Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultater fra et to årig beiteforsøk med ulike saueraser i gjengroende kulturlandskap på Helgelandskysten i Nordland. Et av målene med forsøkene var å sammenligne tilveksten hos lam av spæl, steigar og gammel norsk spæl ("villsau")ved beiting på gjengroende kulturmark. Hver sauerase ble satt ut på to ulike beiteområder, levendevekt ble registrert ved beitestart og flere ganger i løpet av beiteperioden og tilveksten på dyrene ble beregnet. I tillegg ble ddet foretatt botaniske registreringer ved beitestart og mot beiteslutt.Beitepresset ble vurdert fort løpende gjennom beiteperiodene og justert for å sikre dyrenes næringstilgang og samtidig oppnå ønsket effekt av beitingen på vegetasjonen.

Sammendrag

This article lists one new Puccinia species and six otherwise noteworthy Iranian rusts fungi (Uredinales) on Poaceae.  New to science is Puccinia ariorum sp. nov.,  a species with verrucose teliospores on Bromus danthoniae. Puccinia australis on Cleistogenes serotina, P. fragosoana on Imperata cylindrica, Uromyces ferganensis on Stipa caucasica and S. holosericea, and U. setariae-italicae on  Panicum sp. and Setaria glaluca are reported for the first time for Iran.  Puccinia stipae var. stipina was found for the first time on telial host (S.  pennata subsp. zalesskii and S. holosericea) in Iran. Finally, a very rare species, P. schoenanthi, was found on Cymbopogon olivieri in southern Iran. All specimens are described in detail and some are documented with microphotographs.

Sammendrag

Nineteen rust species from the following countries Australia, Canada, Etiopia, Iran, Kenya, Malaysia, Turkmenistan, U.S.A., Venezuela, Virgin Island, Zambia and Zimbabwe are reported. A new form species, Aecidium discopodii on Discopodium eremanthum, is described from Kenya. Rust species new to the cuntries, new hosts for the rust species or new to the rust species in the countries are pointed out.

Sammendrag

Publikasjonen inneheld samandragsartiklar frå avsluttingsseminaret for det stratgiske instituttprogrammet "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel". Følgjande emne er presentert:1) Gjødslingsvekster som nitrogenkilde ved dyrking av grønnsaker, 2) Oppsummering av erfaringene med bruk av underkulturer og med bruk av planteavklipp som dekkemateriale ved grønnsakdyrking på Kise 1998-2002, 3) Helhetlige metoder for kontroll av ugras og skadedyr i radkulturer ved hjelp av underkultur og plantavklipp, 4) Forgrøder og organiske gjødselslag som næringskilde til korn, 5) Ettervirkning av frøeng i økologiske omløp, 6) Fosfor- og kaliumeffektivitet i bygg og vårhvete: Forskjeller mellom eldre og nyere sorter, 7) Avlingar og jordeigenskapar gjennom seks års økologisk drift i dyrkingssystema på Planteforsk Landvik, Østre Voll, NLH og Planteforsk Kvithamar, 8) Forsøk med  økologisk plantedyrking uten husdyr i Danmark, 9) Kvalitetsdyrking av økologisk vårhvete etter kløverrik eng i Sverige, 10) Finske forsøk med næringsforsyning i økologiske dyringssystem med lite eller ingen tilførsel av husdyrgjødsel.

Sammendrag

våren 1996 og 1997 beitet tre grupper med reindsyr på uhøstet innmark i 3,5 uke. Reinen hadde ulik kropssammensetning ved beitestart (avmagret eller velfødd). Beitene hadde høyt innhold av protein og reinen som var avmagret hadde en signifikant økning av  kroppsmassen. gjennomsnittlig slakteprosent økte fra 48 til 51% i alle dyregruppene. Vomvekta som prosent av kroppsvekta ble redusert i løpet av beiteperioden i alle gruppene, mest hos de avmagrede reinsdyra. Nyre- og margfett avtok i dyra gjennom beiteperiodene, mens muskelmassen og slaktevekta økte. Energien i beiteplantene og fettlagrene i reinsdyra ser ut til å ha bidratt til muskelveksten. 

Sammendrag

Med bakgrunn i at store landbruksarealer i kyststrøk av Nord-Norge har blitt liggende uhøstet og utsatt for gjengroing de siste tiårene, er muligheten for å benytte disse arealene som vårbeiter for reinsdyr vurdert. Gjennom beiteforsøk er både beitevalget og fôropptaket til reinsdyra kartlagt. I tillegg er det gjennomført målinger av tilvekst på reinen gjennom beiteperioden. Effekten av beitingen på plantene og plantesammensetningen i enga er vurdert. Disse kontrollerte beiteforsøkene er de første som har vært gjennomført med reinsdyr på innmark i Norge. Doktorgradsarbeidet viser at reinen er i stand til å utnytte uhøstede innmarksarealer effektivt i vårperioden. Beiteplantene var lettfordøyelige og næringsinnholdet i plantene var høyt. Uhøstet innmark er en ubenyttet naturressurs og kan derfor benyttes som beredskapsarealer for reinsdyr i vårperioden i år med mye snø eller år der snøsmeltingen i fjellet er forsinket. En positiv sideeffekt med beitingen er at reinsdyra bidrar til å hindre at arealene gror igjen, og dermed opprettholder det åpne kulturlandskapet.     

Sammendrag

28 arter av midd i underfamilien Amblyseiinae ble innsamlet av Edland i perioden 1984-1996 i en omfattende undersøkelse av rovmidd i Norge. Fire nye arter er beskrevet og illustrert. Bestemmelsesnøkler finnes for hver slekt som har mer enn en art. Frekvensen av hver art på vertplantene de er funnet på er angitt i tabellform.

Sammendrag

Rosenrot er en vanlig plante i Norge, men det er lite kjent at denne planten kan være et alternativ til ginseng. Planten vokser godt i kjølig klima med høg luftfuktighet, og synes ikke å trives i land med høge sommertemperaturer. Formeringen kan foregå med frø eller med stiklinger. Ved Planteforsk Kise er det samlet rosenrot fra 90 steder i Norge. Enkeltplantene er formert ved kloning, og utplantet for vekst på friland i tre år. De skal da analyseres, og de beste klonene vil da bli utvalgt og formert for produksjon.

Sammendrag

Litteraturoversikten omfatter for det meste resultat fra norske og nordiske forsøk med gjødsling til blomkål. Det er vist til undersøkelser som er utført med N, P og K-mengder, gjødseltyper og gjødselfordeling, og hvordan tilførselen har påvirket konsentrasjonen i plantene, avlingen, kvaliteten og lagringsevnen. Det er også tatt med en kort oversikt over virkninger av mikronæringsstoff, svovel og kalsium. Til slutt er det gjort en vurdering av situasjonen, og påpekt problemstillinger som kan gi grunnlag for framtidig forsking på gjødsling til blomkål.

Sammendrag

Fruktròte er eit av dei viktigaste kvalitetsproblema i søtkirsebærdyrkinga. Dette gjeld både før og etter hausting. Ròtesoppar reduserer avlinga på trea og avgrensar lagringsevna til fruktene. Føremålet med dette arbeidet har vore å kartleggja smittekjelder til ròtesoppane og å undersøkja korleis dyrkingstekniske tiltak i frukthagane påverka mengd ròtning ved hausting og lagring og soleis betra kontrollen av ròtesoppane. Plastdekking før hausting kan påverka ròtning av di plastdekket er ugjennomtrengeleg for vatn. Forsøk med plastdekking 3-4 veker før hausting synte at fruktene hadde fullgod fruktkvalitet og om lag 25 % redusert fruktròte ved hausting.  Ulike dekkesystem påverka mikroklimaet i trea ulikt. Forsøk synte at dekking ved nedbør var eit fullgodt alternativ til om lag 6 sprøytingar med soppmiddel frå bløming til hausting og reduserte fruktròte ved hausting med 13% i høve til udekka. Dekking 5-6 veker før hausting som alternativ til 1-2 sprøytingar reduserte fruktròte ved hausting med 14% i høve til udekka. Plastdekking nær hausting og tidlegare i fruktutviklinga kan altså nyttast både som alternativ og supplement til sprøyting med soppmiddel. Det er vanleg at søtkirsebærfrukter aborterer tidleg i fruktutviklinga. Aborterte frukter har eit svekka vev som lett vert angripe av ròtesoppar. Etter inkubering var det om lag 47% meir fruktròte på aborterte frukter i høve til på velutvikla frukter. Aborterte frukter var til stades i trea frå om lag 3 veker etter full blom til hausting og bør anten fjernast eller mengda bør reduserast ved hjelp av dyrkingstekniske faktorar. Mumifiserte frukter saman med visne bukettgreiner vert rekna for å vera dei viktigaste smittekjeldene for M. laxa om våren. Smitte frå desse var også til stades fram mot hausting. Forsøk synte at smitte i mumiar kunne overleva i fleire år. Smitte frå infiserte blomar var tilstades fram mot hausting og kunne vera ein alternativ overvintringsstad. Det er viktig å fjerna slike smittekjelder. Mikrosprekker i søtkirsebærkutikula kan fremja ròte etter hausting. Dess meir mikrosprekker i fruktoverflata dess meir ròte vart funne ved smitting med ròtesoppane B. cinerea og M. laxa. Frukter med mykje sprekker i fruktkutikula hadde 35% meir ròte enn frukter utan smitte etter inokulering og inkubering. Mengd sprekker i kutikula kan reduserast ved jamn vasstilgong til trea.