Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Sammendrag

Genetic variation in three multiallelic loci was analysed with Temperature Gradient Gel Electrophoresis in order to assess the genetic population structure of Venturia tremulae var. tremulae in order to understand the evolutionary potential of the pathogen against resistance breeding. Also the identification of the fungus was verified with molecular analysis of reference isolates. The Fst and Gst values were very low indicating no substructuring or restrictions to gene flow between Fennoscandian populations of V. tremulae. The results imply high epidemiological efficiency of the fungus and therefore continuous breeding programme should be implemented for Venturia resistance of aspen.

Sammendrag

Innholdet av en rekke mikromineraler i jord, grovfôrvekster og husdyr ble kartlagt på 28 økologiske gårdsbruk i Norge. Kløverinnholdet i grovfôret var viktig for mineralinnholdet, og det var gjennomgående forskjeller i innhold mellom første- og andreslått. Ut fra mineralbehovet hos sau og storfe viste plante- og blodprøver at flere av besetningene hadde for liten tilførsel av selen og E-vitamin, mens tilførsel av kobolt og kopper var tilfredsstillende.

Sammendrag

Rapporten gir en vurdering av betydningen av fangvekst for nitrogentapet i Hedmark Fylke. Formålet med bruk av fangvekst er at graset skal ta opp nitrogen utover høsten etter at kornet er høstet. Fangveksten pløyes vanligvis ned om våren, bidrar også til å øke arealet med stubb og er positivt i forhold til å redusere risikoen for tap av jord og partikulært fosfor. Norge har forpliktelser i henhold til Nordsjøavtalen om å redusere nitrogentapet fra jordbruksarealer med 50 % innen 2005. Hedmark fylke er ansvarlig for å lage et Regionalt miljøprogram med føringer for bruk av midler innen den tidligere ordningen ”Tilskudd til endret jordarbeiding”. Tilskudd til fangvekst er en del av denne ordningen. I 2002 ble det sådd fangvekst på ca 58 000 daa i Hedmark. I gjennomsnitt ble ca 10 % av alt vårkornareal i kommunene (12 av 22) i Hedmark tilsådd med fangvekst i 2002. Det er beregnet at arealet med fangvekst i Hedmark i 2002 ga et nitrogenopptak i fangveksten på ca 120 tonn N. Beregningen er basert på et antatt opptak i fangveksten på 2,1 kg N/daa. Dette utgjør ca 4 % av det beregna totale årlige nitrogentapet fra jordbruksarealet i Hedmark til Nordsjøen. En effekt på 3 kg N/daa vil tilsvarende gi et totalt nitrogenopptak på ca 170 tonn. De beregnede verdiene tilsvarer innhold av nitrogen i fangvekstens overjordiske plantedeler. Nitrogentap ut i vannforekomstene vil også være påvirket av prosesser i rotsonen, i vegetasjonssoner, i eventuelle fangdammer eller våtmarker. Fangvekst er vist å være et effektivt miljøtiltak i forhold til å redusere nitrogenavrenningen fra jordbruksarealer. Reduksjon på mellom 20 - 60 % i nitrogenavrenningen er vist gjennom svenske forsøk og modellsimuleringer. Effekten varierer i forhold til bl.a. gjødslingsnivå, etablering av fangveksten, jordtype og jordarbeidingstidspunkt. Modell-simuleringer under norske forhold har gitt ca 20 % reduksjon i årlige nitrogentap for et helt nedbørfelt. Effekten varierte fra 9 - 26 % og arealet med fangvekst varierte fra 12 - 36 % av totalt jordbruksareal. Svenske forsøk har vist at ved å utsette høstpløyingen fra tidlig til sein høst vil mineraliseringen av planterester bli redusert og dermed også risikoen for tap av næringsstoffer på høsten. I Norge vil det imidlertid være mest hensiktsmessig å vårpløye arealer, spesielt dersom de er erosjonsutsatte. Norske forsøk har vist at det kan forekomme utfrysing av løst fosfor fra fangvekst og at dette kan øke ved flere fryse-tine episoder. Selv om fangveksten reduserer nitrogenavrenningen kan risikoen for utfrysing av løst fosfor fra plantematerialet øke. Ved vurdering av tiltak lokalt kan man ta hensyn til den lokale vannkvalitet og vurdere nitrogen og fosforeffekten ved valg av tiltak.

Sammendrag

Denne rapporten er skrevet som en delrapport til prosjektene Vegetative buffersoner i nord, finansiert av fylkesmannen i Nordland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Interregprosjektet NOLIMP, med NIVA som prosjektleder. Miljøkanaler er enkle hydrotekniske tiltak med multiple funksjoner: (1) Vann ledes ut av areal (2) vannkvaliteten bedres ved at vannet utsettes for naturlige renseprosesser (3) estetikken og det biologiske mangfoldet bedres lokalt. Miljøkanaler er en videreutvikling av vanlige hydrotekniske vannveier og har likheter med miniatyr fangdammer. Anleggene er tilpasset lokale forhold, tar liten plass, hindrer erosjon i vannveiene og er rimelige å anlegge. Nærhet til forurensningene gir trolig bedre renseresultat fordi rent vann fra utmark ofte kan ledes utenom. Av den grunn kan rensetiltak lages mindre enn vanlige fangdammer. Rapporten gjennomgår utforming og komponentene miljøkanalen kan lages av, slik som sedimentasjonskammer, terskler, engeridrepere og våtmarksfilter. Det gis forslag til måter å anlegge miljøkanaler, gode råd og løsninger på problem som kan oppstå. Mange av forslagene er framstilt med skisser.