Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foredraget gjennomgikk fordeler og utfordringer ved beitebruk med stofe. Særlig ble det forkusert på viktigheten av god kvalitet på beitene til melkekyr.
Forfattere
Odd Vangen Nina Hovden Sæther Ann Norderhaug Mona G. Holtet Øystein Holand Erling Fimland Hanne Sickel Anne Karin HufthammerSammendrag
Boka gir en framstilling av hest, småfe, storfe og reinsdyr i Norge. Fokuset er historikk, bevaring, skjøtsel, innvirkning på kulturlandskap og bevaringsarbeid av gamle raser. Husdyra har satt sitt preg på Norge, både ved å gi livsgrunnlag til befolkningen fra tidlige tider og fram til i dag, men også ved å forme landskapet rundt oss. Blant de beitende husdyra våre finner vi en blanding av gamle norske raser og moderne raser preget av intensiv avl. Sammen danner de grunnlag for husdyrhold i alle landets deler og er stadig med på å forme kulturlandskapet. For noen tiår siden var flere av de gamle rasene i ferd med å forsvinne og kunnskapen om dem likeså. Gradvis har interessen tatt seg opp, og det drives i dag et imponerende bevaringsarbeid. Norge har både internasjonale forpliktelser så vel som et kulturhistorisk ansvar for å sikre disse rasene også i framtida. I denne boka forteller ulike forfattere om rasene, deres historikk og særpreg, Norges kulturlandskap, næringer som baserer seg på nasjonale raser og Norges bevaringsarbeid og internasjonale forpliktelser. Boka er utgitt av Tun Forlag AS og støttet av Statens landbruksforvaltning og Norsk genressurssenter.
Sammendrag
Flere forebyggende tiltak mot tap av sau til freda rovvilt i Norge er blitt testet. Å skille sau og rovvilt i tid og rom er ansett som det mest effektive tiltaket for å løse kroniske rovviltproblemer. I et forsøk ble sau flyttet fra et fjellbeite til tre ulike typer beite i lavlandet. Gjennomsnittlig daglig tilvekst og slakteresultater hos lam som beitet enten på fjellet eller i lavlandet gjennom sommeren ble sammenlignet.
Forfattere
Lise HattenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget. Problemstillingene er belyst gjennom fire delprosjekt utført i årene 2005-2007. Få frø spirte frem fra de lagrede massene. Individene var imidlertid livskraftige og ville snart kunne ”overta” et større område om ikke tiltak ble igangsatt. Det er derfor viktig med fortsatt fokus på fremspiring av kjempebjørnekjeks etter tilbakeføring av masser som kan være infisert av kjempebjørnekjeksfrø. Plantene er lettest å bekjempe på et tidlig stadium og det vil derfor være viktig å sette inn tiltak allerede i spiringsåret. Rapporten foreligger også som Rapport fra Statens vegvesen, april 2008.
Forfattere
Helge Sjursen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget. Problemstillingene er belyst gjennom fire delprosjekt utført i årene 2005-2007. Få frø spirte frem fra de lagrede massene. Individene var imidlertid livskraftige og ville snart kunne "overta" et større område om ikke tiltak ble igangsatt. Det er derfor viktig med fortsatt fokus på fremspiring av kjempebjørnekjeks etter tilbakeføring av masser som kan være infisert av kjempebjørnekjeksfrø. Plantene er lettest å bekjempe på et tidlig stadium og det vil derfor være viktig å sette inn tiltak allerede i spiringsåret. Rapporten foreligger også som Rapport fra Statens vegvesen, april 2008.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
En ny formulering av Hussar er prøvd med tanke på bekjemping av grasugrasene markrapp, knereverumpe og tunrapp i frøeng av timotei, engrapp, rødsvingel, sauesvingel og i bladfaks.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Kjølberg KnudsenSammendrag
Rognebærmøll Argyresthia conjugella har siden slutten av 1890 årene vært det alvorligste skadeinsektet på eple i Norden. Eneste effektive beskyttelse har vært ved bruk av sprøytemidler. Sprøytemidler er stadig til vurdering i forhold til giftighet for miljø og brukere. Konsekvensen blir færre tilgjengelige midler. Det skaper et stort behov for ny kunnskap om skadegjørerne slik at nye metoder for bekjemping kan utvikles. I bekjempingen av rognebærmøll utvikles nå nye metoder som utnytter insektenes eksepsjonelle luktesans. Denne artikkelen tar for seg historien, biologien og bekjempingen av rognebærmøll siden første opptreden som skadedyr og frem til i dag.