Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Christoph Schürz Svajunas Plunge Michael Strauch Natalja Cerkasova Brigitta Szabó Csilla Farkas Attila Nemes Mikołaj PiniewskiSammendrag
SWAT+ is a data intensive eco-hydrological model. The SWAT+ model setup procedure requires comprehensive data on topography, soils, vegetation cover, land management, or the hydrological connectivity in the landscape. Although SWAT+ allows a detailed representation of the landscape and its management, input data handling and processing can be challenging and computationally intensive. Eventually, the input files of a detailed model setup can easily comprise hundreds of thousands of lines which limits model verification and calibration. Script programming languages such as R and python are popular for data processing and analysis in many scientific disciplines. For SWAT2012 and SWAT+ several R packages and tools, such as SWATplusR and SWATfarmR have been developed over the last years which proved to be useful tools in SWAT modeling workflows. Yet, they have not been connected into consecutive workflows, which would add benefits of automation, transparency, reproducibility and flexibility. The EU funded H2020 project OPTAIN aims to create harmonized workflows for various stages of the SWAT+ model development. To achieve this, the project team improved and expanded upon existing SWAT model related R packages, and also created new R packages and scripted workflows. The developed workflows cover a wide range of modeling tasks from preparing and generating SWAT+ model input data, to setting up the model, model parametrization, creating land management schedules, verifying the model, and calibrating it. Although some of the workflows are specifically tailored to the needs of the project’s modeling case studies, most of the developed functions and workflows are generalized and can be implemented in other SWAT+ model applications. This presentation will give an overview of the available R packages and R workflows which were developed and extended within the OPTAIN framework, such as deriving soil properties , preparing weather data and the weather generator inputs with scripted workflows and the R package SWATprepR, the development of field scale connected SWAT+ model setups with SWATbuildR, scripted workflows to generate farm management crop rotation inputs employing the SWATfarmR package, or comprehensive model verification using the SWATdoctR. Further resources are presented which were compiled in the ongoing project and which can be valuable for other SWAT modelers. The presented work is a result of activities in the EU Horizon 2020 project OPTAIN (grant agreement No. 862756).
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Hjertetreet har en helt spesiell duft når det slipper bladene. Men ikke alle neser kan oppfatte lukten!
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steffen AdlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Yngleknopper er knopper som løsner lett og bidrar til å spre en plante. Disse knoppene dannes ikke ved befruktning, men er omdannede deler av planten. Når de løsner, gjennomgår altså planten en form for vegetativ formering.
Forfattere
Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tage ThorstensenSammendrag
Webinar for Gartnerhallen om vårt arbeid med utvikling av biologiske plantevernmidler og styrking av plantenes naturlige immunforsvar mot soppsykdommer, som et kjemikaliefritt alternativ i grøntproduksjonen.
Forfattere
Kristin Marie Sørheim Juni Rosann E. Johanssen Steffen Adler Bjørn Steinar Skarbø Yanran Cao Oscar Hovde Berntsen Vegard FlovikSammendrag
I økologisk melkeproduksjon er det et mål å la dyra utøve mest mulig artsspesifikk og naturlig atferd, å gjøre seg mest mulig bruk av lokalt produsert fôr og ha en høy andel grovfôr og beite. Det er et krav at kalven skal kunne die i minst tre døgn og få naturlig melk i minst tre måneder. Ved å la ku og kalv beite sammen i lenger tid, vil en i større grad oppfylle dyras naturlige atferdsbehov. Det kan være mulig å høste en større del av fôret direkte gjennom beiting, og det kan være potensiale for mindre arbeidsforbruk og bedre tilvekst hos kalvene. Samtidig er det sannsynlig at levert melkemengde blir mindre når kalven har fri tilgang til melk fra mora sammenlignet med et driftsopplegg der kalven får tildelt anbefalte melkemengder fra automat eller røkter. Vi har gjennomført litteraturgjennomgang og intervjuer og forsøk på en gård i Rennebu for å skaffe mer kunnskap om fordeler og ulemper ved å ha ku og kalv lenger sammen i melkeproduksjonen og mer i tråd med økologiske prinsipper. Det er noen få bønder i Norge som har prøvd sambeiting mellom melkeku og kalv og er veldig fornøyde, men det er også innvendinger. Barrierene som nevnes er økonomisk tap fra redusert levert melkemengde, økte investeringskostnader for å legge til rette for ku-kalv-samvær og opplevelsen av stress hos dyra ved senere separasjon. Bønder har veldig ulikt syn på et slikt driftsopplegg, både om det bedrer dyrevelferden og om det er praktisk gjennomførbart og økonomisk forsvarlig. De bøndene som har prøvd å ha ku og kalv sammen er stort sett positive. De mener det gir fordeler som god helse og tilvekst hos kalven, mindre arbeid med kalvestellet og at det er mer i tråd med deres eget verdigrunnlag og forbrukernes forventninger. Vårt forsøk med melkeku og kalv sammen på beite viser også god tilvekst og god helse hos kalvene. Dyra får stor mulighet til å utøve naturlig atferd i den tida de går sammen. Vi har utarbeidet forslag til løsninger i eksisterende fjøs, som vi mener gir god dyrevelferd og god logistikk både i eksisterende løsdriftsfjøs og ved ombygging av båsfjøs. Kostnadsoverslag viser at det er mulig å holde investeringskostnadene relativt lave og med stor egeninnsats hvis ønskelig. I vårt forsøk fant vi likevel at for denne bonden ville det vært et økonomisk tap på rundt 150 000 kr/år om det skulle tilrettelegges for 20 kyr som går sammen med kalven i 6-8 uker på beite, sammenligna med å ta fra kalven like etter fødsel og fôre den opp på naturlig melk, slik vi gjorde i forsøket. Kostnaden er knyttet til investeringer i fjøs, investeringer på beite og tapt melkeleveranse.Problem med nedgiing og påfølgende problemer med jurhelse når kalven går lenge og dier, kan være en utfordring, og bønder opplever det som ekstra stress for dyra når kalven skilles fra når den er blitt flere uker gammel. Problem med nedgiing var også tydelig i vårt forsøk og særlig for førstegangskalvere. Vi tror at med en bedre tilrettelegging for at kalven kan følge kua inn til – eller i synsavstand fra – melkestall eller robot, vil nedgiinga kunne påvirkes positivt. Det kan også være fordelaktig at kua er vant med steder og rutiner inkludert melkingsrutiner før kalving, slik at det ikke blir så mye nytt samtidig. Vi vet ikke nok om langsiktig effekt for dyra og bonden i slike driftsopplegg. Det er fortsatt behov for mer kunnskap og rådgivning for å finne gode, praktiske og rimelige fjøsløsninger og de beste metodene for separasjon. Dette vil trolig måtte variere fra gård til gård, ut fra bondens egen motivasjon og verdigrunnlag, fjøsbygning og tilgang til uteareal og beite. Det synes som om tidlig separasjon, kanskje umiddelbart fra fødsel, og opplæring i melkefôring fra automat, eller å lakalven gå sammen med mora til den avvennes, er det som er mest gjennomførbart og gir minst stress og best dyrevelferd totalt sett. Sein avvenning og separasjon kan da foregå gradvis med nose flap, fenceline og/eller mindre tid sammen for å redusere stress.Vi har også sett at digital overvåking av atferd kan la seg gjennomføre, for eksempel via GPSposisjoner og akselerometerdata. For eksempel er det lovende resultater fra vårt forsøk når det gjelder å påvise diing som atferd. Dette vil være viktig og arbeidsbesparende for bonden og hjelpe til å sikre dyrevelferden i beitesystemer der ku og kalv går sammen. Øyeblikkelig varsling om dyret ikke beveger seg er viktig for å oppdage syke dyr, skader eller andre forhold som krever tiltak. Samfunnet etterspør dokumentasjon på god dyrevelferd, og vi har undersøkt om kortisolmålinger i hår kan si noe om kronisk stress hos ku og kalv ved ulike systemer for separasjon og avvenning og ved tegn til nedsatt helsetilstand. Våre funn ga ingen indikasjon på at kalvene og kyrne blir varig utsatt for stress ved ulike separasjonsmetoder. Men kalver som viste tegn til diaré eller luftveisproblemer eller leddbetennelse, selv om symptomene ikke var alvorlige, hadde høyere kortisolinnhold i håret. Dette er en indikasjon på et høyere stressnivå enn normalt over lengre tid. Metoden med kortisolmåling i hår er enkel å gjennomføre selv om analysekostnaden foreløpig er noe høy. Vi mener metoden kan videreutvikles og bli en av flere som bidrar til å dokumentere god dyrevelferd. Det pågår for tiden flere forskningsprosjekter som vil belyse ulike forhold ved å ha ku og kalv sammen i melkeproduksjonen, herunder langtidseffekter og bondeøkonomi og mer omfattende analyser av atferd. Resultater vil bli publisert fortløpende og resultater fra Kalvelykke-prosjektet vil bli innarbeidet og publisert der det er relevant.
Sammendrag
Det er allerede noen firmaer som dyrker larver som kan brukes til gjødsel. Nå forsøker forskere å finne metoder som skal gjøre bruk av larver til gjødsel mer populært.
Sammendrag
Insektlarver er proteinrike og kan derfor vera ein viktig del av regjeringas satsing på berekraftig fôr. Ved å ta i bruk avfallet som ein ny ressurs, kan produksjon av insektlarvar faktisk vere godt for både jorda, dyra og sirkulærøkonomien.