Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Larver i kirsebær antas gjerne å være kirsebærflue uten nærmere undersøkelse. Det er imidlertid funnet viklerlarver i surkirsebær i Vestfold de to siste årene. Artikkelen beskriver hvordan man ser forskjell på larver av fluer og viklere. Bekjempelsen av de to typene skadedyr er forskjellig, så der er viktig å vite hva som er hva.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Apparent soil electrical conductivity (ECa) is a promising indicator for important soil physical and chemical properties. In this paper the method of measuring ECa to characterize within-field variability was tested on a clay soil in S Norway. A field survey was conducted with the Geonics EM38 on a 15 ha field, and 223 soil samples were taken. Most of the measured variables of the topsoil, except P-AL, total N and organic C, were significantly (p£0.05) correlated with ECa. Topsoil Mg-AL alone accounted for 75% of the variation in ECa. Subsoil pH and clay, silt and coarse sand contents were correlated with ECa. The clay content at both depths accounted for 63% of the variation in ECa. After grouping the data on the basis of measured ECa into classes with intervals of 2 mS/m, there were significant differences in soil properties (combinations of clay content, Mg-AL and K-HNO3) between 7 out of 9 classes.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Two hand-held spectro-radiometers were used to measure canopy reflectance from winter wheat and spring barley in two ongoing fertilizer experiments. Relations between measurements made in June and plant N content (June), above-ground biomass (June), yields and grain protein content (at harvest in August) were studied. For winter wheat, regression models predicted up to 55, 89, 88 and 28% of the variations in N-content, biomass, yields and protein content, respectively. For spring barley the corresponding predictions were 87, 96, 87 and 22%.
Sammendrag
Spring barley was grown for four years (2001-2004) in field trials consisting of 20 replicate blocks at two sites on morainic soil in central SE Norway. Five N level treatments were used within each block: 0, 60, 90, 120 and 150 kg N ha-1. Regression analyses showed that a selection of soil properties could explain 55-96% of the spatial yield variation and 18-91% of the variation in yield response to N. A variable-rate strategy, accounting for variation between both years and replicate blocks (VRs+t), was compared with a strategy, which accounted for variation between years, and a uniform strategy, which did not account for any variation. The VRs+t strategy had the highest potential yield, apparent fertilizer recovery and net revenue (yield value minus N cost). Using the VRs+t strategy, even at sub-optimal N rates, would increase the profit of barley cropping as long as the increase in net revenue was at least 24 and 42% of the estimated potentials, respectively.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Om bakgrunnen for å plante valbjørk i Spind Lauvskogpark
Sammendrag
Oppsummering av kunnskap om soppsjukdomen heggeflekk på surkirsebær. Potensiale for varsling av sjukdomsfåre vert diskutert.
Forfattere
Synnøve RivedalSammendrag
Med den store hjortestamma på Vestlandet vert det skadepress på innmark og skog. Forsøk Planteforsk Fureneset Fagsenter har gjort viser at beiting av hjort på eng gir størst avlingsreduksjon på første slått i 1. engår, der det er målt eit avlingstap på mellom 189 og 266 kg tørrstoff/ daa. Resultata syner også at avlingstapet vert mindre med aukande engalder, og at det er svært store skilnader på kor hardt råka dei einskilde grunneigarane er sjølv innafor eit storvald.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trond HenriksenSammendrag
· Gras som fangvekster i bygg, gjerne sådd i blanding med kornet om våren, gir oftest en sikker og god etablering og en moderat avlingsnedgang. · Det er enklest å etablere og få et godt fangvekstbestand i hvete og bygg og vanskeligst i havre. · En bør bruke konkurransesterke grasarter (italiensk raigras) som fangvekster i havre, mens en må være forsiktig med disse i vårhvete og 2-radsbygg. Fangvekster egner seg spesielt godt i tidlige 6-radssorter av bygg. · Fangvekstene bør såes samtidig med kornet for å sikre best mulig etablering og potensiale for vekst utover høsten. · Såmengden må tilpasses forventet avlingsnivå, jordart, såtidspunkt, såmetode og jordfuktighet. For raigras anbefales det en såmengde på 0,5-1,0 kg frø pr daa. Bruk laveste mengde i vårhvete og høyeste i havre. Hvis fangvekstene skal brukes til høstbeite kan en øke såmengdene noe (0,2 kg/daa). · For å hindre at fangveksten blir til et ugrasproblem det påfølgende året må en være svært nøye med pløyingen og eventuelt bruke glyfosat før jordarbeiding.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Målet har vært å finne frem til gode sorter av det mest vanlig dyrkede urteartene i Norge. Samtideig skal en kartlegge om disse sortene kan gi modne frø på friland under ulike klimaforhold. En har arbeidet med sar, dill, kryddertimian, kryddersalvie, sitronmelisse, bergmynte og glattbladpersille.
Sammendrag
De første to årene med forsøk tyder på at sviing av riset 1-2 uker før høsting virker positivt på flere kvalitetsegenskaper, og særlig flassing. Dersom tørråte er til stede vil andelen med tørråte i knollene reduseres ved nedsviing i forhold til ved høsting på grønt ris. For flassing er likevel effekten av sviing liten, i forhold til effekten av faktorer som sort, dyrkingssted og dyrkingsteknikk. Umodne poteter som flasser mye kan ikke "reddes" ved å svi ned riset, og det er derfor viktig med andre tiltak som kan føre til at en høster modne poteter. I forsøkene er det funnet at relativt tidlig setting er gunstig for å motvirke flassing. Lysgroing er nyttig for å motvirke at det tapes for mye avling og tørrstoff ved tidligere avslutning av veksten. Trolig gir det også en svak reduksjon i flassingen, men resultatene fra forsøk i Folva tyder så langt på at denne er usikker og nokså liten. Mer modne poteter ved høsting er vist å kunne gi noe mer svartskurv og sølvskurv.