Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
En oppdatering av siste års forsøksresutater i frøavlen.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Forsøk og praktisk erfaring viser en oppnår de største og reineste timoteifrøavlingene i andre engår ved å ta to forslåtter i først engår. De to slåttene tas i første halvdel juni og første halvdel av august. Hyppig avpussing kan føre til mer kvitkløver i frøenga.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette innlegget gir en orientering om forskingsprosjektet "Bekjemping av skadedyr ved frøavl av rødkløver" og om tidligere norske høsttidsforsøk i rødkløverfrøeng.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Asbjørn NyholtSammendrag
Artikkelen diskuterer gressets fysilogiske reaksjoner på tørke og gir konkrete råd om vanning på golfgreener.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Gro Hege Ludvigsen Bjørn Molteberg Ingerd Skow Hofgaard Arne TronsmoSammendrag
Både Amistar Duo og Stratego 250 EC hadde god virkning mot overvintringssopp, men begge hadde utilstrekkelig virkning mot rotdreper. " Av de virksomme stoffene azoksystrobin og propikonazol i Amistar Duo og trifloksystobin og propikonazol i Stratego, økte utvaskingsfaren i rekkefølgen trifloksystobin < < propikonazol < azoksystrobin. Derfor er Stratego et mer miljøvennlig produkt enn Amistar Duo. " 20 volumprosent organisk materiale i vekstmediet reduserte utvaskinga av azoksystrobin og propikonazol med henholdsvis 99.8 og 82%. " Ingen av soppmidlene hadde påviselig virkning på det totale antall mikroorganismer i jorda.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Under de tørre og vanskelige forholda våren 2008 fikk vi bedre mindre ugras og bedre etablering av sauesvingelen ved ei forsiktig behandling av det falske såbedet med med "crossboard" før såing. Såing med Stokkland såmaskin med frøapparat og slepelabb gav bedre oppspiring enn såing med Underhaugs direktesåmaskin eller Väderstad Rapid direktesåmaskin. Fjellrapp (Poa alpina) spirte raskere enn smyle (Avenella flexuosa) og tålet derfor tidligere sprøyting med ugrasmidlet Hussar (jodsukfuron).
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oiva NiemelainenSammendrag
Dette foredraget presenterer foreløpige resutater fra et prosjekt med vekstreguleringsmidlet Primo MAXX på golfbaner i Norden. Resultatene indikerer at Primo Maxx bør godkjennes til bruk på golfbaner. Forsøka har vist at vi kan oppnå bedre overvintring og 20% reduksjon i mengde avklipp ved å tilføre Primo Maxx ofte og i små doser, uten at dette går ut over grasets visuelle kvalitet. For store doser vil derimot gi kvalitetsreduksjon. Mer forskning er nødvendig vedrørende optimale doser og tilførselsintervaller til ulike grasarter og på ulike deler av golfbanen.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget gir en enkel innføring i hvordan greenkeepere kan gjennomføre forsøk på egen bane. Uttrykk som "rute", "grense", "naboeffekt", "gjentak", "tilfeldig fordeling" , "variansanalyse" og "LSD" blir forklart. Foredraget gir også eksempler på hvordan forsøksresultater kan presenteres i tabeller og figurer.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Fordraget handler om hvordan vekstfaktorene lys (både lysmengde, daglengde og og lyskvalitet), temperatur, vanntilgang og nitrogentilgang påvirker gressets vekst, slitestyrke og reperasjonevne på norske fotballbaner.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoner: 1. Grasplanten er bygd opp av ulike typer overjordiske lysskudd, underjordiske utløperskudd og røtter. 2. Når graset klippes, klipper vi alltid vekk den eldste delen av planta. Vekstpunktet holder seg normalt ved jordoverflata. 3. Under uheldige forhold (for eksempel ved mangel på lys) kan vekstpunktet strekke seg. Dersom vi klipper bort vekstpunktet, dør skuddet og grasmatta blir tynnere. 4. Engrapp og noen andre grasarter danner rhizomer (utløpere) og har dermed større reperasjonsevne. Andre arter, bl.a. raigras, danner tuer. 5. Grasplanter har et grunt rotsystem. Lav klipping, mangel på luft i jorda, lite lys og høy temperatur fører til dårlig rotsystem og lite slitesterke grasmatter. Komprimert sandjord kan hindre røtter og utløpere i å bre seg. 6. De viktigste artene på fotballbaner er tunrapp, engrapp, raigras, og rødsvingel. 7. Tunrapp prøver vi å unngå ved riktige skjøtselstiltak. 8. Både raigras og engrapp har klare fordeler, men også ulemper. - Raigrasets fordel framfor engrapp er raskere etablering og bedre slitasjetoleranse. - Engrappens fordel framfor raigras er bedre reperasjonsevne og bedre overvintringsevne 9. Rødsvingelsorter uten utløpere eller med korte utløpere kan blandes inn med inntil 30% i engrappblandinger. Dette gir større tetthet og går ikke ut over slitestyrken. Særlig viktig er dette for fotballbaner som ikke alltid får optimalt stell m.h.t. vatning og gjødsling.