Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
M. Hayes Hanne Skomedal Kari Skjånes H. Mazur-Marzec A. Torunska-Sitarz M. Catala M. Isleten Hosoglu M. García-VaqueroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Beitlandet har i dag slåttemarkene Stakkekra og Nergården registrert i Naturbase med høyeste verdi. Lokalitetene ble kartlagt 2011, beskrevet som; «slåttemarker med høy artsdiversitet og god hevd. Den er et fint eksempel på hvordan en tradisjonell driftsform påvirker det stedegne biologiske mangfoldet». For å kunne evaluere og ivareta skjøtselen av verdifulle naturtyper på en best mulig måte ble naturengene på Beitlandet rekartlagt 2016, og nye skjøtselsplaner utformet for Stakkekra og Nergården. Undersøkelsen viste at skjøtsel på Beitland gjennom siste fem år har styrket A-verdien på slåttemarkene Stakkekra og Nergården. På Stakkekra har restaureringsarbeid med hogst av kantskog og skogøyer redusert omfanget av skyggesoner i enga og økt innslaget av urter. Marinøkkel ble påvist i Stakkekra 2016 (ikke tidligere beskrevet her) og er en indikator på ekstensiv skjøtsel av slåttemarker og fravær av gjødsling. Nergården fremtrer med større innslag av urter fremfor gras siden 2011 og et høyt artsmangfold. Konklusjonen er at utført skjøtsel siden forrige kartlegging har hatt positiv effekt på vegetasjonsstrukturen for naturtypen, og anvendte skjøtselsmetoder kan anbefales videreført.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vekta på traktorar og utstyr har auka mykje sidan eldre feltforsøk med jordpakking i eng vart utført i Noreg. Vi har undersøkt korleis køyring med dagens traktorar påverkar jordfysiske forhold, avling, plantesetnad og fôrkvalitet av rein graseng og kløverblanda eng i ein forsøksserie på tre einingar i NIBIO, på Tjøtta i Nordland, på Fureneset i Sunnfjord og på Løken i Valdres. Traktorkøyring gav stor avlingsnedgang (20 %) på siltjord i Valdres, medan nedgangen var meir moderat (6 %) på siltig sandjord på Fureneset og det var ingen avlingseffekt på sandjord med god luftveksling på Tjøtta. Det var små forskjellar mellom bruk av lett eller tung traktor, og resultata viser at ein i størst mogleg grad bør unngå køyring under våte forhold på jord som er utsett for pakkingsskade. Køyring på siltjord førte til endringar i den botaniske samansetnaden i enga ved at raudkløver og tofrøblada ugras gjekk tilbake og kvitkløver og grasugras gjekk fram. Køyring på siltjord reduserte også opptak og fiksering av nitrogen. Bruk av kløver i frøblandinga gav stor positiv effekt på avling, protein- og mineralinnhald og gav lågare fiberinnhald i fôret. Bruk av 6 kg N i mineralgjødsel etter førsteslått gav god avlingseffekt, men reduserte kløverinnhald og biologisk nitrogenfiksering. Sterkare nitrogengjødsling og bruk av kløver endra grasbestanden i enga i retning av meir timotei og mindre engsvingel. Auke i såmengda av kløver frå 15 % til 30 % på vektbasis gav små utslag på avling og botanisk samansetjing, men auka Nfikseringa med 0,5 kg per dekar og år.
Sammendrag
Forests and wooded land cover 39% of the land area of Norway, with two conifer species, Picea abies and Pinus sylvestris, dominating the forest area. Twenty-five of 35 native forest tree species have their northern limit in this country. The genetic resources of 18 species are considered to be vulnerable or threatened either at a local or national level. Genetic information is available for 13 of the native species, with Picea abies being the species that has been most thoroughly characterised. The National Programme for Forest Genetic Resources is administered by the Norwegian Genetic Resource Centre. This programme covers four major areas: generating knowledge and monitoring processes influencing genetic resources; in situ and ex situ conservation activities; sustainable use and development of forest genetic resources; and networking, coordination and dissemination of knowledge. In situ conservation of genetic resources of forest tree species is carried out in nature reserves. Twenty-three gene conservation units, covering ten species, have been established in such reserves. Ex situ conservation of forest genetic resources is achieved through collections in arboreta and botanical gardens and in the long-term field plantations of research and breeding programmes. In addition, seed samples of selected forest tree species are stored at Svalbard Global Seed Vault. Forests in Norway are regenerated both by natural and artificial means. A revised tree breeding strategy, with emphasis on Picea abies, has been developed to improve climatic adaptation, growth and quality, without decreasing the genetic diversity in future forests or the potential for adaptation to future climatic conditions.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Erøy Arne Wagle Sigbjørn Leidal Tor Anton Guren Ninni ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Eit prosjekt finansiert av Norsk genressurssenter har sidan 2003 hatt som mål å utvikle nye lokalsortar (landsortar, gardsstammer) i tre av våre viktigaste engvekster. Desse vekstene er grasartane timotei (Phleum pratense) og engsvingel (Festuca pratensis), og belgveksten raudkløver (Trifolium pratense). Metoden for å få til dette er enkel: Først blir dei tre artane sådd ut i blanding, deretter blir enga hausta til fôr dei neste to åra og til slutt lar ein enga stå til frø det tredje engåret. Frøet som så blir hausta blir brukt til å anlegge nytt felt på samme staden. Kvar engsyklus tek fire år, og tanken er at etter gjentatte syklusar vil artane tilpasse seg klima og driftsmåte på staden, og bli til nye lokalsortar. Denne metoden liknar på måten me fekk tilpassa norske sortar den tida engdyrking starta opp i Norge sist på 18oo-talet. Det vart brukt importert frø av sortar som ikkje var tilpassa norsk klima og engene overvintra dårleg. Ved å produsere frø på garden på overlevande planter fekk ein etter kvart sortar tilpassa norske forhold. Prosjektet starta med å krysse saman breie populasjonar av dei tre artane (2003-2006). Desse var basert på innsamlingar lagra hos Nordgen, men også av moderne handelssortar. I 2007 starta den første engsyklusen med 7 engfelt. Desse felta var 600 m2 og plassert på Bioforsk-stasjonar og hos Norsk landbruksrådgjeving. I 2011 starta andre engsyklus. Totalt 15 felt vart sådd i hovedsak på vidaregåande skular med naturbrukslinje. Felta er i denne runda berre 100 m2, noko som skal gjere det overkommeleg med manuell frøhausting. Frø har hittil vorte hausta på 11 av desse felta. Tre felt har gått ut og eitt felt skal haustast i 2017.