Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Chloé GrieuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På 17- og 1800-tallet var dimensjons- og plukkhogster de dominerende hogstformene i Norge. Resultatet var store områder med glissent bestokket skog og redusert produksjon. Etter andre verdenskrig ble bestandsskogbruk dominerende, med snauhogst og etterfølgende planting som den vanligst forekommende metode for høsting av skogressursene. Flatehogstene har påvirket store skogarealer og mengden naturskog vi har i dag. Dette har ført til debatt om omfanget av flatehogst og medførende påvirkning på skogstruktur og naturmangfold. Målet med arbeidet har vært å estimere hvor stor del av skogarealet i Norge som har vært flatehogd etter 1940 for å støtte debatten med et bedre tallgrunnlag. Resultatet er basert på data fra Landsskogtakseringen og tolkning av flybilder. Fylkene på Østlandet ble prioritert i første del av arbeidet, og vi presenterer her statistikk over hvor mye av skogen som er flatehogd i denne landsdelen, basert på at vi ved utvalgskartlegging har kunnet fastslå om skogen har vært gjenstand for flatehogst eller ikke på 95 % av skogarealet på Østlandet. 44 – 49 % av dagens skogareal på Østlandet har vært flatehogd etter 1940. Den uproduktive skogen er lite berørt (2 – 6 %), mens for den produktive skogen er andel flatehogd areal 53 – 58 %. Andel flatehogd areal er sterkt koblet til bonitet, og for gran- og furudominert skog på høy bonitet er henholdsvis 85 – 90 % og 83 – 92 % flatehogd, mens på lav bonitet er 21 – 25 % flatehogd. Skog i lavereliggende strøk har vært mer påvirket av flatehogst enn skog i høyereliggende strøk. Mellom 65 og 70 % av den produktive skogen under 600 moh. er flatehogd. For høyereliggende produktiv skog (> 800 moh.) er andelen vesentlig lavere, 14 – 22 %. Dette gjenspeiler også at skog med høyere bonitet er mer vanlig i lavtliggende strøk og er lettere tilgjengelig.
Forfattere
H. Heinemann F. Durand-Maniclas F. Seidel F. Ciulla Teresa Gómez de la Bárcena M. Camenzind S. Corrado Z. Csűrös Zs. Czakó D. Eylenbosch Andrea Ficke C. Flamm J.M. Herrera V. Horáková A. Hund F. Lüddeke F. Platz B. Poós Daniel Rasse Silva-Lopes da Silva-Lopes M. Toleikiene A. Veršulienė M. Visse-Mansiaux K. Yu J. Hirte A. DonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Green roofs provide vital functions within the urban ecosystem, from supporting biodiversity, to sustainable climate-positive ESS provisioning. However, how plant communities should best be designed to reach these objectives, and how specific green roof systems vary in their capacity to support these functions is not well understood. Here we compiled data on plant traits and plant–insect interaction networks of a regional calcareous grassland species pool to explore how designed plant communities could be optimised to contribute to ecological functionality for predefined green roof solutions. Five distinct systems with practical functionality and physical constraints were designed, plant communities modelled using object-based optimization algorithms and evaluated using five ecological functionality metrics (incl. phylogenetic and structural diversity). Our system plant communities supported a range of plant–insect interactions on green roofs, but not all species were equally beneficial, resulting in wide-ranging essentiality and redundancy in ecological processes. Floral traits were not predictive of pollinator preferences, but phylogeny was observed to govern the preferences. Large differences in ecological functionality can be expected between green roofs depending on system design and the extent of the plant community composition. Multifunctionality covariance diverged between systems, suggesting that ecological functionality is not inherently universal but dependent on structural limitations and species pool interactions. We conclude that informed system design has a potential to simultaneously support ecosystem services and urban biodiversity conservation by optimising green roof plant communities to provide landscape resources for pollinating insects and herbivores.
Forfattere
Astrid Brekke Skrindo Heidi Solstad Ruben Erik Roos Ida Marielle Mienna Joachim Paul Töpper Odd Egil Stabbetorp Mathias Andreasen Harald Bratli Åshild Hasvik Ragnhild Heimstad Ulrika Jansson Marte Olsen Siri Lie Olsen Daniel Ingvar Jeuderan Skoog Linn Vassvik Marianne EvjuSammendrag
- overvåking - åpen grunnlendt kalkmark - utvalgt naturtype - Oslofjorden - rødlistearter - fremmede arter - Natur i Norge
Forfattere
Randi Bolli Ingunn H. Gudmundsdottir Monsås Maren Kolltveit Bakkebø Roman Florinski Kari StuvesethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag