Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Ulike forsøk med Hussar (jodsulfuron) ble utført i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel og i gjenlegg av rødsvingel og sauesvingel. Hussar synes å være et lovende preparat mot markrapp og knereverumpe i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel. Tidlig sprøyting i frøåra kan være å foretrekke for å få god effekt på ugraset. Timotei og rødsvingel virket litt svakere overfor Hussar enn engrapp. I timotei og rødsvingel ga 20 g Hussar/dekar sprøytet tidlig størst avling og god markrappbekjemping. Timotei synes å tåle tilsetting av klebemiddel bedre enn rødsvingel. Klebemiddel bør ikke tilsettes i rødsvingel. I engrapp ga 30 g Hussar/dekar med klebemiddel størst avling. Effekten på ugraset varierte lite med de doser som var med i forsøkene. Forsøk i gjenlegg av rødsvingel viste at tidlig sprøyting med 20 g Hussar/dekar virket bra på knereverumpe. Mot tunrapp var det i feltene varierende og til dels dårlig effekt av Hussar. En trenger flere forsøk i de ulike kulturene for å kunne si noe sikkert om ugraseffekten og avlingsvirkningen til Hussar. Potteforsøk viste at Hussar var mer skånsom mot kulturplantene enn tilsvarende doser av et annet grasugrasmiddel - Atlantis (mesosulfuron-m + jodsulfuron). Hussar er foreløpig ikke godkjent til bruk i grasfrøavlen.
Sammendrag
During pre-industrial time the Fennoscandian boreal forests were influenced by several human activities. However, the degree and also type of utilisation varied spatially as well as temporally. Swedish studies of boreal forests show that pattern and traces of pre-industrial forest use are often found in nature reserves. In a Norwegian pilot study in 2002 in the rural borough of Lierne in eastern part of Nord-Trøndelag county, we identified several cultural modified trees. Scars originating from human activities in earlier times were identified as blazes marking boundaries and trails, girdling for forest cultivation and utilization of raw materials. Also local names of some forest areas describe specific historical land use practice as for example "Brenna" and "Storbrenna". The results of the pilot study are in other words in accordance with the Swedish studies, and show that also Norwegian old boreal forests can be defines as historical cultural landscapes.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.
Forfattere
Nils LexerødSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørn Høberg Dordi Kjersti Mogstad Eva Narten HøbergSammendrag
Inntil midt på 1990-tallet var det kun en håndfull birøktere i Nordland. Siden har antallet birøktere i fylket økt til ca 140 stk. Birøkterne i fylket har i overkant av 800 bikuber og er i all hovedsak etablert i løpet av de siste åtte år som et resultat av en effektiv kursvirksomhet. Resultatene er basert på spørreskjema til samtlige birøktere samt intervju av 18 spesielt utvalgte birøktere som har valgt å satse på birøkt som tilleggsnæring. Kvinneandelen blant nordlandsbirøkterne er 50% og gjennomsnittsalderen er 41,5 år. 70% har tilknytning til landbrukseiendom, noe som befester næringa som ei landbruksnæring. 48 av 130 birøktere besvarte spørreskjemaet. De hadde til sammen produsert 4,6 tonn honning på totalt 243 kuber i 2002. Dette tilsier 5 kuber per birøkter med en produksjon på 19,2 kg per kube. Dersom vi multipliserer produksjonen per kube med 800 som er estimert antall kuber i fylket, ble det i 2003 produsert 15,3 tonn honning i Nordland. Det er stor spredning i oppnådd resultat mellom birøktere, og honningutbyttet ligger så langt på et årlig gjennomsnitt per kube på ca. 13 kg fordelt på alle birøktere og år, se figur 1. De 18 som ble har valgt å satse på birøkt som tilleggsnæring som ble intervjuet hadde 16 produksjonsbifolk i 2003 med et resultat på 24 kg per kube i gjennomsnitt. Erfaringene er basert på for få år til at resultatene kan oppfattes som representative for honningutbyttet i Nordland. Så å si samtlige birøktere i fylket var nybegynnere da de startet sin birøkt. Det trengs mange år for å utvikle erfaring, kompetanse og driftstilpassinger slik at flere vil utvide virksomheten fra hobby til næring. Etter hvert vil honningutbytte øke i takt med kompetanse og erfaring. Det er et realistisk anslag å regne med et årlig gjennomsnittlig honningutbytte på 25 kg per kube som et gjennomsnitt for birøkterne i fylket fremover.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Datamateriale fra 21 sauebrukere med til sammen 17 "rovdyrsikre" gjerdeanlegg i Nord-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold inngår i studien. Flere typer elektriske gjerder er beskrevet og deres effekt overfor ulike rovviltarter, hjortevilt og friluftsliv. Videre er kostnader og driftsmessige konsekvenser for sauedrifta tatt med. Kartleggingen indikerer at rovdyrsikre gjerder er et godt forebyggende tiltak, selv om gjerdene ikke er 100 prosent rovdyrsikre. Et godt gjerdeanlegg setter imidlertid store krav til oppsett og tidkrevende vedlikehold.
Sammendrag
Planteforsk Tjøtta fagsenter har på oppdrag fra DN gjort en evaluering av ordningen med rovdyrsikre gjerder som forebyggende tiltak mot rovviltskader i Norge. Datamateriale fra 21 sauebrukere med til sammen 17 gjerdeanlegg i Nord-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold inngår i studien. Ulike gjerdetyper, deres effekt overfor ulike rovviltarter, hjortevilt og friluftsliv, samt tiltakets driftsmessige konsekvenser for sauedrifta er beskrevet. Kartleggingen indikerer at rovdyrsikre gjerder er et godt forebyggende tiltak, selv om gjerdene ikke er 100% rovviltsikre. Et velfungerende gjerdeanlegg setter imidlertid store krav til oppsett og vedlikehold, noe som er svært tidkrevende. Kritiske punkter er særlig spenningsfall grunnet vegetasjon, overhøyder på utsiden av gjerdet, for stor avstand mellom bakken og nederste tråd eller mellom de nederste trådene, og et svakt jordingsanlegg. Utformingen av gjerdene må tilpasses den enkelte rovviltart. Det anbefales at gjerdeapparatene har overvåkingsfunksjoner for utgående og inngående spenning, lagret energi og jordingsanlegg, som alle er koplet til en alarm. Planlagt skiftebeiting, beitekultiverende tiltak og et godt snyltebehandlingsregime er avgjørende for å oppnå tilfredsstillende tilvekst på lammene. De fylkesvise føringene for støtte til rovdyrsikre gjerder over ordningen ”forebyggende tiltak mot rovviltskader på bufe” bør samordnes.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Posteren omhandler resultater fra sortsforsøk i erter , amimnosyreanalyser på sortsmaterialet samt forsøk på erter med korn som støttevekst. Forsøkene viste at de nye ertesortene har bedre avling og plantehøyde sammenlignet med standardsorten Delta. Proteininnhold og aminosyresammensetning varierer mellom sortene. Resultater fra to år med korn som støttevekst i erter viser en liten øking i plantehøyde ved høsting, men en liten nedgang i avlingen av erter.To like og gode sesonger med støttevekstforsøk er ikke nok for å få testet effekten av støttevekstene , og forsøkene fortsetter.
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Artikkelen er et forsøk på å bevege seg inn i et landskap som i forbindelse med tverrvitenskapelighet er relativt nytt og uprøvd: det estetiske som en dimensjon i skog- og miljøforvaltningen i Norge. Jeg har gjort dette ved å trekke frem ulike fag med `det estetiske` som tema, men som i liten grad har vært diskutert i forhold til hverandre eller i konkrete forvaltningssituasjoner. Jeg har vist at det vil være vanskelig å identifisere allmenngyldige og objektive svar på hva estetikk i skog og landskap innbefatter. I moderne tid har det vært en `leting` etter objektive kriterier for `god smak` innenfor flere fag, som har vært viktige for spesifisering av flerbrukshensyn og generelle retningslinjer i skogforvaltningen. Denne positivistiske betraktningsmåten har gitt noen vanlige forvaltningsråd å følge: skogen skal ha et naturlig preg, den skal være variert, og den skal kunne innby til et mangfold av aktiviteter og opplevelser. Dette har opplagt medført et lavere konfliktnivå mellom befolkningen og skogbruksaktiviteter. På den annen side opplever mange forvaltere at de generelle retningslinjer er utilstrekkelige i `sin` skog. Denne distinksjonen mellom det generelle og det konkrete diskuteres inngående i artikkelen. Det er nesten alltid slik at løsninger knyttet til estetikk i skog, tar utgangspunkt i det konkrete. Det er i den enkelte skog, i en kjent natur-sosio-historisk kontekst, at det kreative og nyskapende konseptformulerende får utspille seg. Alle forvalterne rundt omkring i landet sitter på en verdifull erfaring og ressurs til hvordan gode skoger for befolkningen kan skapes. Forskning som gir grunnlag for generelle retningslinjer vil ikke kunne gi fullgode svar på hva som bør gjøres i den enkelte situasjon. En fremheving av eksemplet som et verdifullt bidrag til diskusjon knyttet til skogestetikk, vil motvirke den abstraksjonen og distansen som har foregått i tidligere forskning. Artikkelen viser med dette at forskning knyttet til estetikk kan i fremtiden erstattes av en mer situasjonsavhengig behandling. Landskapslaboratorium kan være et godt underlag for tverrvitenskapelige studier innen estetikk. Det er likevel vanskelig å arbeide tverrvitenskapelig, fordi hver og en disiplin opererer innenfor sine revirgrenser og sin forskningstradisjon. Det er derfor viktig å være klar over hva det vil si å arbeide tverrvitenskapelig. Artikkelen diskuterer noen aktuelle problemer knyttet til hvordan man kan arbeide tverrvitenskapelig og hvem tverrvitenskapelighet er egnet for. Dette handler i stor grad om hvilke spørsmål som stilles, og hvor stor erfaring forskeren har i sitt eget forskningshåndverk. Videre diskuterer artikkelen noen sentrale problemstillinger knyttet til design og planlegging av skog og landskap. Eksemplene som vises i landskapslaboratoriet, knyttet til utformingsprinsipper, kan inngå i en pedagogisk sammenheng der ulike disipliner kommer sammen og diskuterer det de ser. Dette kan både handle om hvorvidt det man ser er et godt eller dårlig eksempel, eller det kan være metodologiske diskusjoner av hvordan de ulike disiplinene har generert kunnskap av relevans for det man ser. Til sist kan man gjennomføre parallelle studier på samme areal i et landskapslaboratorium, og dermed standardisere konteksten, og gi et bedre grunnlag for å diskutere resultatene. I et landskapslaboratorium får det kreative spillerom, og man kan vise eksempler på hva som er mulig å skape med målrettet planlegging og design. Uansett, vil de prototypene man kommer frem til måtte tilpasses den sosiokulturelle og miljømessige situasjonen på stedet. For å få dette til vil skog- og miljøforvaltningen i fremtiden i større grad ta utgangspunkt i stedstilpassede løsninger. Metoder for å inkludere lokalbefolkning i slike beslutningsprosesser er høyaktuelle i dag, men er ikke viet mye plass i denne artikkelen.