Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Authors
Tor Håkon SivertsenAbstract
Noen ideer for klassifisering av meteorologiske og klimatiske fenomener blir diskutert. En eksplisitt fortolkning av vitenskaplig metode settes opp og et dokumentasjonssystem for meteorologiske parametere settes opp i samsvar med dette. Systemene BUFR og GRIP for utveksling av meteorologiske data diskuteres. Det knappe budskap er:"En revisjon av meta data delen av disse systemer burde vurderes.
Authors
Jukka Kettunen Sverre Kobro Petri MartikainenAbstract
Thrips were collected from dead aspens (Populus tremula) using trunk-window traps at two forest areas in Eastern Finland during 2001 and 2002. We collected 156 individuals of 23 species (15 Terebrantia; 8 Tubulifera). Four of the species " all Tubulifera " were previously unknown from Finland, and two unknown from Fennoscandia, indicating that the thrips fauna of this area is poorly known. Three of these species, Hoplothrips carpathicus Pelikán, Liophloeothrips glaber Priesner and L. hungaricus (Priesner) are fungivores,while Lispothrips crassipes (Jablonowski) is an arboreal herbivore. The species assemblages of the study areas are compared and a list presented of all species collected.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
K.R. RobertsenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
K.R. RobertsenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
P.I. KraftAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Ove BergersenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Trygve S. AamlidAbstract
Tidligere norske forsøk har vist at frøplanter av engsvingel og rødsvingel trenger opp til 16 uker ved låg temperatur / kort daglengde for å blomstre og produsere frø. Målet med dette forsøket var å undersøke om dette ekstreme induksjonkravet også gjelder for modne (eldre) planter av de to artene. Sommeren 2002 ble det produsert frø av to foredlingspopulasjoner av hver art i isolajonsbur på Planteforsk Landvik. Hver populasjon bestod av ti genotyper. Etter kryssing ble foreldreplantene avpussa og oppbevart under ikke-induktive forhold. Fra februar 2003 tok vi med tre ukers mellomrom klonplanter av disse morplantene, og disse klonplantene ble indusert ved 6 C/ 10 h i 6, 9 eller 12 uker (engsvingel) eller 7, 10 eller 13 uker (rødsvingel). Samtidig ble planter av de samme populasjonene alt opp fra frøet som var høsta i 2002. Variansanalyser viste inge sampill mellom plantetype og primærinduksjonskrav i engsvingel. I middel for plantetyper økte andelen skytende planter fra 26% og antall frøstengler per plante fra 1,0 ved seks ukers primærindusjon til henholdsvis 94% og 5,3 frøstengler pr plante ved tolv ukers primærinduksjon. I rødsvingel økte andelen skytende planter fra 25% etter sju ukers induksjon til 67% etter 13 ukers induksjon, mens gjennomsnittlig antall frøstengler pr plante var fem ganger større hos klonplanter enn hos frøplanter. Det konkluderes (1) at primærinduksjonskrevet for blomstring er mer ekstremt i rødsvingel enn i engsvingel, og (2) at en ungdomsfase i klassisk forstand eksisterer i rødsvingel, men ikke i engsvingel.