Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Sammendrag
Formålet med denne studien var å identifisere risikofaktorer for stormskader basert på skadde felt etter stormen Dagmar 26. desember 2011. I tråd med erfaringer fra Norge og forskning fra andre land var hypotesen at omfanget av stormskader avhenger av topografiske forhold, jordbunnsforhold og skoglige forhold. Et datasett med 100 stormskade felt, samt et referansefelt med lite skader for hvert av dem, ble etablert. Forklaringsvariable for stormrisiko ble generert fra feltregistreringer, fra topografi-data, fra løsmassekart over Norge og fra skogbruksplaner. Vi benyttet en ‘conditional logistic regression’, som er spesielt tilpasset datasett med parvise observasjoner (skade versus ikke-skade). Resultatene var langt på vei tråd med hypotesene, og viste at risikoen for stormskader varierer med topografiske forhold, jordbunnsforhold og skoglige forhold. For topografiske forhold viste analysene økt risiko på koller og øvre lisider, og TOPEX-variablene understøttet dette. For jordbunnsforhold var det generelt noe svake utslag, hvor en høyere risiko på grunt jordsmonn ble indikert. For skoglige forhold gav analysene flere resultater i tråd med hypotesene. Som ventet var det klare effekter av kant, og særlig av ny kant. Effekter av tynning var noe uklare, men indikerte økt risiko ved mange tynninger. Tynning er et tveegget sverd når det gjelder stormskader, ved at man på kort sikt øker risikoen, men på lang sikt reduserer risikoen. Det er derfor vanskelig å utforme en god tynningsvariabel som kan fungere mot denne dualiteten. Risikoen var høyere i blandingsskog enn i reine bestand. Dette stemmer med en hypotese om at innblanding av løvtrær øker risikoen i granbestand, men det stemmer ikke med at furu virker stabiliserende. Ensjiktet skog var mer utsatt en flersjiktet, noe som kan forklares ved at ensjktet skog ofte har stått tett i ungdommen og dermed fått svak rotutvikling.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Emilie Sverdrup Christine Bjørge Ole Martin Eklo Merete Grung Torsten Källqvist Ingeborg Klingen Marit Låg Erik Ropstad Edgar RivedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Emilie Sverdrup Christine Bjørge Ole Martin Eklo Merete Grung Torsten Källqvist Ingeborg Klingen Marit Låg Erik RopstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Skarbøvik Per Stålnacke Kari Austnes John Rune Selvik Annelene Pengerud Torulv Tjomsland Tore Høgåsen Stein BeldringSammendrag
Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters in 2012 have been estimated in accordance with the requirements of the OSPAR Commission. Water discharges in 2012 were lower than in 2011, but higher than the 30-year normal. This caused a small but overall decrease in inputs since 2011, with an exception of zinc, which increased in the overall loads due to an increase in River Glomma. The reason is presently unknown. Analyses of data since 1990 from nine main rivers in the program revealed downward trends both for nutrients and metals, with an exception of upwards trends for ammonium in one river. Fish farming continued to be a major source of nutrients, with an increase of about 15 % of phosphorus and nitrogen loads since last year. Inputs of PCBs and the pesticide lindane were, as in previous years, insignificant
Forfattere
Eva Skarbøvik Kari Austnes Ian Allan Per Stålnacke Tore Høgåsen Attila Nemes John Rune Selvik Øyvind Aaberg Garmo Stein BeldringSammendrag
Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters in 2013 have been estimated in accordance with the requirements of the OSPAR Commission. Nutrients, metals and organic pollutants have been monitored in rivers; discharges from point sources have been estimated from industry, sewage treatment plants and fish farming; and nutrient inputs from diffuse sources have been modelled. Trends in riverine inputs have been analysed. Concentrations above given threshold levels have been detected for both metals and organic pollutants in some rivers.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag