Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Experiments were conducted to evaluate potato late blight forecasting models in Norway during 1994-1999. Various adjustments of the Førsund rules (FØR) and the NEGFRY model were compared with routine fungicide applications. In the small plot experiments (n=25) only the fungicide fluazinam was used, but in the large plot experiments (n=13) several fungicides were included according to farmers" practise. A total of seven cultivars were included in the experiments, Beate and Saturna being the principal ones. Generally, fungicide treatments applied in accordance with the straightforward FØR provided acceptable control of leaf and tuber blight. Using forecast techniques, the number of treatments was reduced by 25-50 % compared the routine treatments without causing significantly more disease. There were no significant differences in the late blight control and treatment frequency between forcasts based on FØR, using historical weather data, and NEGFRY, using historical weather data and weather prognoses. The implications of the new pathogen population, cultivar resistance and farmers" acceptance of fungicide applications being related to use of forecasts are discussed.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tove M. Østensvik Kaj Bo VeierstedSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inge Stupak Møller Staffan JacobsonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ole Martin Eklo Ole Henriksen Trond RafossSammendrag
Risikoindikatormodellen Environmental Impact Quotient (EIQ) ble brukt for å beregne miljøbelastningen ved dyrking av kål og tomat hos bønder i Hanoi-området. EIQ modellen ble brukt på et datasett med 247 bønder, der bønder med opplæring i Integrert plantevern (IPV) ble sammenlignet med bønder uten opplæring. Resultatene viste at dyrking av grønnsaker i henhold til IPV- prinsipper gav store reduksjoner i miljøbelastningen beregnet ved hjelp av EIQ-modellen.
Forfattere
Olav Hogstad Vidar Selås Sverre KobroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Svenson Ivar SchjelderupSammendrag
Fagmøtet for Planteforsk sitt innsatsområde "Landbruk i Nord" ble arrangert for andre gang 2.-3. april 2003. Fagmøtet i 2003 var et samarbeid mellom FOU-avdelingen ved Nordnorsk Kompetansesenter Holt og de øvrige Planteforsk-enhetene i landsdelen. Dessuten deltok forsøksringene i Nord-Norge aktivt i planleggingen. Denne volum av Grønn Forskning er et ettertrykk fra dette møtet. Første del av møtet fokuserte på næringspolitiske spørsmål. Artiklene behandler spørsmål og oppgaver om næringsutvikling, verdiskaping og nyskaping. I Nord- Norge er dette blitt spesielt lagt vekt på og anskueliggjort gjennom etableringen av Nordnorsk kompetansesenter Holt. I denne avdeling finner vi et innlegg av statssekretær Anders Eira om politiske mål og tiltak i nord, og flere innlegg om utvikling av et sterkere nordnorsk landbruk. For å lykkes med verdiskaping og kompetanseoppbygging i de landbaserte primærnæringene, må det også produseres kunnskap gjennom forskning. Denne kunnskapsproduksjonen må være knyttet til både landbruk og naturbruk. Naturbruk, som i stor grad er basert på ressurser i utmarka, vil i tiden fremover få en stadig større rolle i verdiskapningen. I programmet fra møtet fikk derfor ressursene i utmarka en sentral plass. Under dette tema finner vi artikler om beitressursene. Gjennom å ta opp temaer rundt utmarksressurser og nyskaping, var målsettingen å bidra til å få fram visjoner og ideer som kunne være med på en styrking av lanbruksnæringen generelt, og en bedring av det økonomisk grunnlag hos primærprodusenten spesielt. I den landbruksfaglige delen ble det fokusert på potet, bær, korn til krossing og belgvekster i eng og beite. Disse fagområdene var valgt ut fordi det her forelå nye resultater som det var behov for å få ut til næringen. De fagområdene som ble tatt opp, inkluderer også et potensial til styrking av primær-produksjonen i nord. Fagområdet potet er et eksempel på et slikt område som ble tatt opp. Det er et stort potensial for økt produksjon av matpotet i Nord-Norge. Økt produksjon krever imidlertid bl.a. organisert lagring, omsetning og industriell bearbeiding for å nytte de markedsmulighetene som foreligger. Produksjon av settepoteter krever også forskningsmessig oppfølging hvis potensialet for potetdyrking skal utnyttes. Flere artikler er derfor viet tema av denne typen.