Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Linda Aune-Lundberg Margrete Steinnes Keshav Prasad Paudel Ellen Arneberg Maria Oldeman Lund Adina Moraru Sigbjørn Valde FossSammendrag
Nasjonalt grunnkart for arealanalyse er en sammenstilling av arealressurs- og arealbruksdata fra de norske primærdatasettene. Disse er supplert med en økosystemklassifikasjon. Datasettet kan kobles mot andre datakilder, f.eks. arealplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealregnskap. Grunnkartet er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet.
Sammendrag
Background: Campylobacter is an important water- and food-borne pathogen with notable genetic similarity among strains isolated from humans, animals, and environmental sources. This systematic review and meta- analysis synthesized available evidence on the prevalence, antimicrobial resistance, and associated risk factors of Campylobacter in humans, animals, and the environment in Ethiopia. Methods: Articles published from 1997 to 2024 were systematically searched and retrieved from PubMed, Science Direct, Web of Science, and Google Scholar. The review was conducted in accordance with the PRISMA guidelines, and data from eligible articles were extracted using a standardized data extraction template. Heterogeneity was evaluated using Cochran’s Q statistic, the I² statistic, and Egger’s test for small-study effects. Data extraction and analysis were conducted using Microsoft Excel and Stata 14. Results: Of the 11,573 samples analyzed across 26 studies, 3204 were positive for Campylobacter, yielding a pooled prevalence of 19.9 %. The highest prevalence was observed in environmental samples (33.4 %), followed by humans (31.4 %) and animals (24 %). Regionally, Oromia showed the highest prevalence (30.4 %), while Addis Ababa and Tigray reported the lowest (11.0 %). Cephalothin and ampicillin exhibited the highest antimicrobial resistance (100 %), whereas gentamicin showed the lowest (7.1 %). Campylobacter jejuni and Campylobacter coli were the most frequently identified species and demonstrated the highest resistance levels. Major risk factors for campylobacteriosis included frequent animal contact, consumption of undercooked or contaminated food and water, and low parental education levels among affected children. Conclusion: This study highlights the distribution and increasing prevalence of Campylobacter and associated antimicrobial resistance within a One Health framework. Future research should encompass wider geographic coverage and include diverse sources such as poultry, companion animals, vegetables, and wastewater to generate more comprehensive epidemiological data. Such efforts will help address existing knowledge gaps and support the development of targeted interventions to reduce foodborne infections and mitigate antimicrobial resistance.
Sammendrag
Fra og med 2026 skal Norge rapportere naturregnskap til EU via Eurostat. Miljødirektoratet og SSB har hovedansvaret for denne rapporteringen. NIBIO har blitt spurt om å utarbeide naturregnskap for økosystemtjenesten global klimaregulering, basert på Norges nasjonale klimagassregnskap for arealbrukssektoren. Første versjon av dette naturregnskapet presenteres i denne rapporten. Global klimaregulering omfatter primær karbonlagring (frivillig), netto karbonlagring og karbonlager (obligatorisk). Netto karbonlagring (tilsvarer netto CO2-opptak) og karbonlager beregnes etter metodikken fra arealbrukssektoren. Resultater for 2023 viser at skog har størst netto årlig lagring av karbon og størst karbonlager, mens dyrket mark og bebygd og opparbeidet areal har netto tap av karbon. Landsskogtakseringen benyttes som aktivitetsdata, og arealbeskrivelser i Landsskogtakseringen er oversatt til EUs økosystemtypologi (nivå 1), med 10 økosystemtyper (marine økosystem er ikke inkludert). Rapporten kobler arealbrukskategorier fra klimagassregnskapet til økosystemtypene, og viser fordeling av areal og karbonlager per type. Dette er en første testrapportering (for året 2023), som grunnlag for rapportering for året 2024 til Eurostat i 2026. Anbefalinger videre for metodisk utvikling, bedre estimater for karbonlager og vurdering av primær karbonlagring og jordkarbon for fremtidige rapporteringer er beskrevet avslutningsvis i rapporten.
Sammendrag
Arealtilskudd beregnes ut fra geografisk sone og vekstgruppe. I dette oppdraget er bakgrunn for geografisk arealsoneinndeling i kommunene Bjerkreim, Gjesdal og Strand undersøkt, med utgangspunkt i tilgjengelig informasjon fra offentlige dokumenter og litteratur (kap. 1). Kommunene Bjerkeim, Gjesdal og Strand har siden 1994 vært plassert i sone 3, sammen med jordbruksforetak i kommuner på Østlandet. I kapittel to er areal- og produksjonsgrunnlaget, utvikling i tal kyr og sau (2019-24) og utvikling i tilskuddssatser (2017-24) undersøkt. Utgangspunktet for gjennomgangen er kommunene Bjerkreim, Gjesdal og Strand (heretter; region BGS), men gjennomgangen synliggjør samtidig utviklingen for øvrige jordbruksforetak i sone 3 (heretter; region 3) og sone 5B (heretter; region 5B) . I region BGS dominerer grovfôrproduksjon, noe som også er tilfellet i region 5B. I region 3 er kornproduksjon dominerende, men slik produksjon er tilnærmet fraværende i region BGS og 5B. Dette har nødvendigvis økonomiske konsekvenser for foretakene i region BGS. For å synliggjøre hvor krevende jordbruksarealet er å drive, er det utarbeidet indikatorer på driftsvansker for region BGS, 3 og 5B i kapittel tre. Driftsvanskeindikatorene vurderer størrelse, helling, og form på jordstykkene. For fulldyrka og overlatedyrka jord ligger region BGS mellom region 5B og 3 når det gjelder størrelse og helling. Når driftsvansken vurderes etter jordstykkets form, kommer region BGS bedre ut enn øvrige regioner. Formen på innmarksbeitene viser størst driftsvanske i region BGS. Dette er relevant i og med at 56 % av innmarksbeitene i denne regionen er godkjent spredeareal for husdyrgjødsel.
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Hvor viktig er matproduksjonen i Norge i en verden med usikker matforsyning? Både klimaforandringer og en uforutsigbar verdensmarked kan føre til knapphet av mat og økende matvarepriser som gjør økt selvforsyning viktigere. Hvilken betydning har dyr som beiter i denne sammenheng?
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
I denne forelesningen får dere en introduksjon til livssyklusanalyse (LCA) – et verktøy som brukes for å vurdere miljøpåvirkning gjennom hele livsløpet til et produkt eller system. Vi ser nærmere på hva som inngår i en LCA, hvordan analysen gjennomføres, og hva den kan fortelle oss om ulike transportløsninger samt andre produkt og tjenester.
Forfattere
Micheloni, Cristina Oudshoorn, Frank Willem Blanco Penedo, María Isabel Autio, Sari Beste, Andrea Goracci, Jacopo Matthias Koesling Kretzschmar, Ursula Malusá, Eligio Raigon Jimenez, Maria Dolores Speiser, Bernhard van der Blom, Jan Wäckers, Felix ROINSARD, Antoine ESKILDSEN, MariaSammendrag
This report responds to the European Commission’s request for technical advice from EGTOP on the compliance of innovative building systems for pigs with organic farming principles and regulations, particularly those outlined in Regulation (EU) 2018/848 and implementing Regulation (EU) 2020/464 . These systems integrate indoor barns with covered outdoor areas but generally lack direct access to open air areas, preferable pasture. The Group assessed these systems in light of organic principles, animal welfare standards, environmental impacts, structural design, biosecurity risks, farmer working conditions, and consumer expectations. The assessment considered scientific literature, existing EU legislation, and the core values of organic production: health, ecology, fairness, and care. The Group acknowledges that these innovative modular systems may offer improvements in thermal comfort, increased outdoor area, manure management, and labor efficiency in confined conditions. In the system under assessment, the available indoor surface appears reduced compared to the requirements outlined in organic standards (Regulation (EU) 2020/464, Articles 11 and 12), while outdoor access would not be guaranteed during adverse weather conditions. The limited indoor area risks compromising animal welfare, falling below the minimum standards of organic production, as animals may be left without sufficient space or opportunities to express natural behaviours under such circumstances.
Forfattere
Tuanjit Sritongchuay Michael Beckmann Bo Dalsgaard Alexandra-Maria Klein Angela Lausch Anders Nielsen Julia Osterman Peter Selsam Kanuengnit Wayo Ralf SeppeltSammendrag
There is a global concern about the decline of wild pollinators and the ecosystem services they provide. Although land-use change is a major threat to biodiversity, it is still poorly understood how land-use heterogeneity (or land-use structure) impacts pollinator communities and entomophilous crop production. Based on a literature review, we performed a meta-analysis to (1) assess how landscape structure, both composition and configuration, affects pollinator species richness and abundance, and (2) examine the impact of landscape structure on the production of key entomophilous crops. We extracted information on pollinator communities and crop production from 101 studies with a total of 920 site replicates distributed widely across the globe. To obtain landscape structure (total area of all crops, crop diversity, and landscape Shannon’s Diversity Index) information, we sourced data from the database Map-SPAM as well as satellite images. We found that pollinator species richness increased with the number of crop species in the surrounding area. Pollinator abundance increased with the number of different crops but decreased with increasing agricultural area in the surrounding landscape. Crop production of several crops was associated with landscape heterogeneity. Notably, fruit set increased with an increasing number of crop species in neighbouring fields and decreased with increasing agricultural area, that is, when nature is substituted with agriculture in the surrounding landscape. We also found positive correlations between edge density of an area and pollinator species richness and entomophilous crop production suggesting that edge density can be used as a landscape structure indicator to assess pollinator diversity. The effects of landscape structure were more pronounced in crops with high pollinator dependence, showing stronger relationships with both pollinator diversity and crop production. These findings highlight the importance of maintaining landscape heterogeneity through crop diversity and natural habitats to support pollinators and their services, though unmeasured factors such as intensification or local management may also play a role.
Forfattere
Franziska FischerSammendrag
AGRITIL-N er en modell som kan brukes for å estimere årlig nitrogentap ved avrenning fra jordbruksarealer i nedbørfelter til nærmeste resipient. Til utvikling av modellen ble det brukt overvåkingsdata fra Program for Jord- og Vannovervåking i landbruket (JOVA). Resultater fra AGRITIL-N blir brukt inn i TEOTIL3-modellen fra NIVA, som estimerer total N-tilførsel fra alle kilder til norskekysten.
Forfattere
Maja Stade Aarønæs Matthew Grainger Øyvind Nystad Handberg Jan Ketil Rød Gunnhild Søgaard Eva Skarbøvik Mahla Rashidian Christian Lindemann Ida Andrea Braathen Sognnæs Ulrika Jansson AsplundSammendrag
Denne rapporten presenterer en videreutvikling av metoder for framskrivinger og scenarioer for norsk natur. Arbeidet bygger på og supplerer NINA Rapport 2533 og er et deloppdrag under Klima- og miljødepartementets rammeavtale for klima- og miljøkunnskap. Målet er å bidra til et mer robust kunnskapsgrunnlag for å belyse hvordan naturen i Norge kan utvikle seg under ulike utviklingsbaner fram mot 2050 og 2100. Scenarioene skal også danne et grunnlag for å vurdere konsekvenser av politiske valg og ulik virkemiddelbruk på utviklingsbanene. Rapporten utgjør et steg på veien for å etablere et nasjonalt rammeverk for scenarioer for natur, tilsvarende det som finnes for klima. Rapporten omfatter seks hovedkomponenter: (1) videreutvikling av et konseptuelt rammeverk for scenarioutvikling, (2) begrunnelse for metodiske valg i utviklingen av framskrivinger og scenarioer for natur, (3) utvikling og uttesting av et modelleringsrammeverk for framskrivinger (Business-As-Usual scenario BAU)), (4) utvikling av kvalitative scenarioer for natur som belyser alternative utviklingsbaner, (5) eksempler på hvordan naturrelevante drivere kan kvantifiseres og (6) anbefalinger for videre arbeid. Kapittel 1 presenterer en videreutvikling av det konseptuelle rammeverket som ble presentert i NINA Rapport 2533. I kapittel 2 presenteres en systematisk gjennomgang av indirekte og direkte drivere og konsekvensen av driverne på natur, som i denne sammenhengen omfatter utbredelse, tilstand og økosystemtjenester. Naturindeks brukes som indikator for økologisk tilstand, ettersom det i arbeidet med naturindeks er gjennomført ekspertvurderinger av hvor følsomt det biologiske mangfoldet kan være for ulike typer menneskelig påvirkning. Det er utarbeidet en detaljert oversikt (vedlegg 2) som viser hvordan de indirekte driverne er koblet til hver enkelt direkte driver og hvilke datakilder som finnes for framskriving av disse på nasjonalt nivå. Framskrivingene som presenteres i kapittel 3 i rapporten av tilstanden til norsk natur, beskriver en framtid der kun effektene av allerede vedtatte tiltak, kjente trender og pågående samfunnsutvikling videreføres. Vi benytter forutsetningene fra SSP2 «Middelveien», som kvantifisert i Menon mfl. (2025) for å utvikle framskrivinger. Rapporten presenterer framskrivinger for indikatorer for tre av de direkte driverne, disse indikatorene er utbygd areal, en indikator for fremmede arter og klimagassutslipp. Framskrivingene presenteres på hovedøkosystemnivå. Modellen beregner ikke absolutte verdier for naturindeks fram i tid, men endringer i naturindeks relativt til basisåret 2020. Dette gjør det mulig å vurdere retninger i utviklingen av tilstand. Det understrekes at disse resultatene hovedsakelig skal demonstrere metodikk, og med forbedret datagrunnlag kan resultatet kunne bli annerledes. For arbeidet med scenarioer er rapporten inspirert av internasjonalt arbeid med scenarioutvikling, særlig arbeidet med Nature Futures Framework (NFF) under Naturpanelet og arbeidet med sosioøkonomiske utviklingsbaner (SSPer) som benyttes for klimascenarioer. Disse rammeverkene gir nyttige prinsipper og strukturer, men anses ikke direkte relevante for utvikling av forvaltningsrelevante framskrivinger og scenarioer for natur i Norge. Rapporten presenterer derfor i kapittel 4 tre scenarioer som er direkte inspirert av de første tre SSPene for klima, men med natur som primærhensyn. De tre scenarioene representerer et bredt spenn i mulige utviklingsbaner og tydeliggjør hvor store forskjeller i natur som følger av ulike politiske og samfunnsmessige valg. Scenarioene er tenkt som et utgangspunkt for en videre diskusjon som involverer et bredt utvalg aktører for identifisering av scenarioer for natur. Scenarioene søker å belyse mulige fremtider for norsk natur på nasjonalt nivå. De tre naturscenarioene tar utgangspunkt i de samme samfunnstrekkene som SSP 1, 2 og 3 for klima. Flertallet av samfunnstrekkene er felles for klima og natur, men i noen tilfeller vil det imidlertid være andre trender som vil være sentrale for å kunne si noe om utviklingen for natur. De tre naturscenarioene er naturavtalens visjon for 2050 (scenario Natur-SSP1), uendret virkemiddelbruk (scenario Natur-SSP2/Business-As-Usual scenario) og regional konflikt og økt prioritering av andre samfunnsmål på bekostning av naturhensyn (scenario Natur-SSP3). For hvert scenario beskrives forventede sammenhenger mellom de indirekte driverne, fem direkte driverne (arealbruk og inngrep, klima, beskatning og høsting og fremmede arter), og forventede konsekvenser for natur. Rapporten inkluderer videre eksempler på hvordan scenarioer for natur kan visualiseres i kapittel 5, ved å teste utviklingsbaner for tre modellerte drivere: utbygd areal, en indikator for fremmede arter og klimagassutslipp. Ettersom det ikke finnes data for disse driverne som er knyttet til naturscenarioene presentert i kapittel 4, benyttes trender som er knyttet til klimascenarioene. Formålet er å vise muligheter, ikke å presentere ferdige prognoser. Rapporten identifiserer i kapittel 6 mulige anbefalinger til videre arbeid: • Uttesting av framskrivinger og scenarioer i et geografisk avgrenset område eller innen et hovedøkosystem. • Styrke datagrunnlaget for de direkte driverne i framskrivinger. • Videreutvikle de kvantitative koblingene mellom indirekte drivere, direkte drivere og naturindeks. • Utvikling av scenarioer. Både utvikling av trenddata for natur-SSP1 og natur-SSP3 og en videre åpen prosess med et bredt spekter relevante aktører for å definere naturscenarioene ytterligere. • Utvikle et åpent interaktivt verktøy. Rapporten er et skritt videre i utviklingen av de metodiske og kunnskapsmessige tilnærmingene for nasjonale framskrivinger og scenarioer for natur. Scenarioutvikling er et fagfelt i rask utvikling nasjonalt og internasjonalt. En videre styrking av datagrunnlag, bred involvering av aktører og metodisk utvikling vil være nødvendig for å kunne presentere robuste utviklingsbaner. På sikt vil scenarioer for natur kunne synliggjøre hvordan dagens valg påvirker naturens framtid.