Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
De tre grunnleggende forutsetningene for at et grasfrø skal spire er tilgang på vann, tilgang på oksygen og tilstrekkelig temperatur i spiremediet. I tillegg framheves det ofte at mangel på lys, opphoping av karbondioksyd og andre spirehemmende forbindelser og konkurranse fra eksisterende plantedekke kan hemme etableringa av nye grasplanter. Denne artikkelen gir råd om resåing av grasarealer på golfbaner.
Sammendrag
Jordforsk utfører hydrologisk overvåking over tunneltraseen Grualia - Bruvoll. Avrenning i sommerperioden overvåkes i fem mindre nedbørfelt. Nedbør og jordfuktighet registreres i utvalgte felt. Vannstandmålinger utføres i fem tjern og vann, fjorten myrbrønner og fire fjellbrønner. Kvantifisering av tunneldreneringseffekter på tilsig og avrenning fra overvåkingsfeltene vil kreve omfattende hydrologisk analysearbeid og tilstrekkelig datamateriale. Avrenningsmålinger foreligger bare for en kort periode etter gjennomført tunneldriving. Målingene i juni og juli 2002 viste lignende vannstand i myrbrønnene som i 2001. Vannivåene i myrbrønnene er vurdert å ligge innenfor det naturlige variasjonsområdet for slike naturtyper. Vannstands-senking i myr etter tunneldrenering slår særlig ut etter lengre tørrværsperioder. Målinger er ikke utført under slike forhold. Det har vært høy grunnvannstand og små vannstands-svingninger i fjellbrønnene ved Munkerudstjerna. Fjellbrønnene i svakhetssonen i berggrunnen på vestsida av Langvatnet viste markante tunneldreneringseffekter. Etter å ha ligget på om lag 40 meters dyp fra høsten 2000 til våren 2002, sank grunnvannsnivået etter tunneldriving i undergrunnen. Under de rådende tilsigsforhold utover høsten 2002 har vannspeilet i brønnene ligget rundt 50 meters dyp. Grunnvanns-situasjonen er endret fra en tilstand med grunnvannsoverflaten flere meter over Langvatnet og Hesthagatjern til en situasjon med grunnvannsoverflaten flere meter under overflaten av vannene. En slik endring vil forandre det geohydrologiske strømningsmønsteret. Nord for tunneltraseen finnes i og nedstrøms svakhetssonen kilder og rike og intermeditære myrer. De økologiske betingelsene for kildene og myrene vil kunne forandres hvis det lokale geohydrologiske strømningsmønsteret endres. En viss påvirkning av utløpsbekken fra Langvatnet under langvarige tørrværsperioder kan ikke utelukkes dersom lekkasjene til tunnelen er store.
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roald SørheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Trond SaursaunetSammendrag
Å lage markslagsmanus er en del av en kommunikasjonsprosess, der nøyaktighet er viktig.Manuset skal være fullstendig og lett forståelig for de som jobber videre med bearbeiding av digitalt markslagskart (DMK). Det som benyttes av ekstra tid på kvalitetskontroll av egne manus, tjenes lett inn igjen senere under bearbeidingsprosessen.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Total konsentrasjon av antioksidanter i urter dyrket ved Planteforsk Kise, viste stor variasjon mellom artene. Bergmynte hadde i gjennomsnitt FRAP-verdi 138 mmol/100 g tørrvekt, mens koriander bare hadde 3 mmol/100g. Frø av viltvoksende bergmynte fra Nes på Hedmark ga planter med 149 mmol antioksidanter/100 g. Krydder som ble innkjøpt fra butikk hadde variasjon i antioksidantinnhold fra 465 mmol/100 g i kryddernellik til 0,3 mmol i valmuefrø. Det var bare kryddernellik som hadde høgere konsentrasjon av antioksidanter enn det en fant i bergmynte dyrket i Norge.
Forfattere
Bernt Olav Hoel Hans Jostein TandsætherSammendrag
Forsøkene viser at høstgjødsling med fosfor og kalium ikke er nødvendig med hensyn på avling eller kvalitet av høstkorn dyrket på jord med middels til god fosfor- og kaliumstatus. En har i disse forsøkene ikke klart å påvise noen positiv effekt av fosfor- og kaliumgjødsling om høsten på plantenes overvintringsevne.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn Trond Petter RistadSammendrag
To forsøk anlagt høsten 2000 og 2001 i førsteårseng av strandrør viser følgende: 1. Etter første gangs tresking av stående strandrørfrøeng med stor stubbehøyde (>50 cm) kan det gå bra å kutte og spre frøhalmen i forbindelse med andre gangs tresking. Dersom det på grunn av mye legde må stubbes lavt ved tresking, bør frøhalmen fjernes. 2. Stubb og (eventuell frøhalm) skal ikke snittes med halmsnitter etter tresking. Høy stubb fremmer lagringsreservene og dermed neste års frøavling. Avpussing i september virker direkte nedsettende på avlingsnivået. Heller ikke ved vekstavslutning i oktober er det noen fordel å pusse frøenga sammenlikna med å la stubb og gjenvekst stå over vinteren. 3. Etter fjerning av frøhalmen skal frøeng av strandrør høstgjødsles med 5-8 kg N/daa i månedsskiftet august-september. Dersom gjenveksten etter hemmes av lav stubbehøyde eller mye halm i enga, bør høstgjødslinga utsettes månedsskiftet september/oktober.
Forfattere
Holger LangeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christel ElvestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag