Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Roshan M. Bajracharya Bishal K. Sitaula Subodh Sharma Alhaji S. JengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oleg I. Shumilov Elena A. Kasatkina Paul E. Aspholm Natalia V. Lukina I. Yu. KirtsideliSammendrag
Records of growth rings in sub-arctic trees play an important role in reconstructing climate change in the past. Tree-ring chronologies collected from different parts of Arctic (Fennoscandia, Kola Peninsula and Northern Siberia) were investigated by spectral (MTM method) and wavelet analysis. Among them it was analyzed juniper tree ring chronology with extension more than 700 years (from about 1300 A.D. till 2004 A.D.) collected for the central part of Kola Peninsula (Keivy region: 67.77N; 36.52E). Results of spectral analysis allow us to select the main periods of solar variability (22-year, 30-33 year and 80-90-year solar cycles) in Kola and Fennoscandia tree-ring chronologies. Besides it was found that only periodicities of around 20 years are present in Siberian series. With respect to 11-year periodicity, which is the most prominent one in sunspot number spectrum (Schwabe cycle) it may be said that it hardly appeared in sub-arctic tree-ring records. It was obtained a rather good correlation between long-term climatic variation in Europe and at Kola Peninsula. The minima of solar activity during the Sporer (1416-1534 AD), Maunder (1645-1715 AD) and Dalton (1801-1816 AD) were accompanied by temperature decreases. The coldest conditions of the last 700 years in the Northern Europe were in the XVII century during the "Little Ice Age" period. It should be noted that the Kola Peninsula tree-ring chronologies analysed here did not show any extended growth at the end of the XX century. The result obtained give us information on local climate variations in the very important area influenced by Gulf Stream and Arctic ocean and located in the vicinity of the very important for whole Europe gas field at the shelf of Barents sea. The work was partially supported by the program "Biodiversity and dynamics of gene pool" of the Russian Academy and by RFBR grant N 05-04-97528.
Sammendrag
Rapporten sammenstiller resultater av grunnundersøkelse og tilstandsvurdering av separate avløpsanlegg for helårsboliger på 60 eiendommer på Solemskogen ved Maridalsvannet i Oslo kommune. Det er gjennomført registrering av grunnforhold i området, samt vurdering av eksisterende avløpsanlegg på de 60 eiendommene. I henhold til Oslo kommunes retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bebyggelse, settes det krav til at avløpsvannet skal kildesepareres i nedbørsfelt til drikkevannskildene. Det vil si at for eiendommene på Solemskogen skal toalettavløp (svartvann) føres til tett tank, mens gråvann kan behandles lokalt. Det finnes forskjellige typer gråvannsrenseløsninger av varierende alder for boligene i området. Noen få boliger har direkte utslipp av gråvann til steinfylling eller steinsatt grøft. Enkelte eldre infiltrasjonsanlegg består av gamle betong septikkummer og spredegrøfter av varierende lengde og kvalitet. Det finnes noen eldre sandfilteranlegg med filtersand eller leca, men hoveddelen av eksisterende gråvannsrenseanlegg består av filterkumløsninger. De fleste anleggene består av slamavskiller, filterkum med sand eller leca, inspeksjonskum og utslippsgrøft i stedlige masser eller utslippsarrangement. Hovedanbefalingen ved oppgradering av eksisterende renseløsning for boligene på Solemskogen er biologiske filtre for gråvann. Dette for å kunne utnytte mest mulig av eksisterende anlegg, samt at Oslo kommune har satt som krav i sine retningslinjer at dette er den gråvannsrenseløsningen som primært skal benyttes.
Sammendrag
NA
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil Kohmann Finn SønstebySammendrag
Denne undersøkelsen at planter som ble knoppsatt med langnattbehandling i juni/juli har god overlevelse og utvikling ved planting i juli måned. Diametertilveksten hos plantene fortsetter etter utplantingen, i motsetning til ved langnattbehandling i månedsskiftet juli/august. Også rotveksten er betydelig etter utplantingen midtsommers; aktiv rotvekst etter utplanting som ga et godt feste i bakken. Ingen av de tre tidspunktene for behandlingene eller de ulike lengder som langnattbehandlingen varte i planteskolen, resulterte i høstskuddskyting etter utplanting. Ved siden av avgang, skader og høydeutvikling, ble også diameterveksten registrert i de tre år undersøkelsen varte. Allerede i utplantingsåret var rothalsdiameteren i middel godt over 4 mm, og ved slutten av det andre år var rothalsdiameteren i middel godt over 6 mm. Plantene har da nådd en størrelse som gjør dem sterke mot snutebilleangrep. Angrep av snutebiller i forsøket var imidlertid helt sporadisk - også første år. Det skyldes god behandling med insekticider og effekt av manuell avflekking av vegetasjonen rundt plantene. Når heller ikke plantene ble påført skader av snutebillegnag det andre året, må dette ha sin årsak i plantenes særdeles sterke tekniske og fysiologiske status. I dette forsøket hadde kontrollplantene, som bare ble plantet den 10. juli av praktiske årsaker, også en god utvikling. Når vi likevel anbefaler tidlig langnattbehandling ved planting i juli, skyldes dette mulighetene for tidlig høstfrost (august/september), men som vi ikke hadde i dette forsøket. Det er heller ikke gjennomførbart i praktisk målestokk å pakke, transportere og plante planter som ikke er knoppsatt uten en betydelig frekvens av toppbrekk. Produksjonsmetoden har praktisk relevans med begrensning i forhold relatert til breddegrad og proveniens; på grunn av faren for ny skuddskyting (høstskudd), bør metoden begrenses til planteskoler omkring 60 °N med stedegne eller nordligere provenienser (Kohmann & Johnsen, 2007). For å oppnå en tilsvarende diameterutvikling som i forsøket bør produksjonen planlegges slik at plantene har høvelig størrelse (minst 25 cm) når langnattbehandlingen settes inn. Analyser av frostresistens sent på høsten (Kohmann & Johnsen, 2007) viser at det er ingen grunn til at slike langnattbehandlete planter, i tillegg til å plantes hele sommeren og høsten, ikke også kan vinterlagres og plantes neste år.
Sammendrag
Pion er ein vakker staude som mange vil ha til pryd i hagen. Av og til vert plantene ståande med brunt bladverk og visne knoppar. Sjukdomsangrep kan vera ei av årsakene til dette.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Foredrag for svenske bærprodusentar og rettleiarar om soppsjukdomar i jordbær og bringebær
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Ulike soppsjukdommer i løk ble presentert
Sammendrag
Vekstregulering av \"Knut\" engrapp skal utføres når graset er i god vekst og 1-2 leddknuter følbare i frøenga. Plantehøyden er da 15-18 cm. CCC og Moddus er jamngode, og i de fleste tilfeller er doser på henholdsvis 133 ml/daa (+ 0.05% klebemiddel) eller 30 ml/daa tilstrekkelig. I reine og jamne enger med høyt avlingspotensial kan dosen av Moddus økes til 60 ml/daa. \n\nI middel for tre forsøk i 2005 og 2006 gav sprøyting med soppmidlet Amistar Duo (100 ml/daa) 11% avlingsauke i engrappfrøeng. I 2006 var den viktigste soppen som ble bekjempet engrappbrunflekk, men Amistar Duo vil være effektiv også mot andre sopper som angriper engrappfrøeng. Optimal sprøytetid er ved begynnende strekningsvekst, gjerne i tankblanding med CCC eller Moddus. På grunnlag av de positive resultatene i disse forsøka vil vi anbefale at Norsk frøavlerlag søker om off-label godkjenning til sprøyting med den nye formuleringen Amistar Duo Twin ved frøavl av engrapp.