Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Bruk av storfeurin i dryppvanningsanlegget i jordbær fungerte teknisk bra, men det oppsto noen problemer med partikler i urinen som tettet igjen dryppslangene i det fjerde bruksåret. Dette kunne vært unngått med bedre filtrering. Forøvrig førte urinen til litt høyere avling og større bær enn dyrking uten urin, men økningen ble ikke så stor som forventet. Dette skyldtes at til tross for gjødslingen ble næringsinnholdet i bladtørrstoffet for både N og K til dels mye lavere enn anbefalt optimalområde. Regntaket hadde en klar virkning på prosentandelen fruktråtning, og i år med mye regn ble råtningen redusert med opp til 20 prosentpoeng.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Bruk av storfeurin i dryppvanningsanlegget i jordbær fungerte teknisk bra, men det oppsto noen problemer med partikler i urinen som tettet igjen dryppslangene i det fjerde bruksåret. Dette kunne vært unngått med bedre filtrering. Forøvrig førte urinen til litt høyere avling og større bær enn dyrking uten urin, men økningen ble ikke så stor som forventet. Dette skyldtes at til tross for gjødslingen ble næringsinnholdet i bladtørrstoffet for både N og K til dels mye lavere enn anbefalt optimalområde. Regntaket hadde en klar virkning på prosentandelen fruktråtning, og i år med mye regn ble råtningen redusert med opp til 20 prosentpoeng.
Forfattere
Morten GuntherSammendrag
Sommeren 1999 ble minst fem reir av dvergmåke (Larus minutus) funnet på en holme utenfor Svanvik i Sør-Varanger. Selv om man i en årrekke hadde hatt mistanke om hekking av dvergmåke ved Varangerfjorden ble det altså i Pasvik man første gang kunne dokumentere hekking i Finnmark. Rapporten oppsummerer forekomsten av dvergmåke i vårt nordligste fylke og de tilgrensende områdene av Barentsregionen.
Forfattere
Morten GüntherSammendrag
Sommeren 1999 ble minst fem reir av dvergmåke funnet på en holme utenfor Svanvik i Sør-Varanger. Selv om man i en årrekke hadde hatt mistanke om hekking av dvergmåke ved Varangerfjorden ble det altså i Pasvik man første gang kunne dokumentere vellykket hekking i Finnmark. I denne rapporten oppsummeres forekomsten av dvergmåke i vårt nordligste fylke og de tilgrensende områdene i Barentsregionen. Teksten er en oppdatert og utvidet versjon av artikkelen "Første hekkefunn av dvergmåke Larus minutus i Finnmark" som ble publisert i Vår Fuglefauna 23 (2): 82-84.
Sammendrag
Dyrkingssystem for bringebær og bjørnebær Det viktigste som har skjedd med dyrkingsopplegget de siste årene, var at oppal av skudd og selve bærproduksjonen er blitt skilt. Vi såg ingen som produserte nye skudd samtidig med at avlingen blir høstet. De såg flere fordeler med denne omleggingen av produksjonen. Les hele publikasjonen
Sammendrag
Artikkelen beskriver forsøk med bruk av små mengder havre eller hvete som støttevekst for erter til modning. Forsøkene fortsetter i 2003
Forfattere
Even Bratberg Sølvi Svendsen Rolf Enge Ørjan E. Omdal Sigbjørn Vestrheim Magnor HansenSammendrag
Boka består av 8 kapitler. Plantedyrking i Norge tar for seg grunnlaget for at vi i det hele tatt kan dyrke vekster så langt mot nord. Kapitelene deretter omhandler dyrkingsteknikk, plantevern, sorter m.m. for artene bygg, potet, gulrot, hodekål, tomat, jordbær og eple.
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Molte er en staude, med lange jordstengler under bakken. Hver sommer vokser jordstenglene. Knopper dannes langs- og ved enden av jordstenglene. Inne i hver knopp ligger grunnlaget til ett nytt skudd. Artikkelen beskriver forskning på kommersialisering av moltedyrking.
Forfattere
Kåre Rapp Jarle Halvard Nilsen Inger Martinussen Hermod Nilsen leidulf Lund Elfrid MarjalaSammendrag
Planteforsk Holt og Biologisk klimalaboratorium har i flere år hatt forsøk med molte under kontrollerte klimaforhold i veksthus. Det er gjort forsøk med ulike temperaturer, lysforhold, torvtyper, N - gjødslingskonsentrasjoner og jordfuktighet. Planen var å finne mest mulig optimale vekstbetingelser for å utnytte hele året i forbindelse med FoU i molte.