Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Lars Nesheim Per-Erik Nemby Solrun Kolstad Håvar Hanger Anders Eggen Hanna ArvidssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Nesheim Gunnlaug Røthe Ragnar EltunSammendrag
Krossa korn kan brukast som kraftfôr i distrikt der det kan være vanskelig å dyrke korn fram til full modning. Krossing og etterfølgjande ensilering av vått korn vart tatt i bruk i Norge i 1988, og metoden er grundig omtala av Bakken (2000) og Berland & Bakken (2001). Korn som skal krossast kan haustast ved eit vassinnhald på 35-50%. I Sverige fann Pettersson (1998) at det optimale vassinnhaldet ved hausting var 30-35 % med omsyn til kornavling, lagertap, utnytting av silokapasitet, hygiene og fôrkvalitet. Det er gjennomført ein del dyrkingsforsøk med korn til krossing i Norge, til dømes i Nordland (Vink, 2003), og det er gjort registreringar på praktiske bruk (Røthe, 2005a, b). Men det er mindre undersøkt korleis kvaliteten av fôret vert påverka av utviklingsstadium og vassinnhald ved hausting. Det vart difor søkt om ekstra midlar frå Statens Landbruksforvaltning innanfor prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking 2001-2004" til å starte opp undersøkingar frå 2003 på Bioforsk-eningane Kvithamar og Holt. Forsøksopplegget vart gjennomført i to år. Forsøka på Kvithamar og Holt i åra 2003 og 2004 har ikkje gitt resultat som kan gi grunnlag for nye tilrådingar om rett haustetid for bygg og havre til krossing.
Forfattere
Lars Nesheim Thor Johannes Rogneby Gunnlaug Røthe Ragnar EltunSammendrag
Meir detaljar om forsøksfelta er gitt av Rogneby et al.2005. Det var svært stor variasjon i utslag for gjødsling mellom felta, og både mellom og innan regionar. Det var noko uventa at tilføring av om lag 5 kg nitrogen per dekar berre gav avlingsauke på knapt 15 % i middel for nesten 50 forsøksfelt. Og ein hadde også venta at meiravlinga for auke i gjødslinga frå 5 til 10 kg nitrogen skulle vore større.
Sammendrag
Med gode forgrøder og rikelig tilgang på husdyrgjødsel er det mulig å oppnå gode avlinger av høsthvete, også i økologisk landbruk. Forsøka viser at høsthveten bør gjødsles med 3 tonn blautgjødsel (9 kg total-N) pr daa ved vekststart og deretter overgjødsles ved begynnende strerkningsvekst og/eller begynnende skyting. Størst proteininnhold, i middel 9.85%, ble oppnådd ved å kutte ut delgjdslinga ved begynnede strekningsvekst og heller gjødsle med 3 kg N/daa i tørka kyllinggjødsel (Groplex 8-2-5) ved begynnende skyting.
Sammendrag
Særlig på tung og struktursvak jord er det viktig å så høstspelten mens forholda er lagelige, det normalt si i månedsskiftet august-september. På Sørøstlandet, der det sjelden er problemer med snømugg eller andre overvintringskader, klarer det seg med en såmengde på 20 kg/daa. Større såmengde gir mer legde. Ved tidlig såing og god overvintring er det svært viktig å vårgjødsle høstspelten moderat; på fruktbar jord og ved gode forgrøder vil det ofte lønne seg å ikke gjødsle i det hele tatt. I et forsøk på Landvik i 2004 gav den danske vårspeltsorten "Max 1" like stor kjerneavling og like god kvalitet som høstspeltsorten "Oberkulmer Rotkorn". I motsetning til høstspelt gav vårspelt økende avling opp til såmengder rundt 30 kg/daa. Vårspelt " Max 1" modner 3-4 uker seinere enn høstspelt og bør bare prøves i de aller beste strøk på Sørøstlandet, og selv da bare som et supplement i år da produksjonen av høstspelt ser ut til å bli for liten til å dekke det norske behovet.
Sammendrag
Forsøksserien er i startfasen, og følgende konklusjoner må derfor betraktes som foreløpige: · Ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng bør en så gjenlegget samtidig med / like etter dekkveksten og heller kutte ut ugrasharvinga. I middel for to forsøk i 2004/05 gav ni dagers utsettelse av såinga på grunn av blindharving henholdsvis 15, 20, 13 og 5% reduksjon i første års frøavling ved gjenlegg i bygg, vårhvete, grønnfôr av bygg/erter og erter til modning. Ugrasharving førte til større problemer med ugras (særlig kvitkløver) i engåret, og gav heller ikke større dekkvekstavling i gjenleggsåret. Såing av engsvingelgjenlegg med såaggregat på ugrasharva kan i praksis gi enda dårligere resultat enn det vi oppnådde ved bruk av forsøkssåmaskin i disse forsøka. · Vårsåing av engsvingelfrøeng uten dekkvekst og med to gangers avpussing uten fjerning av plantematerialet i gjenleggsåret gav ikke større frøavling enn gjenlegg i bygg, hvete, grønnfôr eller erter. Såing uten dekkvekst førte til mer problemer med tunrapp i gjenleggsfasen og økt konkurranse fra kvitkløver og andre belgvekster i engåret. · Gjenlegg i grønnfor (tidlig høsting) eller erter til modning gav mye lys til engsvingelplantene i gjenleggsåret, men nitrogenforsyninga ble ikke bedre enn ved gjenlegg i bygg eller hvete. Ved gjenlegg i grønnfor av bygg/erter eller erter til modning er det derfor nødvendig å høstgjødsle gjenlegget, på samme måte som ved gjenlegg i korn.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tormod Briseid Espen Eek Roar LinjordetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag