Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Til dokument

Sammendrag

Lodnefaks hører til den biologiske gruppen toårige. Den voksne planten er 25-90 cm høy med trevlerot. Hele planten er kledd med myke, gråhvite hår, og får derved et loddent utseende. Strået er nedliggende eller opprett, tynt eller forholdsvis kraftig. Bladene er 2-7 mm breie med 3 nerver, jevnt tilspisset, slappe og grågrønne. Slirehinnen er inntil 2,5 cm lang, hel, sjelden tannet. Bladører mangler. Bladsliren er rørformet, men sprekker snart opp. Blomstene sitter i en i topp med ca. 20 eggerunde småaks, hvert med 8-12 blomster. Toppen er åpen og opprett til å begynne med, seinere sammenklemt og nikkende. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Lodnefaks lager bare en liten bladtust første året, men blomstrer og setter frø tidlig andre året. Forekommer i grasmark, åkerland, langs veikanter og på avfallsplasser. Liker tørr jord. Opptrer som ugras i frøeng, åker og beite. Arten var mye mer vanlig før enn nå, mest i engen – særlig i kyststrøk på Sør- og østlandet. Finnes nå mest bare på avfallsplasser hist og her. Lodnefaks (som rugfaks) kan motarbeides ved å hindre frøspredning og ved bruk av reine såvarer og ugrasrein gjødsel – dessuten ved tidlig slått av engen.

Sammendrag

Friske bringebær til konsum er ei attraktiv vare som blir etterspurd året rundt. Med produksjonsklare bringebærplanter (langskot) kan ein produsere bringebær utanfor frilandssesongen i veksthus eller i plasttunnelar. Då er prisane gode og berekningar viser at denne produksjonen kan verte ein lønsam måte å produsere bringebær på. Prismessig konkurrerer ein då med importbær. I 2009 vart det produsert over 2 500 tonn bringebær i Noreg, og av dette gjekk om lag 800 tonn til friskkonsum. Vi har lite erfaring med dyrking av produksjon av bringebær på langskot utanfor sesong i veksthus. Denne dyrkingsvegleiaren er utvikla over tre år (2009-2011) og byggjer på forskingsresultat som har kome fram i prosjekt støtta av Noregs Forskingsråd, Gartnerhallen, to prosjekt støtta av Innovasjon Noreg, og Regionalt Forskningsfond Vestlandet (BRINGINN). Bioforsk Ullensvang og Norsk Landbruksrådgjeving har fått økonomisk støtte frå Fylkesmannen si landbruksavdeling i Hordaland til å skrive denne rettleiinga. Vi rettar ei særleg takksemd til Bjørkevoll Gartneri som har gjort ein vesentleg eigeninnsats for å utvikle denne produksjonen, og dermed bidrege til denne rettleiaren.

Sammendrag

Pro­sjek­teter fi­nan­si­ert av Nor­ges forsk­nings­råd for pe­ri­oden 2006-2011 og har sommål å bi­stå nor­ske kom­mu­ner i ar­bei­det med å til­pas­se seg eks­trem­værpå kort og lang sikt. Pro­sjek­tet had­de som ho­ved­mål å gjø­re nye forsk­nings­funnsom kan være til hjelp for kom­mu­ner som er ut­satt for eks­trem­vær og ef­fek­terav kli­ma­end­rin­ger. Tre sek­to­rer har hatt spe­si­elt fo­kus: drik­ke­vann,kul­tur­arv og na­tur­mil­jø.   Ef­fek­te­neav kli­ma­end­rin­ger for nor­ske kom­mu­ner er be­skre­vet i rap­por­ten. Dess­utenin­ne­hol­der rap­por­ten et ka­pit­tel om hvor­dan kom­mu­ni­se­re kli­ma­end­rin­gertil kom­mu­ne­ne. Så føl­ger en opp­sum­me­ring av forsk­nings­re­sul­ta­te­nefor de tre ho­ved­sek­to­re­ne. Te­ma­ene in­klu­de­rer av­ren­ning fra jord­bruk,vann­be­hand­lings­an­legg, for­uren­sing som på­vir­ker byg­nings­fa­sa­der,kli­ma­end­rin­ge­nes på­virk­ning på kul­tur­ar­ven og be­slut­nings­ta­king ifor­hold til den­ne og bio­di­ver­si­tet på flom­slet­ter. Et­ter det­te føl­geren dis­ku­sjon om kunn­skap i kom­mu­ne­ne og mu­lig­he­ter for in­te­gre­ringav ny kunn­skap i kom­mu­nal be­slut­nings­ta­king. Til slutt føl­ger et for­slagfor fram­ti­dig forsk­ning på om­rå­de­ne som er dek­ket av det­te pro­sjek­tet.

Sammendrag

  The strawberry blossom weevil (Anthonomus rubi) is a small univoltine weevil severing the flower buds of strawberry and some other species of Rosaceae in order to provide for its offspring. The damage made by the weevil in Norwegian strawberry fields is increasing as chemical control is proving difficult and large numbers of weevils are observed in yet more districts. To develop new strategies to control the weevil, a better understanding of its biology is needed. Most studies of A. rubi have focused on the period when bud damage is done, whilst less is known about the ecology and behaviour at other times of the year. The literature on overwintering habits indicates that in the UK A. rubi leaves the strawberry field to overwinter, while elsewhere in Europe they may stay in the field. In a Norwegian project we used emergence traps and laboratory inspection of individual plants to search for weevils in the late autumn and early spring. In fields with weevil problems, we found significant numbers of A. rubi, typically 1-5 per plant (average of 10 plants) shortly before snow fall, and similar numbers early in the spring. The overall sex ratio was close to 1:1. We also found large numbers of overwintering weevils in plants that had been terminated with glyphosate, indicating that weevils were not repelled by dying plants as overwintering habitat. This considerable presence of weevils in the crop throughout the year could increase the chance of succeeding with alternative methods like microbiological control or mass trapping. It also implies that terminated (glyphosate-treated etc) fields should be ploughed on cool days in the autumn (A. rubi cannot fly at low temperatures) to bury the weevils, and not be left alone till late in the spring for weevils to escape.        

Sammendrag

Det er eit aukande behov for kvalitetsolje for matkonsum, både nasjonalt og globalt. Samtidig er det mangel på gode eigenproduserte proteinkjelder til økologiske fôrrasjonar, både til drøvtyggarar og einmaga dyr. Prosjektet ”Organic protein feed and edible oil from oilseed crops” (2006-2010) har sett på korleis ulik gjødslingsstrategi påverkar næringsinnhaldet i økologisk dyrka oljevekstar til både fôr og matolje. Artikkelen presenterer resultata frå analysar av pressrest og olje frå camelina (Camilina sativa L. Borowska). Resultata viste at nitrogengjødsling auka innhaldet av omega-3 feittsyra alfa-linolensyre (18:3) og innhaldet av tokoferol (Vitamin E) i oljen. Det var ingen effekt av svovelgjødsling eller interaksjonar mellom nitrogen og svovelgjødslinga på oljeinnhaldet. Nitrogengjødsling om våren auka svovelinnhaldet og reduserte innhaldet av kalsium og fosfor i pressresten. Det ser ikkje ut til at gjødsling med svovel har nokon stor verknad på det kjemisk innhaldet i camelina, men svovelinnhaldet i camelina er høgt samanlikna med tabellverdi og dei andre oljevekstane i gjødslingsforsøket. Elles ser det ikkje ut til å være store forskjellane frå dei andre økologiske oljevekstane. Resultata viser at camelina er godt egna for økologisk dyrking og at innhaldet av næringskomponent blir påverka av vekstsesong og nitrogengjødsling. Likevel er variasjonen i næringsinnhald liten.

Sammendrag

Current season needle necrosis (CSNN) has been a serious foliage disorder on noble fir (Abies procera), Normann fir (A. nordmanniana) and grand fir (A. grandis) in Europe and North America for more than 25 years. Approximately 2-4 weeks after bud break, needles develop chlorotic spots or bands that later turn necrotic. The symptoms were reported as a physiological disorder with unknown aetiology. In a recent study in Norway, Sydowia polyspora (anamorph: Hormonema dematioides) was found to cause CSNN. To determine if fungi found to cause diseases on fir (Abies spp.) might be seed borne, seed samples from Austria, Georgia, Russia, Canada and Norway were tested using agar plate methods. Some fungi were identified to species based on sequencing of ITS regions of rDNA. S polyspora was isolated from 10 of the 12 seed samples tested, representing all countries of the study. The fungus occurred in frequencies from 0.5 – 87%. Sirococcus conigenus, causing shoot blight of several conifer species, was found in a Norwegian A. procera seed lot (31% infected seeds), which to our knowledge is the first report of this pathogen on noble fir seed. Caloscypha fulgens, the seed or cold fungus, was recorded at low levels on subalpine fir from Canada. In addition the following fungus genera was recorded: Acremonium, Acremoniella, Alternaria, Aspergillus, Botrytis, Cephalosporium, Chaetomium, Cladosporium, Dictyopolyschema, Epicoccum, Fusarium, Genicularia, Mucor, Neonectria, Penicillium, Phoma, Rhizopus, Sordaria,  Trichoderma and Trichothecium, and an unidentified fungus. Species within some of these fungal genera are known pathogens in nurseries and production fields. In 2009, we discovered S. polyspora on samples of pine and spruce seedlings from germination tests at the Norwegian Forest Seed Center. Due to these latter findings, we tested 44 conifer seed lots for S. polyspora this year. The main results will be presented. There is reason to consider seeds infected with S. polyspora as an important source of inoculum for infection of young trees. To reduce the damages in production fields, and to limit the risk of long distance spread of important  seed borne diseases of conifers by international trade, seed health testing of fir seeds is recommended.

Sammendrag

In the Nordic countries the total forest area is 67 million hectars, with conifers covering 38 milllion hectars. The Nordic standing crop of conifer wood is about 5 million m3, with an almost equal share of pine (Pinus sylvestris) and spruce (Picea abies). Because of this large and precious forest resource, the recent spread of pinewood nematode (PWN) Bursaphelenchus xylophilus in Europe is of great concern to Nordic countries. The expression of pine wilt disease requires summer temperatures higher than normal for Scandinavia. However, in the area of the recent outbreak in Galicia in Spain, temperatures seem modest, with mean values for July and August at or just above 20oC. Climate change may push the Nordic area into warmer conditions. Available models suggest that damage to Nordic forests is expected to be small in a 50 years perspective. Long-term models are scarce, but in view of pine tree production cycles of up to 120 years, mortality may occur more frequently within one or a few forest generations. Since PWN may exist in trees free of wilt symptoms its distribution in Europe becomes unclear. Monitoring of the pest in Nordic forests requires sampling of cutting waste with signs of activity from vector insect in the genus Monochamus. In the Nordic area more than 9000 samples have so far been analyzed from risk areas and risk commodities. A recent simulation PWN spread in Norwegian forests indicates that 14 years may elapse before detection by the present level of 400 samples annually. We are convinced that large sampling volumes and strict import regulations are vital strategies for keeping the Nordic area free from PWN.