Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2001

Forfattere

Sondre Skatter R.R. Archer

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Håkon Borch P. Kraft

Sammendrag

Målsjøen har hatt en negativ utvikling av vannkvaliteten siden 1970-tallet. Undersøkelser foretatt i 1999 viser en tydelig eutrofieringsprosess som har kommet relativt langt. Blant annet er det anaksiske forhold på bunnen i deler av året. Måleverdiene for sentrale parametere viser forurensning i klasse II og IV i SFTs klassifisring av miljøkvalitet i ferskvann. Dette kan medføre utlekking av fosfor fra bunnsedimentene og fare for en selvgjødslingsprosess som kan bli vanskelig å snu. Tilførselskilder er beregnet og viser at det må til tiltak både innen spredt avløp og landbruk. (Tiltakene er listet i kapittel 4.) Det bør være mulig å nå et belastningsnivå i forhold til Målsjøens resipientkapasitet slik at Målsjøen stabiliseres i mellom vannkvalitetsklasse I og II.

Forfattere

Håkon Borch P.I. Kraft

Sammendrag

Det har vært mistanke om negativ utvikling av vannkvaliteten i Hagatjern. Jordforsk har gjort en registrering av avløpssituasjonen i nedslagsfeltet og gjennomført resipientvurderinger og tilførselsberegninger med modellen GIS i avløp. Forurensningen fra spredt avløp til Hagatjern er påvisbar, men ikke problematisk i forhold til resipienten. Bunndyrsmaterialet fra utløpsbekken underbygger de kjemisk/fysiske parametere som viser at Hagatjern er en naturlig relativt rik kalksjø som er noe påvirket av næringssalter. For Hagatjern er hygiene og bakterielle forurensning den potensielt mest alvorlige virkningen av avløp fra spredt bebyggelse. Det anbefales å stille strenge krav ved oppgradering av sanitær standard i eksisterende bebyggelse.

Forfattere

Åsmund Asdal

Sammendrag

Artikkelen oppsummerer kort kunnskapsmessig status for resirkulering av organisk avfall til jordbruk og grøntanlegg i Norge. Det redegjøres for avsetningsmuligheter og aktuelle kvalitetskrav til avfallsprodukter for ulike bruksområder. Tiltak for økt resirkulering, deriblant behov for forskning og kunnskapsutvikling, skisseres.

Forfattere

Ketil Haarstad

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Trond Hofsvang

Sammendrag

Diazinon (Basudin 600 EW) er nå det eneste tillatte insektmidlet til bruk i gulrot mot gulrotflue. Men skal diazinon brukes, må dette bare skje i kombinasjon med gule limfeller for å registrere svermetid av gulrotflue. Gule limfeller kan også brukes til å undersøke om den økonomiske skadetreskelen for gulrotflua er overskredet. Under skadeterskelen er det ikke nødvendig å bruke kjemiske plantevernmidler mot gulrotflue. Den økonomiske skadeterskelen er 4-5 voksne fluer pr. felle pr. uke

Forfattere

Kim Johansen Børge Holen Joralf Paulsen Gesche Torp Varran

Sammendrag

I år 2000 ble det undersøkt for plantevernmiddelrester i 2969 prøver, derav var 101 prøver av matkorn. Totalt 164 ulike vareslag ble analyser for inntil 168 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 64 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 2,5 % av prøvene, hvorav 1,2 % var i norske prøver og 3,5 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for norske forbrukere.

Forfattere

Nina Heiberg R. Standal Roald Lunde

Sammendrag

Sortene Glen Moy, Tambar, Stiora, Hitra, Glen Ample og Algonquin har gitt størst avling. Glen Ample, Glen Moy, Stiora og Hitra har store bær, Tambar middels store bær og Algonquin små bær. Alle sortene er egnet til friskkonsum. Glen Ample, Glen Moy, Stiora, Hitra og Tambar er testet for syltetøykvalitet i samarbeid med Lerum Industrier, og kvaliteten er akseptabel.

Forfattere

Nina Heiberg R. Standal Roald Lunde

Sammendrag

Sortsomtale av bringebærsortene Glen Moy, Stiora, Hitra, Tambar, Glen Ample, Algonquin, Veten, Ida, Tea, Malahat, Kitsilano, Qualicum, Julia og Gaia.

Forfattere

Gunhild Børtnes E. Dagsrud

Sammendrag

I åra 2000 og 2001 vart det utført sortsprøvingar i kryddertimian, kryddersalvie, bergmynte og sitronmelisse  i samarbeid mellom prosjektet "Urteproduksjon i Vestfold og Telemark" og Planteforsk Kise. Det vart registrert avling og overvintring etter vinteren 2000-2001. Dessutan vart det utført analysar av eterisk olje i dei ulike sortane. Det vart også utført sensorisk analysar av farge, smak og lukt.