Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Håvard Ullebust HagenSammendrag
Myra i Norge kan sees på dens utbredte karbonlager og det biologiske mangfoldet den inneholder. Myra over våre skoggrenser er dårlig kartlagt, og i denne oppgaven undersøkes det om det er mulig å detektere myra automatisk. Undersøkelsen benytter seg av en metode som klassifiserer egenskaper i hyperspektrale data. Metoden baserer seg på å utnytte diverse maskinlæringsmodeller til å kunne klassifisere myra. Maskinlæringsmodellene blir trent ved hjelp av et arealressurskart, der det er tilstrekkelig mengde klassifisert myr. Maskinlæringsmodellene som testes er klassifiseringsalgoritmene Support Vector Machine (SVM), Random Forest Classifier (RFC), Logistic Regression (LogReg) og K-Nearest Neighbors (KNN). Denne oppgaven ser på diverse evalueringsmål for modellene for å veie dem opp mot hverandre og se hvilke av de som presterer best. De ulike evalueringsmålene som ble brukt i oppgaven var Matthews korrelasjonskoeffisient (MCC), kappa-koeffisient, klassifiseringsrapporten til modellene, modellenes forvirringsmatrise, AUC-verdi og modellenes klassifiseringsnøyaktighet. Ved å undersøke klassifiseringsalgoritmene sine evalueringsmål, viser det seg at det er mulig å gjennomføre en vellykket, aksepterbar og tilfredsstillende klassifisering av myr. SVM-modellen presterte best i de fleste evalueringsmålene. Den presterte med klassifiseringsnøyaktighet på 0.811, en MCC på 0.632, kappa-koeffisient på 0.632 og en AUC score på 0.87. Disse verdiene forteller at myrarealene som klassifiseres av modellene samsvarer godt med myrarealene i treningsdataene.
Forfattere
Kari MørckSammendrag
Gran (Picea abies) er det vanligste og viktigste kommersielle treslaget i Norge. Vekstsesongen til grana strekker seg normalt fra midten av mai til august og årets tilvekst er synlig i form av nye skudd på greinene og økt diameter. Etter endt vekstsesong begynner treet å forberede seg til vinteren ved å gjøre de nye skuddene og knoppene for neste års vekst frostherdige. Noen ganger er imidlertid vekstforholdene så gode at knoppen på toppskuddet, internodieknopper og knoppene på de øverste sidegreinene skyter samme år som de ble dannet og dette kalles høstskudd. Hva som forårsaker dannelsen av høstskudd er usikkert og antakelig er det flere faktorer som spiller inn samtidig. Av de tidligere undersøkelsene som har blitt gjort om dette emnet, har man funnet ut at forekomsten av høstskudd er størst på høye boniteter, det er minst høstskudd i naturlig foryngelse og mest i frømaterialet fra sørlige områder. I denne oppgaven har jeg brukt et allerede etablert «common-garden» proveniens-forsøk på Hogsmark i Ås, med 48 sorter som bestod av frø fra 33 ulike geografiske opphav, med 22 provenienser og 11 frøplantasjer i 10 gjentak. For å undersøke betydningen av vekstforhold på dannelsen av høstskudd tilførte jeg nitrogengjødsel til halvparten av gjentakene. Det viste seg at gjentak som ble gjødslet hadde høyere innhold av nitrogen og høyere forekomst av høstskudd etter gjødsling. Det ble imidlertid registrert høstskudd både i gjødslede og ugjødslede gjentak for alle de 1920 trærne og 48 ulike sortene som var plantet i forsøket. Blant disse var forekomsten av høstskudd størst hos provenienser og frøplantasjer tilpasset lavlandsområder på Østlandet. Blant disse var forekomsten størst i frømaterialet fra frøplantasjer. Siden forekomsten av høstskudd var størst for frøkilder tilpasset lavlandet ble disse studert nærmere, for å undersøke om temperaturen i frøåret hadde betydning for forekomsten av høstskudd. Det var imidlertid ingen signifikant effekt av frøår, men en tendens til at frø modnet i et varmt frøår dannet mer høstskudd. Konklusjonen basert på mine resultater er derfor at trær som vokser på nitrogenrik mark vil være mer utsatt for høstskudd enn trær på nitrogenfattig mark. Blant frømaterialet tilpasset lavereliggende områder vil det være større forekomst av høstskudd blant frøplantasjefrøet, men det er ingen signifikant effekt av frøår.
Annen presentasjon – Results from experiments on steam soil disinfection against IAP
Zahra Bitarafan
Forfattere
Zahra BitarafanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-DerdaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-DerdaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Effekt av jorddamping på Stromatinia cepivora (Løkhvitråte) - 2023
Belachew Asalf Tadesse
Forfattere
Belachew Asalf TadesseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag