner i bekjempelsessonen. Her gjøres intensivert overvåking. Pærebrann er ikke påvist i denne sonen. 3. Vernesonen. Dette er resten av landet utenfor sone 1 og 2. I dette området skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. I denne sonen er pærebrann ikke påvist. Det var en begrenset ny spredning av sjukdommen i 2010. Pærebrann ble påvist i to nye kommuner i Rogaland: Strand i Ryfylke og Sokndal helt sør i fylket. Sjukdommen ble funnet i det vesentlige ved kommune sentrene. Alle planter med angrep ble destruert. Hvordan pærebrann har kommet til disse kommunene har vi foreløpig ingen sikker forklaring på. Arbeidet med å rydde en vernesone rundt aktuelle produksjons- og utsalgssteder i de mest utsatte områdene ble også gitt høy prioritet i 2010. Denne aktiviteten var konsentrert til Sandnes, Haugesund, Os og Bergen. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det som i tidligere år gjort systematisk stikkprøvekontroll i en lang rekke områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Det ble påvist pærebrann i kommuner hvor sjukdommen tidligere har vært etablert. I Rogaland ble den påvist i Hå, Time, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Randaberg, Karmøy, Haugesund og Vindafjord. I Hordaland ble det påvist pærebrann i Sveio og Bergen, mens i Sogn og Fjordane ble bare sjukdommen påvist i Askvoll kommune. Dette skyldes trolig viderespredning internt i kommunene fra 2009. Gledelig var det at vi påviste pærebrann i færre kommuner i 2010 enn i de foregående år. Dette er en tendens som har vart nå i 2-3 år. Resultatet av det omfattende overvåkings- og kartleggingsprogrammet for store deler av Sør-Norge tilsier at man fortsatt kan regne med at sjukdommen er utbred i de ytre deler av Rogaland og Hordaland, og på noen få lokaliteter i Sogn og Fjordane. I de fylkene hvor pærebrann er blitt påvist har sjukdommen hittil ikke vært påvist i frukthager. Totalt ble aktuelle vertplanteforekomster i 79 kommuner i 12 fylker kontrollert for mulige angrep av pærebrann. Alle nye sjukdomsutbrudd som ble påvist i 2010 ble sanert i løpet av året. I tidligere smittede områder, unntatt kommunene Klepp, Gjesdal, Karmøy, Haugesund og Bergen, har det vært utført en systematisk gjennomgang og fjerning av sjuke planter. Vi også ført videre arbeidet med fjerning av de mest mottakelige mispelartene i sentrale fruktdyrkingsområder. Spesielt gjelder dette Hardanger, hvor vi har gjort et svært grundig arbeid i Kvam, Fusa, Jondal og Kvinnherad. På østlandet derimot har vi trappet ned arbeidet betydelig. Ved overvåkingen i 2010 ble det brukt digitale kart hos Bioforsk som foregående år. Ved registrering i felt av vertplanter med eller uten pærebrann ble kartkoordinatene for stedet lagt direkte inn i de digitale kartene ved hjelp av en mobiltelefon med GPS. Via internettkobling på telefonen ble registreringene sendt direkte til den sentrale dataserveren hos Bioforsk. GPS-registreringene er vist i oversiktkart i figur 2, og i detaljerte kartutsnitt videre i rapporten. Den største delen av registreringene ble gjort i forbindelse med ryddearbeidet uten bruk av GPS. Det ble i 2010 brukt omlag 5,4 millioner kroner til pærebrannbekjempelsen. Midlene gikk i hovedsak til rydding av vertplanter i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det ble ikke foretatt erstatningsutbetalinger i forbindelse med påvisninger i 2010 .
Forfattere
Reidun Pommeresche Berit Swensen Øystein HaugerudSammendrag
Protozoer, eller dyreliknende protister, er organismer som består av bare en celle. De har en annen type kjerne enn bakterier, og mange av dem kan bevege seg ved hjelp av flageller eller cilier. Protozoer er mikroskopiske og de fleste er mellom 10 og 50 mikrometer i diameter. Enkelte arter kan bli helt opp til 1 mm store. De lever av bakterier, sopp, andre encella protister og ulike typer organisk materiale. Protozoer er dermed de minste «beitedyra» og «rovdyra» vi har i jorda.
Forfattere
Arne Fjellberg Arne FjellbergSammendrag
Spretthaler (Collemboler) er en gruppe med små dyr som lever i vegetasjonen, i strølaget og nedover i selve jorda til ca 15 cm dyp. De er viktige omdannere og nedbrytere av dødt plantemateriale og bidrar vesentlig til sirkulering av næringsstoffer. Navnet kommer av en «hoppegaffel» (furca) på bakkroppen. Denne er vanligvis foldet inn under dyret, men når den løses ut, spretter dyret opp i lufta og langt bortover bakken. Spretthalene kan hoppe mer enn 50 ganger sin egen kroppslengde i ett hopp.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Different methods to reduce the population of Arion lusitanicus are being tested in private gardens already infested naturally with the slug, as well as in arenas in the laboratory. After the first 2 years out of a 4 year project the following preliminary trends have been observed: Untreated gardens had the highest populations. Gardens with owners trapping and killing slugs had the lowest populations. Gardens that were rearranged to become drier had intermediate populations. In arenas in the laboratory, slugs avoided cocoa chips mulch and alginate.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Sixteen gardens in South-Eastern Norway were divided into four groups of four gardens. In treatment 1 (untreated control) nothing was done to reduce slug numbers. In treatment 2 ("killing") the owners were encouraged to collect and kill as many slugs as possible. In treatment 3 (habitat manipulation) owners were encouraged to change their garden so that an area of about 20 cm close to the ground was kept as open and dry as possible. Treatment 4 (extended habitat manipulation) included treatment 3 but also by removing of potential overwintering sites such as open compost, heap of stones etc. A reduction in the number of slugs was observed in all the years and in all treatments from June to September, probably due to natural mortality. The mean number of slugs was always lowest in treatment 2, in the third year showing a significant reduction of more than 80% from the control. In treatment 4 the mean reduction of slugs (not significant) was almost 40% during the third year. In treatment 3 the mean reduction (not significant) was about 55% during the third year. In conclusion, creating a garden not favorable to the Iberian slug can reduced the population without using molluscicides.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove LindemarkSammendrag
I frøeng av engsvingel hvor det er en del soppangrep tilsier erfaringene fra årets og tidligere års forsøk at soppsprøyting vil være lønnsomt. Beste tidspunkt for sprøyting vil avhenge av værforholda i vekstsesongen. I 2010 var det fuktigere vær, og dermed bedre vilkår for soppsjukdommer, i siste enn i første halvdel av vekstsesongen. I et felt i østfold var de fuktige værforholda trolig årsak til at sein sprøyting ved begynnende blomstring (Z 60) gav bedre beskyttelse og høyere frøavling enn ruter som var sprøytet tidligere i vekstsesongen (Z 31). Ved å sprøyte enga to ganger, både ved Z 31 og Z 50-60, tar en høyde for mulige soppangrep både tidlig og seint i vekstsesongen og får dermed en lengre beskyttelsesperiode. I middel av alle tre felt med engsvingel i 2009-10, ble de høyeste frøavlingene og best lønnsomhet oppnådd på ruter som var sprøytet med 75 ml Stereo både ved Z 31 og Z 50-60. Denne bekjempingsstrategien førte til at frøavlingen økte med 15 % sammenlignet med usprøyta ruter.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I engsvingel har avpussing av det isolerende laget av stubb og gjenvekst om høsten vist seg å øke faren for vinterskader, spesielt i områder hvor snødekket gjennom vinteren er ustabilt og det er en del barfrost. Hvis ikke frøenga blir avpussa om høsten, står det imidlertid gjerne igjen skyggende stubb og daugras som kan hemme vekst og utvikling av nye skudd om våren. For å ”renske opp” i frøenga, slik at lysforholda bedres, kan vårbrenning være en rask og effektiv metode. I artikkelen blir det sett nærmere på hvordan vårbrenning utføres i den praktiske frøavlen.
Sammendrag
Dette er fjerde artikkel om ekstensiv produksjon av storfekjøt på Vestlandet og i Agder. Artikkelen tek føre seg sjølvrekrutterande kjøtproduksjon på storfe, og diskuterer økonomi og vekst i denne næringa i relasjon til attgroing av kulturlandskap og beite i regionen.