Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Radosav Cerović Milica Fotirić Akšić Milena Ðorđević Marko Kitanović Anđelija Obradović Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rajiv Chaudhary Maximiliano Estravis Barcala Irena Fundova Tomáš Funda Zhi-qiang Chen Harry X. WuSammendrag
Background Drought intensity and frequency are increasing under global warming in the boreal forests, and breeding for drought resistance will facilitate adaptation of new planting material to changing climate conditions. We used a tree-ring dataset of 559 individuals to study Scots pine genetic variation and the efficiency of genomic selection of drought-response traits (drought resistance, recovery and resilience), for the first time. From genotyping-by-sequencing (GBS), 31,101 SNPs were generated and used for the study. Results Significant genetic variation was detected for drought-response and other growth, wood-anatomy and wood density traits. Heritability estimates for wood-anatomical traits were higher than those for drought-response and growth traits. Genetic correlations between drought-response and wood-anatomical traits were generally high but mostly nonsignificant. In contrast, drought resistance and recovery showed positive and significant correlations with basal area increment and height. We found that the predictive ability and accuracy for drought-response traits were lower than those for wood-anatomical traits, and were comparable between GBLUP and ABLUP. Greater genetic gain per year can be achieved through genomic selection relative to pedigree-based selection if the generation interval is reduced. Conclusions The positive genetic correlation between drought-response and growth traits will enable simultaneous selection for improved growth and increased drought resistant trees in Scots pine breeding through either pedigreed-based and genomic selection.
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Espevig Özgün Candan Onarman Umu Marit Sekse Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Pærebrann, forårsaket av bakterien Erwinia amylovora, er regulert som karanteneskadegjører i Norge. Formålet med forvaltningen er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning av sykdommen. Aksjon Pærebrann er et samarbeid mellom Mattilsynet og NIBIO, der Mattilsynet har ansvar for tiltak og forvaltning, og NIBIO bidrar med kartlegging, diagnostikk og kunnskapsstøtte. I 2025 ble forebyggende rydding av lett mottakelige vertplanter prioritert i Ullensvang, Drammen og Holmestrand kommuner. Det ble gjennomført kartlegging i 32 kommuner fordelt på åtte fylker. Det ble ikke påvist pærebrann i nye kommuner i 2025. Pærebrann ble for første gang i Norge påvist i rynkerose (Rosa rugosa), hagtorn (Crataegus monogyna) og dielsmispel (Cotoneaster dielsianus). Det ble også igangsatt et FoU-prosjekt for å forbedre metoder for utrydding av bulkemispel. Arbeidet som ble gjennomført i 2025 bekrefter at pærebrann fortsatt er en relevant plantehelseutfordring i Norge. Resultatene fra 2025 viser at vi har behov for mere kunnskap om smitte i andre vertplanter, pærebranns utbredelse i Norge, og effekt av forebyggende rydding av bulkemispel i områder hvor det finnes en rekke andre potensielle vertplanter som sykdommen kan etablere seg i. Pærebrannprosjektets viktigste mål er å redusere risikoen for spredning av pærebrann til viktige kjernefruktdyrkningsområder.
Sammendrag
Rapporten analyserer sentrale dilemmaer i overgangen til et mer bærekraftig norsk matsystem. Gjennom modellanalyse vurderes to virkningsscenarioer med forutsetninger om hhv. etterfølgelse av kostråd og økt selvforsyning. Effekter på primærjordbruk og tilhørende matindustri herunder ressursbruk, matproduksjon, utslipp av klimagasser, regional fordeling og verdiskaping er tallfestet. Hovedfunnene viser at en med en trendbasert videreføring av dagens politikk ikke når disse målene, men at det er nødvendig med betydelige omstillinger i jordbruk, matindustri og forbrukeratferd for å oppfylle disse. Resultatene er forbundet med usikkerhet og bør tolkes som indikasjoner på effektenes retning og styrke, ikke som presise anslag.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På 1940- og 50-tallet ble det plantet mye ny granskog i Nord-Norge. Denne skogen er nå i ferd med å bli hogstmoden. Spørsmålet har imidlertid lenge vært om nordnorsk grantømmer har tilstrekkelige styrkeegenskaper til bruk som trelast i bærende konstruksjoner. Ifølge nye undersøkelser foretatt av forskere ved NMBU og NIBIO er svaret ja.
Forfattere
Marta VergarecheaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lauvtrevirke fra norske skoger er et verdifullt råstoff dersom man klarer å utnytte denne ressursen. Lauvtrær, spesielt edellauvtrær som ask, eik og svartor, tåler varmere klima bedre enn bartrær som dominerer skogene i Norge i dag, og den pågående klimaendringen forventes å gi bedre vekstforhold i Norge for lauvtre, mens det ligger an til mer utfordrende klima for gran og furu. Denne rapporten er tenkt som en innføring i lauvtre, dets egenskaper og forekomst i Norge. Rapportens del 1 gir et overblikk over lauvtrevirkets oppbygging og beskriver kort funksjonen til de ulike lag som en trestamme består av. Den tar for seg anatomiske retninger, introduserer ulike densitetsbegreper og forklarer sammenhengen mellom årringbredde, densitet og styrkeegenskaper. Rapporten beskriver på et overordnet nivå oppbyggingen av en årring, celletypene i lauvtrær, kjerne- og yteved, samt deres betydning for trevirkets naturlige holdbarhet. Samspillet mellom trevirke og vann omtales avslutningsvis. Del 2 av rapporten er en litteraturstudie som beskriver grunnleggende tekniske egenskaper, tradisjonelle og aktuelle bruksområder for ask, bjørk, eik, osp og svartor. Rapportens del 3 gir en detaljert beskrivelse av hvor mye lauvtrevirke av ask, eik, hengebjørk, dunbjørk, osp, gråor og svartor som står og vokser i hele Norge og hvordan ressursen er fordelt i regionene Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Vi gir også informasjon om alder, bonitet til bestandene samt diameterfordelingen. Vi belyser hvor tilgjengelig råvaren er for hogst ved å se på avstand til vei og terrenghelling i bestandene. Dette for å forbedre kunnskapen om hvor mye lauvvirke som er tilgjengelig til bruk i industrielle verdikjeder basert på lauv i regionene. Del 4 av rapporten gir en oversikt over pågående initiativer fra involverte partnere som har som formål å fremme bruk av lauvtre fra norske skoger. Den beskriver ulike prosjekter, blant annet SynForest, HUB:NODE Lauv, og to aktuelle klynger i Norge, WoodWorks! og InnoTre.