Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Prosjektet er finansiert av Mattilsynet og arbeidet er utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Prosjektets hovedfunksjon er et beredskapslager av feller og luktstoffer som kan benyttes for overvåking ved introduksjon av skadeinsekter i skog. I hovedsak fokuserer prosjektet på Anoplophora- og Agrilus-arter, men andre skadeinsekter inkludert på EPPOs liste over karanteneskadegjørere er også inkludert. I 2022, ved hjelp av fangstmetodikk som ble etablert i 2021, ble fangsteffektiviteten til fire attraktanter testet ved to lokaliteter. Ingen karanteneskadegjørere ble fanget.
Forfattere
Håvard EikemoSammendrag
Potetkreft er en fryktet sykdom i potetdyrkingen, siden den kan føre til totalt avlingstap hvis den ikke bekjempes. Den har ikke vært påvist i Norge siden 1994, men økende forekomster i Sverige og Danmark de siste årene har gjort sjukdommen mer aktuell. Utbruddene i Sverige og Danmark har også vært forårsaket av raser som kan angripe mange av de vanligste potetsortene i Norge. Formålet med dette OK-programmet er å sjekke tilstedeværelse av potetkreft i Norge, samt teste metodikken rundt visuell påvisning og molekylær testing for potetkreft. Selv om man regner potetkreft som ikke forekommende i Norge er det viktig å gjennomføre denne typen undersøkelser for å få dokumentert statusen. Totalt ble 345 prøver vurdert i 2022, og alle var negative ved visuell bedømmelse. Det ble heller ikke funnet noe mistenkelig som førte til at prøvene burde kontrolleres ved PCR. Av de 345 prøvene ble 50 prøver tilfeldig valgt ut for testing ved hjelp av PCR, og også disse var negative. Resultatene fra 2022 viser at status for potetkreft i Norge i henhold til ISPM 8 er å anse som «Absent: pest no longer present».
Sammendrag
Lys ringråte på potet, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus), har gjort mye skade i norsk potetproduksjon siden første påvisning i landet i 1964. Den er også grunnen til at man ikke kan eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har tidligere ( før 1980) flere ganger uten hell forsøkt å utrydde sykdommen fra flere deler av landet. Dette fordi mangelen på en påvisningsmetode med tilstrekkelig sensitivitet den gangen gjorde det vanskelig å skaffe de nødvendige mengder sykdomsfrie settepoteter til utskiftingen. Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og senere blir det en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år betydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. Det ble i 2022 mottatt 345 potetprøver for testing. Bakterien som forårsaker mørk ringråte ble ikke påvist i noen av prøvene. Bakterien som forårsaker lys ringråte ble påvist i to prøver fra to ulike dyrkere. Resultatene fra 2022 viser at status for lys ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: present, not widely distributed and under official control Resultatene fra 2022 viser at status for mørk ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: absent, pest not recorded
Sammendrag
Tomat er følsom for mange virus og viroider, men det har likevel ikke vært vanlig å finne virus og viroider i norske tomatveksthus de siste ti-årene. Det har nå dukket opp et nytt virus i tomat i Europa som vekker stor bekymring. Det er tomatbrunflekkvirus (tomato brown rugose fruit virus, ToBRFV). Mattilsynet gjennomførte derfor i 2021 og 2022 et kartleggingsprogram for ToBRFV i samarbeid med NIBIO. I 2021, ble det samlet inn 394 prøver (som representerte 3940 individuelle planter) fra i alt 17 gartnerier, hovedsakelig fra Rogaland. Det ble i 2022 samlet inn 150 prøver (som representerte 3000 individuelle planter) fra i alt 7 småplante tomatgartnerier. Det ble ikke påvist ToBRFV i noen av prøvene. Det ble imidlertid funnet ToBRFV i en prøve som ble sendt inn til Planteklinikken fra et mindre gartneri i Vestfold på forsommeren 2021.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
NIBIO overvåker jordbrukslandskapet gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q)». Basert på 3Q-registreringene rapporterer NIBIO indikatorer for arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, og tilgjengelighet i jordbrukslandskapet.
Forfattere
Randi Bolli Ingunn H. Gudmundsdottir Monsås Maren Kolltveit Bakkebø Roman Florinski Kari StuvesethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simeon Rossmann Juliana Perminow Brita Toppe May Bente Brurberg Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Xylella fastidiosa er en planteskadegjører som kan forårsake visnesyke i mange planteslag, bl.a. prunus og en lang rekke løvtrær og grøntanleggsplanter. Denne alvorlige planteskadegjøreren er aldri funnet i Norge, men er de siste årene påvist i andre europeiske land, bl.a. er det et stort utbrudd i olivenplantinger i Sør-Italia. Det er hvert år betydelig import av vertsplanter fra land hvor sykdommen er blitt påvist. I sesong 2022 mottok NIBIO 198 prøver av minst 33 forskjellige vertsplanter. Det ble ikke påvist smitte av Xylella fastidiosa i noen av prøvene.
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
Formålet med kartleggingsprogrammet «Skadegjørere i potet» er å få kunnskap om status med hensyn til forekomst av planteskadegjørerne lys ringråte (Clavibacter michigaensis spp.), mørk ringråte (Rastonia solancearum), rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax samt potetkreft (Synchytrium endobioticum) i norsk produksjon av mat- og industripotet. Denne rapporten omhandler status for rotgallnematodene M. chitwoodi og M. fallax. Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er en stor gruppe obligate planteparasittære nematoder som finnes over hele verden. Skadene etter rotgallnematoder forringer både kvalitet og avling, og gir store avlingstap på verdensbasis. M. chitwoodi og M. fallax har mange vertsplanter, og er vanskelige å bekjempe dersom de etablerer seg. Derfor ansees disse artene som alvorlige planteskadegjørere, og som en trussel mot europeisk potet- og gulrotproduksjon. Både M. chitwoodi og M. fallax er påvist i Europa i begrenset omfang. Begge artene er de senere årene funnet i Sverige. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge, men det er risiko for at begge artene kan etablere seg, og dermed gjøre omfattende skade i norsk potet- og gulrotproduksjon.De fire siste årene har NIBIO analysert 1383 prøver av mat- og industripotet, derav 345 prøver i 2022. I 2019 ble det også tatt ut 70 prøver fra settepotetproduksjon. Det er ikke påvist M. chitwoodi og M. fallax i prøvene som er tatt ut i perioden 2019-2022. Resultatene fra kartleggingen i Norge i perioden 2019-2022 for Meloidogyne fallax og Meloidogyne chitwoodi iht. Til ISPM 8 er å anse som «absent, pest not recorded».
Sammendrag
Brown rot fungi are a marvel and an enigma of Nature. They are capable of depolymerizing holocellulose within wood cell walls without significantly ineralizing lignin. The exact details behind this feat remain unknown, but a staggered mechanism has been identified: 1) an initial step characterized by oxidative degradation of the wood cell wall biopolymers and hypothesized to involve transport of Fe3+ chelated by oxalate into the cell wall, and 2) a second degradation step dominated by hydrolytic enzymes, primarily endoglucanase activity. We subjected spruce wood (Picea abies) to Rhodonia placenta and isolated xylem tissue in the initial stage of degradation. Confocal Raman microscopy revealed oxalate accumulation in the secondary cell wall of a tracheid having fungal hyphae within the lumen. This observation is the first in situ verification of oxalate accumulation within the cell wall during the first step of brown rot degradation.
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag