Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Sammendrag

In the period from 2000 to 2002, studies on peppermint ( Mentha  piperita) herb and essential oil (EO) production have been conducted at Planteforsk, Apelsvoll Research Centre Div. Kise in Norway. The trials were aimed at finding the optimal harvest date and suitable drying methods to maximize EO yield and to obtain a desirable oil quality. Peppermint plants from the first production year (2000 and 2001) and the second production year (2002) were harvested during flowering at three developmental stages (early, full, and late bloom). Biomass and leaf production were recorded, and the water content of the plant material was detected after the application of different drying methods: instantaneous drying at 30, 50, and 70 °C and prewilting (ground drying) for 1 or 5 days followed by final drying at 30 °C. Finally, plant samples were transferred to The Plant Biocentre at NTNU, Trondheim, Norway, for hydrodistillation and gas chromatography-mass spectrometry (GC-MS) analyses of the EOs. Peppermint oil yield increased from early to full bloom and late bloom (average of all years and drying methods except for 50 and 70 °C: 2.95, 4.13 and 4.20 L/daa, respectively) as an effect of biomass production and leaf growth. The flavor-impact compounds, menthol and menthone, reached their optimum at full bloom (43-54 and 12-30%, respectively). Prewilting led to slight decreased EO levels after 1 day (7.7%) and 5 days of ground drying (1.5%) and no EO quality changes, compared to direct drying at 30 °C. The plant weight (H2O content) was drastically decreased to the average under 80 and 45% in all years, thus reducing the energy supply and costs for the necessary final drying step.

Sammendrag

Et prosjekt (2002-2005) har blant annet som mål å forbedre eksisterende sprøyteutstyr i jordbær. Væskefordeling, avsatt mengde og dråpedekkevne er estimert visuelt ved bruk av et overflatefluoriserende stoff, Lumogen. I tillegg er det brukt et fluorescerende stoff, Fluorescein, for måling av væskekonsentrasjon og mengdeanalyse ved hjelp av et fluorometer. Væskemengden økte i løpet av sesongen tilnærmet proporsjonalt med bladmassen. Det ble brukt tre dyser per rad ved første og andre sprøytetidspunkt og fem dyser per rad ved siste tidspunkt. Den eksisterende LTI-bommen viste bedre resultater i 2004 enn i 2003, mens Klip Klap sprøyten viste noe under gjennomsnittet. Dyser med en toppvinkel på 65 og 800 ved 0,5 MPa og 100 til 200 mm avstand til de nærmeste bladene viste gjennomgående gode resultater, spesielt med tanke på analysert avsatt mengde. Bruk av AI (Air Injection)- og DG (Drift Guard) dyser gav et gjennomsnittlig visuelt resultat, men en lavere analysert avsetning. Slike dyser kan likevel være aktuelle å kombinere, der en er ekstra utsatt for avdrift av væske. Prosjektet fortsetter ut 2005.

Sammendrag

Det ble gjennomført en undersøkelse i 2004 av innholdet av plantenæringsstoffer i husdyrgjødsel fra bruk i Øst-Finnmark. Resultatet viser et lavere innhold av plantenæringsstoffer sammenlignet med normtall som er brukt i gjødselplanprogram.

Sammendrag

Næringsmangel kan føra til redusert vekst og dårlegare vinterherding, prydverdi og motstandskraft mot ulike skadegjerarar. Ofte er ikkje grunngjødsling nok til å få fram fine tre. Då må ein inn med supplerande gjødsling med ulike næringsstoff. På grunn av vokslag på eldre nåler, vert effektivt opptak av bladgjødsel hindra. Generelt bør difor alle former for bladgjødsling gjennomførast om våren i strekkingsperioden til dei nye skota. I denne perioden er skota mjuke og svært utsette for skade, så ein må vera varsam. I denne artikkelen vert det gitt ei tilråding om grunngjødsling og sett fokusert på symptom på ulike mangelsjukdomar og dei tiltaka som vert tilrådde av Pyntegrøntringen.

Sammendrag

Surface liming as a means for controlling the soil reaction in established leys was investigated in a series of 4-year field trials. Application of 625, 1250, 2500 or 5000 kg CaO equivalents/ha in spring of the first year caused an immediate rise in pH in the top 0"25 mm of the soil. The rate and range of the response below 25 mm was related to the precipitation at the experimental sites. Lime-induced changes in pH were not dependent on the initial level of soil reaction, whereas the positive response in grass production was greater and more immediate at sites where pH was below 5.3 rather than above. The increases in yields of macro elements were, in most instances, relatively lower than the increases in dry matter (DM) yields. Important exceptions here were the yields of Ca in all cuts and P in the second cuts, and the yields of Mg when dolomite rather than limestone was applied. The concentration of Ca in the herbage was positively a.ected by liming according to ruminant needs. The same holds for the concentration of Mg when granulated or coarse dolomite was applied. Liming lowered herbage uptake of Mn, Co and Zn, whereas Mo uptake was increased. There appeared to be no consistent relationship between liming and the plant uptake of Fe and Cu. Dependent on the initial conditions, liming might both improve and worsen the trace element status of harvested herbage with respect to the demands of ruminant animals. It is concluded that frequent surface liming at low rates might be an appropriate strategy for adjusting the soil pH in semi-permanent and permanent pastures.

Sammendrag

Urtedyrkarar skal snart ut å tinga frø for neste sesong, men mykje urtefrø vert framleis selt utan sortsnamn. Då kan ein ha flaks å få noko som er bra, eller du kan få noko som overhode ikkje passar i vårt klima og som ikkje smakar godt. Etter fleire års prøving kan vi no tilrå gode sortar av ein del urter.

Sammendrag

Artikkelen omhandler resultater fra to økologiske sortsfelt i jordbær; Ved Planteforsk Sæter, Kvikne og ved Planteforsk Kise, Nes på Hedmark. Avlingsresultater presenteres for to år.

Sammendrag

Planteforsk Kise leder prosjektet "Studier av remonterende jordbærsorter for utvidet sesong og økte avlinger". Prosjektet startet i 2004 og skal avsluttes i 2007. Planteforsk er ansvarlig for prosjektet, med Universitetet for miljø- og biovitenskap som samarbeidspartner. Hensikten er å frembringe ny og grunnleggende kunnskap om bruk av remonterende (flergangsbærende) jordbærsorter hos oss, og å utvikle dyrkingsteknikker som forventes å gi grunnlag for en økt og mer forutsigbar produksjon av kvalitetsbær fra mai til september.