Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen i fôrvekster er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i fôrvekster er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving, der de samme oppgavene gjentas fra år til år. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Utlegging av forsøk, feltnotater i vekstsesongen og høsting av forsøkene gjennomføres i stor grad på Planteforsks resultatenheter, men det legges også en del felt i forsøksringer på Sør-Østlandet. All datainnlesing og resultatberegning foregår ved Apelsvoll forskingssenter. Siden dette er en kontinuerlig prøving, vil nye sorter komme med i prøving hvert år, og sorter som er ferdig prøvd, vil gå ut av prøvingen. Dette gjør at alle forsøksfelt har med sorter som har kommet med i prøvingen til ulik tid. I denne utredningen er kun sorter som er ferdig testet tatt med. I 2000 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, rødkløver og italiensk raigras som var ferdig testet. I timotei ble feltene anlagt 1995 og 1997. Engsvingel/raisvingel ble anlagt i 1996 og 1997, og rødkløver ble anlagt både i 1994, 1995, 1996 og 1997, på grunn av stor utgang i 95 og 96. Italiensk raigras ble anlagt i 1996, 1997, 1999 og 2000. I alt 25 sorter var ferdig testet og av disse er kun 6 anbefalt godkjent, (1 raisvingel og 5 rødkløver).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av gras til grøntanlegg er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk`s enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). På hvert sted legges ut et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg legges det på Kvithamar ut et green-forsøk med ekstra hyppig og kort klipping. Igangværende forsøksserie startet opp i 1999 med nyanlegg av plen og grasbakke. Sortene som er med i prøvingen vil være ferdig testet i 2002. Det presenteres her kun resultater fra 1. green-, plen- og grasbakkeår. Resultatene fra så-året er tidligere presentert for Landbrukstilsynet (sortseiere) og internt i Planteforsk. Med i prøvingen er det sorter innen artene: Fleråring (engelsk) raigras, stivsvingel, sølvbunke, engkvein, rødsvingel og engrapp, totalt 52 stk..
Forfattere
Kåre HobbelstadSammendrag
Resultater fra Landsskogtakseringens 7. omdrev viser at det er ca. 8 m3 per ha med dødt trevirke i Norges skoger. Dette er høyere enn i våre naboland Sverige og Finland. Resultatkontrollen i 1998 og 1999 viser at arealet som forynges naturlig og ved planting holder seg relativt stabilt sammenliknet med årene før. Arealet avvirket med snauhogst er imidlertid gått ned i 1998 og 1999 sammenliknet med tallene for 1997.Emneord Resultatkontroll, Dødt virke, Foryngelse, Skogseksjonen
Forfattere
G.H. Ludvigsen Olav LodeSammendrag
In this paper the results from 12 locations concerning streams and rivers are presented from the years 1995-1999. During this period 851 samples have been collected giving the result that 63% contained pesticide residues. Of a number of 53 substances have 33 pesticides been detected in surface water.Of these, 21 were herbicides, 8 fungicides and 5 insecticides. A number og 13 different pesticides were detected in concentrations, supposed to have environmental impact on algae, daphnia or other aquatic species. The different pesticides showed very different pattern according to the frequency and concentrations that were measured.
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
R Langohr Tore SveistrupSammendrag
Loess soils have been studied under different landscape position and different landuse. . Special attention was paied to:pedality dynamics, clay-humus migration, traces of relict frost cracks and earth hummocks, calcified roots from the Ice Age.
Forfattere
Espen Haugland M. TawfiqSammendrag
Competition between established Dactylis glomerata or Festuca pratensis/Taraxacum officinale swards and seedlings of Trifolium pratense was studied under field conditions in Norway. Root competition from the Festuca pratensis/Taraxacum officinale sward was significantly greater than that from a Dactylis glomerata sward. The balance in root and shoot competition varied between experimental years because of variation in environmental conditions. In the first experimental year root competition had a greater effect on seedling dry weight than shoot competition, while the opposite was found in the second year. However, both root and shoot competition (full competition) in comparison with no competition gave proportionally the same effects in both years, indicating that an alleviation in root competition will be followed by intensified shoot competition. An increasing effect of shoot competition with time on plant dry weight was found. In a second experiment, seedlings of Lolium perenne and Trifolium pratense produced the highest plant dry weights in competition with an established Phleum pratense sward, followed by seedlings of Poa pratensis, Phleum pratense and Trifolium repens in decreasing order. However, no interactions between seedling species and competition treatments were found, indicating no differences in sensitivity between seedling species to competition from the established grass sward. The results are discussed in the context of renovating grassland by direct drilling.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Rosenrot (Rhodiola rosea spp. rosea L.) er viltvoksende over det meste av Norge. Den har minst tretti andre navn på norsk, og har i eldre tid vært brukt til mat og fôr. Den har blitt tillagt mange forskjellige medisinske egenskaper, men det er først etter 1990 at disse egenskapene har fått større oppmerksomhet i den vestlige verden. Ved Planteforsk Kise har en begynt med dyrkingsforsøk, og i Sverige er det en foredlingsbedrift som selger "Arktisk rot" med egenskaper som synes å være minst like positive som de en finner hos ginseng. Rosenrot er av interesse for parfymeindustrien, og den fungerer også som en sterk antioksidant. I denne litteraturoversikten finnes både en beskrivelse av planten og en kort omtale av innholdsstoffene. Det er vist til mulige bruksområder, og det er tatt med resultat og erfaringer fra dyrking av rosenrot under nordiske forhold.
Forfattere
Birger VenneslandSammendrag
The connection between rural economic development policy and forest policy in Norway during the past decades is discussed. Because of this connection it is debatable whether it is reasonable to maintain a strong focus on timber supply in Norwegian forest policy in the future. By analyzing studies related to forestry in the context of rural development, the lack of combined rural development research and forestry research is shown. It is argued that rural policy/research and forest policy/research should be combined in the future regarding topics related to forestry in the field of rural development.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag