Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Aim Four different grassland types of varying land-use intensity and history were investigated for changes in plant species composition and richness over a 7- to 10-year period. Shifts in species occurrence frequencies and species-specific indicator values for nectar production were analyzed to assess how vegetation changes may influence the availability of floral rewards. Location Norwegian mainland. Methods We utilized survey (2004–2008) and resurvey (2011–2018) data from the Norwegian Monitoring Program for Agricultural Landscapes, examining vegetation in managed and unmanaged grasslands from 538 permanent vegetation plots within 97 monitoring squares across Norway. Using species-specific indicator values for nectar production, we tested how compositional changes in vascular plant communities are reflected in the occurrence frequency and cover of pollen- and nectar-providing plants. Results Grassland species composition has slightly shifted toward communities more dominated by later successional species, particularly those associated with shadier and wetter conditions. Major changes in the occurrence frequencies of individual species suggest a decline in pollen and nectar production. Specifically, 29 of 40 species (72.5%) that showed significant decreases in frequency were flowering plants important for pollinators. Across all grassland types, the average cover of pollen- and nectar-producing plants has declined over time, indicating a reduction in floral resources available to pollinating insects. Conclusions Our findings indicate a gradual transition in grassland habitats toward conditions that may be less favorable to pollinators, as reflected by changes in species occurrence frequencies and plant cover. Additionally, plant species associated with moist environments are likely to increase in abundance under continued climate change. This study highlights the value of systematic grassland monitoring within agricultural landscapes as an effective tool for detecting vegetation changes, even over short time spans. Such monitoring supports timely decision-making and the implementation of targeted management strategies to preserve ecologically and economically important habitat types.
Sammendrag
Xylella fastidiosa er en alvorlig planteskadegjører som kan forårsake visnesyke hos en lang rekke vertplanter, blant annet Prunus-arter, løvtrær, prydplanter og grøntanleggsvekster. Bakterien koloniserer plantenes xylem og hemmer vanntransporten, noe som kan føre til gulning, sviskader, visning og i alvorlige tilfeller plantedød. Bakterien er aldri påvist i Norge, men er etablert i flere europeiske land og skaper store problemer, blant annet i olivenplantinger i Sør-Italia. Den utbredte forekomsten i Europa gjør at import av vertsplanter representerer en vedvarende risiko for introduksjon til Norge. Norge har tidligere gjennomført kartlegginger i 2017, 2018 og 2022, og X. fastidiosa ble ikke påvist i noen av disse undersøkelsene. I sesongen 2025 mottok og analyserte NIBIO 251 prøver fra minst 57 ulike vertsplanter med opprinnelse fra minst 10 land. Prøvene ble samlet inn fra produksjonsmiljøer, omsetningsledd, botaniske hager, parker, skog og frukthager i fire geografiske regioner i Norge. Bakterien ble heller ikke påvist i 2025, og Norge regnes fortsatt som fritt for bakterien. Gitt den vedvarende risikoen knyttet til internasjonal plantehandel anses fortsatt overvåking som avgjørende for å oppdage en eventuell introduksjon på et tidlig tidspunkt.
Sammendrag
Lys ringråte, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus), er en alvorlig bakteriesykdom på potet som kan føre til betydelige avlingstap ved kraftige angrep. Sykdommen har vært kjent i Norge siden 1964. I den siste kartleggingsperioden (2019–2025) har lys ringråte blitt påvist i et svært begrenset antall prøver, hos produsenter av mat- og industripoteti mat- og industripotet. Mørk ringråte er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum (Rs) som er en karanteneskadegjører og angriper potet og andre planter i søtvierfamilien. Sykdommen fører til ødeleggelse av plantens ledningsvev, noe som resulterer i visning av riset og utvikling av brun ringråte i potetknollene. Selv om sykdommen forekommer i flere europeiske land, har den ikke blitt påvist i Norge. I sesongen 2025 ble det mottatt 310 potetprøver til analyse. Det ble ikke påvist verken lys ringråte eller mørk ringråte i noen av prøvene. Resultatene fra 2025 viser at status for lys ringråte i Norge i henhold til ISPM 8 fortsatt er: present, not widely distributed and under official control. Resultatene fra 2025 bekrefter at status for mørk ringråte i Norge i henhold til ISPM 8 fortsatt er: absent, pest not recorded.
Sammendrag
This study quantified field-scale nitrogen (N) and phosphorus (P) removal by crop harvests, balances, and use efficiencies in 14 grass fields in the Timebekken catchment. Measurements of grass yields, nutrient concentrations, manure composition, and soil properties across multiple fields and farms were combined with survey data. Results showed large variation across farms and fields in day matter yield, nutrient inputs, removals, balances, and use efficiencies. Annual dry matter yield ranged 6,830–12,800 kg ha-1 (mean 9,010 kg ha-1) in 2024 and 7,480–12,130 kg ha⁻¹ (mean 9,800 kg ha⁻¹) in 2025. In 2024, nutrient inputs as mineral fertilizers and manure ranged 169–362 kg N ha⁻¹ (mean 240 kg ha⁻¹) and 23–57 kg P ha⁻¹ (mean 40 kg ha⁻¹). Corresponding nutrient removal ranged 150–303 kg N ha⁻¹ (mean 220 kg ha⁻¹) and 22–40 kg P ha⁻¹ (mean 29 kg ha⁻¹). Nutrient balances ranged from −111 to +182 kg ha⁻¹ (+14 kg ha⁻¹) for N and from −14 to +35 kg ha⁻¹ (12 kg ha⁻¹) for P. Nutrient use efficiency (input∕removal) ranged 50%–166% (mean 100%) for N and 38%–160% (mean 80%) for P. Overall, results indicate consistent management within farms but clear differences between farms, and therefore substantial potential for improving fertilizer and manure precision while maintaining yields. Phosphorus yield exceeded 27 kg ha-1 in several fields, in some 35 kg ha-1, which are the maximal allowed fertilizer limits from 2033. This substantiates farmers’ concerns about these limits being too low, yet average P inputs still exceeded crop demand. Despite lower topsoil P-AL in 2023 than in 2005, soil P status remained high, likely sustaining yields under stricter P limits. Elevated subsoil P highlights long-term loss risks and the need for targeted mitigation measures in hotspot areas. The study also calls for more monitoring of manure nutrients, yields, and soil P properties.
Sammendrag
Rapporten beskriver resultatene fra overvåkings- og kartleggingsprogrammet for skadegjørere i jordbær i Norge i 2025, med fokus på bakterien Xanthomonas fragariae, som forårsaker bakteriebladflekk på jordbær. Programmet ble gjennomført av NIBIO på oppdrag fra Mattilsynet for å kartlegge forekomsten av denne karanteneregulerte planteskadegjøreren og oppdage en eventuell introduksjon i Norge på et tidlig stadium. I overvåkingen i 2025 ble det samlet inn 141 prøver fra jordbærproduksjon i ulike deler av Norge, både fra friland og veksthusproduksjon. Prøvene ble analysert ved NIBIO ved hjelp av DNA-baserte metoder (real-time PCR) i henhold til EPPOs diagnostiske standard PM 7/65 (2) for Xanthomonas fragariae. Resultatene viste ett tilfelle av latent smitte av Xanthomonas fragariae i sorten ‘Malwina’ hos en jordbærprodusent på Sørlandet. Feltet var etablert i 2024 med planter importert fra Tyskland. Andre prøver fra samme leverandør og importparti ble negative. Bakterien er tidligere kun påvist én gang i Norge (2018), også da som latent smitte i importerte planter. Resultatene tyder på at forekomsten i Norge er lav, men at import av jordbærplanter fra land der sykdommen forekommer fortsatt utgjør en risiko for introduksjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore Flatlandsmo Berglen Christine Forsetlund Solbakken Hilde Thelle Uggerud Jenny Lovisa Alexandra Jensen Guttorm Christensen Tone Roksvåg AandahlSammendrag
Did you know that stairstep moss can be used as a sampler for air pollution? Researchers at NILU have collected this kind of moss on several occasions and examined it for metals and other pollutants.
Sammendrag
På Kvist i Høyanger i Sogn lever det en liten og helt spesiell geiteflokk. Geitene skiller seg genetisk fra både dagens norske melkegeit og kjente norske kystgeitstammer. Ny genetisk forsking gir oss solid faglig grunnlag for å ta vare på denne unike delen av norsk husdyrarv.
Forfattere
Franziska FischerSammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen AGRITIL-N brukt til å beregne nitrogentap (N-tap) fra jordbruksarealer i 17 tiltaksområder i 2024. N-tap fra dyrket mark er beregnet ut fra årlig avrenning, to-års gjennomsnitt av nitrogenbalanse, andel areal med silt- og leirjord, andel areal med organisk jord, gjennomsnittlig lufttemperatur i mai til august, andel areal med grasdekke gjennom vinteren, andel areal med fangvekst og andel areal med direktesådd høstvekst eller ingen jordarbeiding om høsten. N-tap fra beitearealer er estimert ut fra avrenning. Nitrogentap fra jordbruksarealet i vannområdet PURA i 2024 ble beregnet til omtrent 219 tonn. Per arealenhet var gjennomsnittlig N-tap fra dyrket mark 4,9 kg/daa og fra beiteareal 1,2 kg/daa. N-tap fra dyrket mark varierte mellom 3,9 og 6,7 kg N/daa for de enkelte tiltaksområdene. Det ble gjennomført tiltak mot N-tap på totalt nesten 70 % av arealet med dyrket mark i PURA. Ingen jordarbeiding om høsten utgjorde størst andel (53%) av arealet. Areal med fangvekster utgjorde 14 %, herav 9 % fangvekst som underkultur og 91 % fangvekst sådd etter høsting. Areal med direktesådd høstkorn/høstoljevekst utgjorde kun 1 % av arealet.
Forfattere
Marie Vestergaard Henriksen Annette Bär Ulrike Bayr Magda Karlo Bjørn Arild Hatteland Anne Muola Line Johansen Steffen Adler Emilie Risdal Danielsen Therese Birkeland Fossøy Gunda ThömingSammendrag
Et bærekraftig jordbruk må bevare naturens evne til å levere økosystemtjenester. Samtidig har en rekke studier dokumentert en global nedgang i insektbestander, noe som truer viktige økosystemtjenester som insektpollinering og biologisk kontroll av skadedyr med naturlige fiender. I Norge er det insekter som bier, fluer, marihøner, gulløyer og snyltevepser som bidrar med disse økosystemtjenestene. Det nye rammeverket Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV) har som målsetting å samordne tiltak som styrker både biologisk kontroll av skadedyr med naturlige fiender og insektpollinering i matproduksjonen. I IPPV iverksettes det forebyggende tiltak som over tid øker mangfoldet av ressurser for ulike typer av insekter i kulturlandskapet med mål om å gi en mer stabil levering av økosystemtjenester til produksjonen i åkeren. I denne rapporten vurderer vi relevansen av IPPV rammeverket for norske matproduksjonssystemer og undersøker hvordan eksisterende tiltak og kartlag kan utnyttes i implementeringen av IPPV i norsk jordbruksforvaltning. Vi gir noen anbefalinger til hvordan rammeverket og konkrete tiltak kan iverksettes i norsk jordbruk. Den helhetlige tilnærmingen IPPV har for å sikre økosystemer og arter er viktig for jordbrukets bærekraft og matsikkerheten.