Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

I samarbeid med Etne, Ølen og Vindafjord forsøksring og andre forsøksringar i Hordaland og Sogn og Fjordane vart det i 2001 starta eit prosjekt der målet er: * Å demonstrere metode for innsåing av kløver og raigras eller timotei i eng og beite.   * Finne fram til rett driftsopplegg etter innsåing for å få best mogeleg resultat av innsåinga. *  Betre nitrogenforsyning til eng og beite i økologisk drift I eit nyleg avslutta europeisk forskingsprosjekt ("Oversåing av kvitkløver i etablert grasmark") blir det skilt mellom oversåing og direktesåing. Oversåing vert definert som ein lågkostmetode for etablering av nye planter i eng utan noko form for såbedpreparering. I praksis er dette breisåing av frø over ei langfingerharv etterfølgd av trommel. For å lukkast med oversåing vert det peika på tre nøkkelfaktorar: 1. Preparering av grassvoren før såing 2. Tidspunkt for såing 3. Tiltak i etterkant av såinga

Sammendrag

The continuum hypothesis of fluid mechanics is given an interpretation dependent both on the medium ( the air) and the way of measuring parameters describing the dynamics and the thermodynamics of the air. A link is then made to some of the basic ideas of the real number system of pure mathematics. ( This also could be interesting to present for the mathematicans.). Then we get some idea of the scope of the real number system as this tool is used in dynamical meteorology and in micro meteorology (describing the dynamical situation at a reference meteorological station). The Navier-Stokes equations are presented for the most simple stationary case for an incompressible fluid system Then the phenomenon of turbulence is given an interpretation, by using the well known Reynolds method of fluctuations from a mean value of each parameter. Turbulence is then interpreted as fluid dynamical phenomena on smaller scale than the systemof making measurement in the actual operational case. Also the concept of a sub grid model of meteorology is given the following interpretation: All physical phenomena with shorter time scale or a smaller spatial scale than the numerical model considered, and it has to be described in some general, often statistical manner.

Sammendrag

An interpretation of the well known general scientific method, the hypothetico-deductive principle, is graphically presented, containing a slightly more restrictive interpretation than usual (The test of a system is interpreted not as a testing merely of scientific hypotheses in mathematical laguage, but as an explicit testing of the definition of the quantitative parameters and the measuring systems of these parameters as well). The outcome of this discussion is a proposal of a documentation system of quantitative meteorological parameters, either measured parameters or parameters derived by model calculation. The documentation system presented is at the moment implemented in a web-based system for administration of meteorological parameters belonging to The Norwegian Crop Research Institute, both parameters measured by an automated network of meteorological stations and parameters being the outcome of meteorological weather prognoses. References: Sivertsen T.H., Invitation to conceptual discussions concerning the scope of the scientific method and classification systems of meteorological phenomena and meteorological parameters, p 185 "190, Selected papers of the international conference `Fluxes and structures in fluids, St.Petersburg, Russia, June 23-26, 2003, Moscow, IPM RAS 2004

Sammendrag

Alle avfallsdeponier er pålagt å ha et analyseprogram for sigevann som er representativt for deres sigevannshåndtering. Resultatene skal rapporteres til Fylkesmannen en gang pr år. Rapporterings-metoden og DISIG-databasen er utviklet av Jordforsk i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og prøvd ut i forbindelse med innrapporteringen av data for 2002. Årlige sigevanns-målinger leveres fra deponiene til Fylkesmannen på standard regneark tilpasset den nye sigevannsveilederen. Regnearkene samles i en database (DISIG-databasen). Fylkesmannen bruker et eget Excel-ark til å hente ut data fra basen, og lage diagrammer og rapporter, blant annet til SFT. Erfaringene viser at metoden bidrar til en enklere sammenstilling og presentasjon av rapporterte data for det enkelte deponi og sammenlikning mellom deponiene. Ved bruk av det utarbeidede innregistreringsskjemaet og DISIG-databasen får Fylkesmannen en detaljert oversikt over prøvegrunnlaget, samtidig som behovet for aggregerte data pr år blir dekket. Databasens rapport- og tabellfunksjoner gjør det mulig å få en rask oversikt over renseeffekten for den enkelte parameter. På sikt bør denne rapporteringsmetoden også bidra til forenklete prosedyrer for sigevanns-rapporteringen fra deponiansvarlige til Fylkesmannen, for eksempel ved at regnearket benyttes til fortløpende registrering av analyserte data av deponiets ansatte eller oppdragstakere.

Sammendrag

DIF, definert som dagtemperatur (DT) minus nattemperatur (NT), påvirker plantenes morfologi i en rekke forskjellige arter. Vi gjennomførte et forsøk i regulert klima for å finne ut om klorofyllinnholdet i sitronmelisse, basilikum og stemorfiol ble påvirket av negativ DIF (-6°C) eller positiv DIF +6°C) eller en to-timers heving eller senking av temperaturen til ulike tidspunkt på dagen. Negativ DIF ga lavere klorofyllinnhold i sitronmelisse og basilikum. Konsentrasjonen av klorofyll b sank mer enn klorofyll a, og dette medførte høyere klorofyll a/b-ratio enn i kontrollplantene (konstant temperatur). Resultatene støtter teorien om at DIF-behandling kan påvirke den fytokromkontrollerte klorofyllsyntesen og klorofyll a/b-forholdet i sitronmelisse og basilikum, men at to timer er for kort tid eller 6°C DIF for lite til å gi samme effekt. I stemorfiol hadde DIF ingen virkning på klorofyllinnholdet i bladene, med unntak av den første to-timersperioden av dagen.