Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oiva NiemelainenSammendrag
Dette foredraget presenterer foreløpige resutater fra et prosjekt med vekstreguleringsmidlet Primo MAXX på golfbaner i Norden. Resultatene indikerer at Primo Maxx bør godkjennes til bruk på golfbaner. Forsøka har vist at vi kan oppnå bedre overvintring og 20% reduksjon i mengde avklipp ved å tilføre Primo Maxx ofte og i små doser, uten at dette går ut over grasets visuelle kvalitet. For store doser vil derimot gi kvalitetsreduksjon. Mer forskning er nødvendig vedrørende optimale doser og tilførselsintervaller til ulike grasarter og på ulike deler av golfbanen.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget gir en enkel innføring i hvordan greenkeepere kan gjennomføre forsøk på egen bane. Uttrykk som "rute", "grense", "naboeffekt", "gjentak", "tilfeldig fordeling" , "variansanalyse" og "LSD" blir forklart. Foredraget gir også eksempler på hvordan forsøksresultater kan presenteres i tabeller og figurer.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Fordraget handler om hvordan vekstfaktorene lys (både lysmengde, daglengde og og lyskvalitet), temperatur, vanntilgang og nitrogentilgang påvirker gressets vekst, slitestyrke og reperasjonevne på norske fotballbaner.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoner: 1. Grasplanten er bygd opp av ulike typer overjordiske lysskudd, underjordiske utløperskudd og røtter. 2. Når graset klippes, klipper vi alltid vekk den eldste delen av planta. Vekstpunktet holder seg normalt ved jordoverflata. 3. Under uheldige forhold (for eksempel ved mangel på lys) kan vekstpunktet strekke seg. Dersom vi klipper bort vekstpunktet, dør skuddet og grasmatta blir tynnere. 4. Engrapp og noen andre grasarter danner rhizomer (utløpere) og har dermed større reperasjonsevne. Andre arter, bl.a. raigras, danner tuer. 5. Grasplanter har et grunt rotsystem. Lav klipping, mangel på luft i jorda, lite lys og høy temperatur fører til dårlig rotsystem og lite slitesterke grasmatter. Komprimert sandjord kan hindre røtter og utløpere i å bre seg. 6. De viktigste artene på fotballbaner er tunrapp, engrapp, raigras, og rødsvingel. 7. Tunrapp prøver vi å unngå ved riktige skjøtselstiltak. 8. Både raigras og engrapp har klare fordeler, men også ulemper. - Raigrasets fordel framfor engrapp er raskere etablering og bedre slitasjetoleranse. - Engrappens fordel framfor raigras er bedre reperasjonsevne og bedre overvintringsevne 9. Rødsvingelsorter uten utløpere eller med korte utløpere kan blandes inn med inntil 30% i engrappblandinger. Dette gir større tetthet og går ikke ut over slitestyrken. Særlig viktig er dette for fotballbaner som ikke alltid får optimalt stell m.h.t. vatning og gjødsling.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Agnar KvalbeinSammendrag
Foredraget gir praktiske råd om gjødselmengder, gjødseltyper og gjødselintervaller, sanddressing, lufting og resåingsteknikker på naturfgressbaner i ulike landsdeler.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en 2-5 m høy, toårig til flerårig skjermplante. Planten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, men er siden blitt forvillet både langs bekkefar og i skogkanter, men også i offentlige arealer, som langs veier og jernbaner, i parker/grøntanlegg, og i private hager. Kjempebjørnekjeks kan spres inn i eng og beite, men har ellers liten betydning som ugras i landbruksarealer. Plantesaft av kjempebjørnekjeks kan i kombinasjon med sollys, gi kraftig forbrenning på hud. Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Kjempebjørnekjeks kan, ved begrenset forekomst, bekjempes mekanisk om våren ved å grave opp rotstokken ned til ca. 20 cm jorddybde. Ved større forekomster kan en bekjempe planten ved å sprøyte med Roundup (glyfosat) på 15-20 cm store rosetter, som ofte bør gjentas ut på sommeren. Dispensasjon for sprøyting inntil åpent vann må innhentes fra Mattilsynet. Den som utfører sprøyting, må ha autorisasjonsbevis, og bruke foreskrevet verneutstyr. Mekanisk bekjemping kan utføres av alle, men bar hud må beskyttes.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget gir en oversikt over igangværende og avslutta prosjekter og de viktigste resultater.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoner: 1. De vanligste artene på fotballbaner er tunrapp, engrapp, raigras, og rødsvingel. 2. Tunrapp prøver vi å unngå ved riktige skjøtselstiltak. 3. Både raigras og engrapp har klare fordeler, men også ulemper. - Raigrasets fordel framfor engrapp er raskere etablering og bedre slitasjetoleranse. - Engrappens fordel framfor raigras er bedre reperasjonsevne og bedre overvintringsevne 4. Rødsvingelsorter uten utløpere eller med korte utløpere kan blandes inn med inntil 30% i engrappblandinger. Dette gir større tetthet og går ikke ut over slitestyrken. Særlig viktig er dette for fotballbaner som ikke alltid får optimalt stell m.h.t. vatning og gjødsling.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Agnar KvalbeinSammendrag
Konklusjonene i dette foredraget er: 1. Vi må bruke jord/vekstmasser med optimalt forhold mellom fast materiale, vann og luft. 2. Mineralmaterialets kornstørrelsesfordeling og innholdet / type av organiske materiale avgjør vekstmassens egenskaper. 3. Oppbygging av fotballbaner etter USGA-metoden er dyrt og komplisert. Ofte kan vi klare oss med enklere løsninger. 4. Ikke bare avrenning på overflaten, men også DRENERING er helt avgjørende for kvaliteten på grasmatta. 5. Vannet trekkes alltid fra grove til fine porer. 6. Dyp og regelmessig drenering vil senke gunnvannspeilet og bedre kvaliteten på (gamle) jordbaner. 7. Organisk materiale i vekstmassen gir raskere etablering og mindre utvasking, men kan på sikt også redusere rotutviklinga og gi mindre luft i vekstmassen. 8. Vår anbefaling: Bland inn ca 1 % kvalitetssikra kompost ved etablering, men bruk rein sand ved topdressing. 9. Sørg for gode og tørre forhold under utlegging av vekstmassen. 10.Regelmessig lufting er viktig, spesielt der det er brukt organisk materiale i vekstmassen.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
For timotei i Trøndelag (Midt-Norge) anbefales vekstregulering med Moddus, 0.6 - 0.9 l/ha, Z 44. For timotei på Østlandet er standardbehandlinga Cycocel 750, 2.67 ml/ha, ved Z 31, eventuelt etterfulgt av Moddus , 0.3 l/ha ved Z 50 i frodige enger. Kun hvis enga er veldig frodig anbefales Moddus allerede ved Z 31. Moddus skal ikke brukes i frøeng som er satt kraftig tilbake etter ugrassprøyting. Vekstregulering gir 10-15 cm kortere bestand og 2-3 dager seinere frømodning. I engsvingel og flerårig raigras er Moddus eneste vekstreguleringsmiddel. I engsvingel anbefales dosen 0.6 -0.9 l/ha ved begynnede strekningsvekst, avhengig av hvor frodig enga er. I flerårig raigras anbefales normalt 0.9 l/ha på flaggbladstadiet.