Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Erika Søfting Espen Haugland Birgit Abelsen Øystein NormannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kronikken diskuterer behovet og mulighetene for en strategi som vektlegger flytting og gjenbruk av matjord. Avbøtende tiltak ved nedbygging av jordbruksareal.
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Foredrag ved Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket. Arrangert av SLF for FMs landbruksavdelinger og Vannområdeansvarlige. Selbusjøen 27-28 oktober 2010.
Forfattere
Juliana Irina Spies Perminow Arild Sletten Arne Hermansen Inger-Lise Wetlesen Akselsen Eva BorowskiSammendrag
Bakteriell råte i kepaløk har de siste årene økt i omfang uten at man vet hvilke bakterier som er årsak til skadene. For å skaffe et kunnskapsgrunnlag for problemstillingen ble det utført en kartlegging av bakterier som forekommer i løk med råtesymptomer.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Agnar Kvalbein Trond Olav PettersenSammendrag
STERFs vanningsprosjekt er så langt mindre enn halvveis i prosjektperioden, og følgende resultater fra første prosjektår er derfor foreløpige: Sammenliknet med moderat tørkestress førte daglig vanning til feltkapasitet (30 cm dreneringsdybde) til mer enn dobbelt så stort vannforbruk, både på green og fairway. I praksis vil en slik vanningspraksis gi dårligere rotutvikling, mer filt og fare for utvasking av næringsstoffer.Spesielt hundekvein, men også krypkvein, hadde mindre vannforbruk enn rødsvingel og engkvein. Dette gjaldt særlig ved rikelig tilgang på vann, men samme tendens viste seg også ved moderat tørkestress. Høydeveksten var i middel 22% mindre ved moderat tørkestress sammenliknet med daglig vanning til feltkapasitet. Reduksjonen i høydevekst var større for rødsvingel og engkvein enn for krypkvein og hundekvein. I motsetning til de andre artene viste hundekvein bedre helhetsinntrykk ved tørkestress enn ved daglig vanning til feltkapasitet. For rødsvingel var reduksjonen i tetthet og farge på grunn av tørkestress større enn forventet.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Agnar Kvalbein Trond Olav Pettersen Asbjørn NyholtSammendrag
Denne artikkelen i det danske sportsgrasmagasinet "Greenkeeperen" viser første års resultater fra måling av vannforbruk hos ulike grasarter på golfgreen.
Forfattere
Line Meinert RødSammendrag
Innlegg på Fagsamling om oppfølging av vannforskriften (Vanndirektivet) i jordbruket. Arrangør: SLF, målgruppe: Fylkesmennenes landbruksavdelinger og vannområder. Selbusjøen hotell 27.-28. oktober 2010.
Forfattere
Anne-Marte Tronsmo Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Rosa snømugg, som forårsakes av Microdochium nivale er den viktigste grassjukdommen på golfbaner i nordiske land. Hos oss er soppen mest kjent som årsak til vinterskade, men i andre land kan den være et stort problem i vekstsesongen. Den kalles da Fusarium patch eller Microdochium patch. I dette prosjektet har vi studert hvordan soppen overlever fra vår til høst.
Forfattere
Anne-Marte Tronsmo Ingerd Skow HofgaardSammendrag
The aim of the present project was to obtain better understanding of what is the source of primary inoculum for snow mould caused by M. nivale; to understand how inoculum of M. nivale survives from spring to fall, and from year to year, to understand how climatic conditions affects the potential inoculum by monitoring symptoms on plants, occurrence of the fungus and growth characteristics in vitro of strains sampled from snow melt and through summer and autumn. Snow mould symptoms and the occurrence of M. nivale in leaves and stems of grasses sampled from golf greens and foregreens was reduced during the growth season. M. nivale could also be isolated from locations without visible symptoms. Despite a lower isolation rate in autumn, M. nivale was again isolated in some of the originally locations the following spring. The M. nivale isolation rate was similar from sites located on greens compared to foregreens, and from greens located at more sunny sites compared to more shadowy located greens. We conclude that the fungus seem to survive from year to year within the same locations on greens and foregreens.