Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Thomas Gschwantner Iciar Alberdi Sébastien Bauwens Susann Bender Dragan Borota Michal Bosela Olivier Bouriaud Johannes Breidenbach Jānis Donis Christoph Fischer Patrizia Gasparini Luke Heffernan Jean-Christophe Hervé László Kolozs Kari T. Korhonen Nikos Koutsias Pál Kovácsevics Miloš Kučera Gintaras Kulbokas Andrius Kuliešis Adrian Lanz Philippe Lejeune Torgny Lind Gheorghe Marin François Morneau Thomas Nord-Larsen Leónia Nunes Damjan Pantić John Redmond Francisco C. Rego Thomas Riedel Vladimír Šebeň Allan Sims Mitja Skudnik Stein Michael TomterSammendrag
Wood resources have been essential for human welfare throughout history. Also nowadays, the volume of growing stock (GS) is considered one of the most important forest attributes monitored by National Forest Inventories (NFIs) to inform policy decisions and forest management planning. The origins of forest inventories closely relate to times of early wood shortage in Europe causing the need to explore and plan the utilisation of GS in the catchment areas of mines, saltworks and settlements. Over time, forest surveys became more detailed and their scope turned to larger areas, although they were still conceived as stand-wise inventories. In the 1920s, the first sample-based NFIs were introduced in the northern European countries. Since the earliest beginnings, GS monitoring approaches have considerably evolved. Current NFI methods differ due to country-specific conditions, inventory traditions, and information needs. Consequently, GS estimates were lacking international comparability and were therefore subject to recent harmonisation efforts to meet the increasing demand for consistent forest resource information at European level. As primary large-area monitoring programmes in most European countries, NFIs assess a multitude of variables, describing various aspects of sustainable forest management, including for example wood supply, carbon sequestration, and biodiversity. Many of these contemporary subject matters involve considerations about GS and its changes, at different geographic levels and time frames from past to future developments according to scenario simulations. Due to its historical, continued and currently increasing importance, we provide an up-to-date review focussing on large-area GS monitoring where we i) describe the origins and historical development of European NFIs, ii) address the terminology and present GS definitions of NFIs, iii) summarise the current methods of 23 European NFIs including sampling methods, tree measurements, volume models, estimators, uncertainty components, and the use of air- and space-borne data sources, iv) present the recent progress in NFI harmonisation in Europe, and v) provide an outlook under changing climate and forest-based bioeconomy objectives.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siv Mari Aurdal Bente Føreid Trine Aulstad Sogn Trond Børresen Trine Hvoslef-Eide Siv Fagertun RembergSammendrag
Purpose: Due to environmental concerns, there is a demand to reduce the use of peat as a growing medium for horticultural crops. Simultaneously, there is an interest to recycle organic waste materials in the form of compost. This study aimed to document effects on growth, yield, and fruit quality of tomato plants when cultivated in a sewage digestate-based compost in a subirrigation container system. Materials and methods: The compost used in this experiment consisted of 30% hygienised sewage digestate from biogas extraction and 70% garden waste. The treatments were 100% compost, a peat mix and mixtures of the two in 25/75, 50/50 and 75/25 ratios. Results and conclusion: Considering the contrast in chemical and physical properties of the treatments, variations in growth, yield and quality were expected. The plants differed in leaf area and number of leaves, but there were no differences in yield or quality of the tomato fruits. It is assumed that this is in great part due to the remediating effects of subirrigation with an ideal nutrient solution, and the use of pre-established plants. Further research should focus on benefits of this cultivation system for use in sustainable horticulture in combination with recycled organic waste.
Forfattere
Anne Kjersti BakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2016-2020 gjennomførte Landsskogtakseringen detaljerte registreringer av grøftede arealer på alle prøveflater i skog og på all myrlendt snaumark, inkludert myrlendt snaumark over skoggrensa, med et samlet representativt areal på 140 215 km2. Der hvor grøfter forekom ble det registrert grøftetype, grøftens tilstand, grøftelengde og gjennomsnittlig grøftebredde. Til sammen er det registrert et grøftet areal på 6064 km2, hvorav 1554 km2 på organisk jord (torvjord med minst 40 cm torvdybde) og 4510 km2 på mineraljord. Grøftenes funksjon kan grovt deles i to hovedgrupper: 1) for økt skogtilvekst og 2) andre formål, slik som drenering langs veier, dyrka mark, bebygde områder, etc. Organisk jord er primært grøftet for økt skogtilvekst (1062 km2). Mineraljord er primært grøftet for andre formål, og i mindre grad for økt skogtilvekst (1748 km2). Kapittel 3 gir detaljer oversikt over hvor stor andel av forskjellige arealer som er grøftet. Her gis slike statistikker for ulike skog- og myrtyper, skoglig produktivitet (bonitet), dominerende treslag og vegetasjonstyper på myr og i skog. I de fleste tilfeller er statistikkene videre oppdelt på geografiske regioner. Kapittel 4 omhandler grøftetyper og grøftenes tilstand. På arealer som er grøftet for økt skogtilvekst kan grøftetilstanden mange steder være utilfredsstillende sett fra et skogproduksjons-perspektiv. Dette gjelder særlig sidegrøfter hvor omtrent 65 % av grøftene har svak eller dårlig tilstand. For avløpsgrøfter er tilstanden svak eller dårlig på 47-54 % av grøftene (mest utilfredsstillende på mineraljord). Kapittel 5 fokuserer på skogarealer som er drenert for skogbruksformål og som kan være aktuelle for grøfterensk. Her viser vi hvordan det grøftede arealet fordeler seg i forhold til hogstklasse, bonitet og driftsveilengde, samt hvor mange kilometer grøft som forekommer på disse arealene. Videre viser vi hvordan disse arealene fordeler seg i forhold til geografiske regioner og antall kilometer grøft som er i ulike grøftetilstander, samt hvor mye av dette som er i ung skog (hogstklasse 1-3) og eldre skog (hogstklasse 4-5). Landsskogtakseringen har også registrert endringer i vegetasjonsdekket på de drenerte arealene. Kapittel 6 fokuserer på organisk jord, og viser påvirkning på vegetasjon for ulike typer grøfter og antall meter med grøft.
Redaktører
Camilla BaumannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-DerdaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag