Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Til dokument

Sammendrag

Boreal regnskog er arealberegnet i 39 kommuner i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Tall fra Landskogstakseringen 1994-1998 er brukt til å beregne arealtall for skogstypen. Innen regionen er det 5940 km2 produktiv skolg, hvorav 768 km2 ra naturens side kan være potesiell boresl regnskog. Tallet er usikkert pga at det ikke har vært mulig å operasjonalisere skogstypen entydig med registreringsparameterne i Landsskogstakseringen.

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Sammendrag

Det er analysert 18 askeprøver fra 5 biobrenselanlegg. De kvantitativt viktigste makro-elementene i aske fra biobrensel er kalsium (23,3%), kalium (8,34%), magnesium (3,25%), mangan (1,47%), fosfor (1,03%) og svovel (0,93%). Asken inneholder også viktige mikronæringsstoffer som sink, kobber, mangan og bor. Innholdet av viktige næringsstoffer er relativt høyt og gjør at asken har et brukspotensiale som gjødselkilde i tillegg til gode kalkingsegenskaper. Variasjonen i kjemisk sammensetning av asken innen hvert enkelt biobrenselanlegg varierer betydelig, men er mindre enn variasjonen mellom anleggene. Det er til dels store forskjeller i sammensetning av aske fra forskjellige anlegg også der hvor samme type pellets er brukt. Ved anvendelse av aske i skogsjord er effektene i første rekke knyttet til en økning i pH (økt nitrogen-mineralisering) og mindre til tilførsel av næringsstoffer. Effektene av økt pH i skogsjord er trolig avhengig av karbon/nitrogen-forholdet i jorda. Ved lave karbon/nitrogen-forhold vil nitrogen-mineraliseringen øke etter asketilførsel med muligheter for økt N opptak hos planter og økt nitratavrenning. Tilgjengeligheten av de tungmetallene som tilføres jord med aske kan både øke og avta. Generelt avtar tilgjengeligheten av de fleste metaller med økende pH, men pga ionebytteeffekter kan tilgjengeligheten øke (for eksempel ionebytte Cd/Ca). I en rekke forsøk er det påvist at tilførsel av ren CaCO3 øker opptaket av Cd i jordbruksvekster like mye som ved tilførsel av aske. Effektene i jord på kort og lang (5 år) sikt er vist å være svært avhengig askens herdingsgrad og pelleteringsform da disse faktorene vil påvirke reaksjonshastighet (bufrings- og ionebyttereaksjoner) og tilgjengelighet av næringsstoffer. Dersom aske fra biobrensel skal anvendes i større grad enn i dag vil det være behov for behandling av asken. Herding dvs. ved innblanding av vann (optimalt 30-40%) i asken, oppnås en større hardhet, mindre støving og bedre spredningsegenskaper. Erfaringer fra Sverige og Finland viser at herding er mer kostnadseffektivt enn granulering og pelletering. Den beskjedne bruken av aske i Norge er ikke i første rekke relatert til askens sammensetning og begrensninger i gjeldende lovverk, men til forhold knyttet til små og geografisk spredte anlegg (små askevolumer), logistiske begensninger, rimelige deponeringsløsninger og dermed manglende motivasjon og behov til å tenke helhetlig innen biobrenselbransjen.

Sammendrag

Artikkelen oppsummerer resultater for første års prøving av Calypso (tiakloprid) og Dimilin (diflubenzuron) mot bringebærbille. Prøvingen foregikk i Stryn og Lier 2001, og viste at Calypso er et lovende middel mot bringebærbille.

Sammendrag

Avling, fôrkvalitet og N-fiksering blir undersøkt i økologisk dyrka blandingseng av timotei, engsvingel og raudkløver ved Planteforsk-stasjonane Holt, Løken, Kvithamar og Særheim. Tal frå dei to første engåra over planteetablering, avling, fôrkvalitet og N-samling er presentert. Forsøka viser at raudkløver har eit stort potensial for avling og N-fiksering under norske vekstforhold.