Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Sandjorda på strandgardene langs Jæren inneholder lite organisk materiale noe som gir ujevn vannforsyning, stor fare for sandflukt og liten kapasitet til å lagre næringsstoffer. Det brukes i dag store mengder kompost for å få opp innholdet av organisk materiale i denne jorda. Bioforsk Vest har gjennomført et toårig prosjekt der effekten av tilført mengde kompost på etablering og avling i gjenlegg har blitt dokumentert. Det er stor forskjell i effekt av tilført kompost mellom år, med mer positiv effekt i perioder med lite nedbør. Store mengder av komposten omsettes første året og det er kun en ubetydelig ettereffekt. Den økte avlingen som oppnås ved bruk av kompostmengder ut over regelverket anses ikke være hensiktsmessig, da store mengder næring vil bli vasket ut av systemet.. Vi anbefaler derfor å ikke bruke større mengder kompost enn det som dekker plantenes behov for næring og etablere kulturer som kan utnytte denne ressursen optimalt. Gjenlegg med gras og bygg er mer gunstig med tanke på å utnytte næring i komposten enn gjenlegg med bare gras. Tilførsel av kompost ut over regelverket vil være en direkte kilde til forurensing.

Sammendrag

Forsøk og praktisk erfaring viser at det er mulig å dyrke korn for krossing mange steder i Nord-Norge. Korndyrkinga kan gjerne skje etter økologiske prinsipper. Det er behov for kompetanseheving innen korndykring, etter som dette er en relativ ny produksjon i nord. Krossa korn kan redusere kraftfôrutgitene og bedre lønnsomheten i husdyrholdet. Dette forutsetter god avling og samarbeid om maskinene  som trengs til korndyrkinga.

Sammendrag

Før ein kan tilrå dyrking av nye plommekultivarar, må ein vurdera kultivarane si brukstid. Resultata frå sortsprøvinga synte at kultivarane "Souffriau", "Avalon", "Reeves", "Excalibur" og "Jubileum" ville vera verdifulle i norsk plommedyrking. Sjølv om mange fruktkvalitetsfaktorar endrar seg i omsetninga, så er den avgrensande faktoren for brukstid hjå plommer oftast fastleiken. Utfrå registreringar av ulike kvalitetsfaktorar og kor utsette kultivarane er for rôtning, fann ein at "Reeves" og "Jubileum" har lengst brukstid, "Avalon" og "Victoria" middels og "Excalibur" og "Souffriau" har heller kort brukstid.