Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Hydro N-testeren (HNT) ble i 2001 (5 felt) og 2002 (5 felt) prøvd ut som hjelpemiddel til å vurdere N-behovet ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling) i praktisk frøavl av Grindstad timotei. De anbefalt delgjødslingsmengdene, som ble regnet ut ved hjelp av HNT-modellen (tilført N-mengde (kg/daa)= -0.037 x HNT-verdi + 15.641), var basert på 10 forsøksfelt med et relativt stort legdepress i perioden 1998-2000. Ved delgjødsling ble N-mengdene anbefalt ut fra HNT-modellen testet mot tre faste N-nivåer (0, 2.5 og 5.0 kg/daa). Alle feltene var ved tidlig vekststart gjødslet med 4-5 kg N/daa. Hydro N-tester målingene gav god informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling både i 2001 og 2002. I 2001-sesongen var det imidlertid lite legdepress i vekstsesongen, og de anbefalte N-mengdene ble av den grunn for små til å gi optimale frøavlinger. Best ut avlingsmessig i 2001 kom leddet med største delgjødslingsmengde (5 kg N/daa). I 2002 var legdepresset betydelig større enn i 2001, og det var av den grunn bedre samsvar mellom optimalt avlingsnivå og de anbefalte N-mengdene. I middel av alle feltene i 2002 var frøavlingen på ruter delgjødslet etter HNT-modellen om lag 7, 3 og 8 prosent høyere enn ruter gjødslet med henholdsvis 0, 2.5 og 5.0 kg N/daa. Ut fra en samlet vurdering kan bruk av Hydro N-tester i frøeng av Grindstad timotei gi nyttig informasjon plantenes nitrogenstatus, og dermed behovet for nitrogen ved delgjødsling. Best samsvar mellom anbefalte N-mengder vil det normalt være i år med moderat til stort legdepress i enga. En ny justert HNT-modell: Tilført N-mengde (kg/daa) = -0.0333 x målt HNT-verdi + 14.787, som er korrigert for forsøksfeltene i 2001 og 2002, anbefaler en noe sterkere gjødselpraksis ved delgjødsling. I år med lite legdepress vil nok imidlertid de anbefalte N-mengdene også etter den nye modellen være for små til å oppnå maksimale frøavlinger.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon LinnerudSammendrag
Veiledningsprøvingen av korn og oljevekster tar for seg en videre prøving av sorter innen disse kulturene utover den prøvingen som er mulig i regi av den offisielle verdiprøvingen. Det kan være rene sortsforsøk i geografiske områder som ikke blir dekket av den offisielle verdiprøvingen, eller sortsforsøk kombinert med ulike dyrkingstekniske tiltak. Hovedformålet med veiledningsprøvingen er å få et svar på hvor og hvordan ulike sorter skal dyrkes for å få et mest mulig optimalt resultat. Forsøksserier som pr. idag går inn i veledningsprøvingen er: Arter og sorter av vårkorn, Arter og sorter av høstkorn, Bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet, Økologisk sortsprøving av bygg-, havre- og vårhvetesorter, Delt N-gjødsling til byggsorter.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The Fusarium mycotoxins deoxynivalenol (DON) and 3-acetyl-deoxynivalenol (3-acDON) were determined in grain samples from naturally infected and Fusarium culmorum inoculated plants in field experiments in Norway during 1992-1996. The mean DON content in trials with inoculated plants was 11.8 mg/g in spring oats, 11.3mg/g in winter wheat, 28.9 mg/g in spring wheat and 31.4 mg/g in spring barley. In the natural infection trials the mean DON content was 0.32 mg/g in spring oats, 0.22mg/g in winter wheat, 1.48mg/g in spring wheat and 0.54 mg/g in spring barley. Only small differences in DON content were observed among cultivars, and significant differences were found only in winter wheat in the inoculation trials, and in spring wheat in the natural infection trials. A significant correlation was observed between the 3-acDON and DON contents in the inoculated trials in all grain species, the mean ratio of 3-acDON to DON ranging from 0.011 in wheat to 0.071 in oats.
Forfattere
O. NordalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Planteklinikken ved Planteforsk Plantevernet får av og til inn prøvar med tujasopp (Didymascella thujina). Siste rapporterte funn var i 2002 på ein hekk av kjempetuja (Thuja plicata ) i Hordaland. Tujasopp kan føra til at småplanter daudar, men på større planter vil berre einskilde nåler eller nedre greiner gå ut.
Forfattere
Per Otto Flæte Erlend Ystrøm HaartveitSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
I samarbeid med Etne, Ølen og Vindafjord forsøksring og andre forsøksringar i Hordaland og Sogn og Fjordane vart det i 2001 starta eit prosjekt der målet er: * Å demonstrere metode for innsåing av kløver og raigras eller timotei i eng og beite. * Finne fram til rett driftsopplegg etter innsåing for å få best mogeleg resultat av innsåinga. * Betre nitrogenforsyning til eng og beite i økologisk drift I eit nyleg avslutta europeisk forskingsprosjekt ("Oversåing av kvitkløver i etablert grasmark") blir det skilt mellom oversåing og direktesåing. Oversåing vert definert som ein lågkostmetode for etablering av nye planter i eng utan noko form for såbedpreparering. I praksis er dette breisåing av frø over ei langfingerharv etterfølgd av trommel. For å lukkast med oversåing vert det peika på tre nøkkelfaktorar: 1. Preparering av grassvoren før såing 2. Tidspunkt for såing 3. Tiltak i etterkant av såinga