Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Kristin Opdal Seljetun Erik Georg Granquist Eystein Skjerve Tone Kristin Bjordal Johansen Ingrid Olsen Amin Sayyari Morten Tryland Åsa Maria Olofsdotter Espmark Grete H. M. Jørgensen Janicke Nordgreen Ingrid Olesen Sonal Jayesh Patel Sokratis Ptochos Marco A. Vindas Tor Atle MoSammendrag
VKM has assessed the risk of introduction and spread of bovine tuberculosis in Norway and cannot rule out that the disease still exists in Norway. There is a low risk of the disease being reintroduced with imported cattle, but the import of llamas and alpacas poses a greater risk. If the disease were to establish in Norway, there is a high risk of spread both among domestic animals and to wildlife. These are the main conclusions The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) has made in a risk assessment commissioned by the Norwegian Food Safety Authority. Background Following the outbreak of bovine tuberculosis in 2022, VKM was asked to investigate the risk of introduction as well as the risk of spread and establishment of the disease in Norway. The disease primarily affects cattle, but other animals and humans can also be affected. Bovine tuberculosis is a chronic disease that is difficult to diagnose. Therefore, it may take months or years before infected animals are detected. This makes it challenging to eradicate the disease. Conclusions With today's very limited import, VKM concludes it is unlikely that bovine tuberculosis will be introduced to Norway with cattle. Since neighboring countries Sweden and Finland are free from the disease, migration of wildlife will not pose a risk of introduction. However, as the source of the 2022 outbreak has not been identified, it cannot be determined if the disease is still present in Norway. “Alpacas and llamas pose a greater risk. These species are particularly susceptible to the disease, and animals have been imported to Norway, also from countries where the bacterium is common in the cattle population. It is therefore likely that the bacterium could be introduced to Norway with these species if imports continue”, says Eystein Skjerve, Scientific leader of the project team. There is significant trade and transportation of live animals (cattle, alpacas, and llamas) within Norway. If bovine tuberculosis were to establish here, such movements would pose a significant risk of spreading the bacterium. Furthermore, manure from infected herds could pose a risk of spreading to livestock and wild animals. Additionally, contact between livestock and wild animals, such as badgers, wild boars, and various deer species, could lead to the spread of the disease to the wild population. If bovine tuberculosis is established in Norway, a control and eradication strategy would require considerable time and resources. If the disease is introduced to-, and established in wild animal populations, experience from other countries indicates that it will be very challenging to eradicate the disease. “The risk of transmission of bovine tuberculosis to humans is generally low. Veterinarians, farmers, and slaughterhouse workers have an increased risk of infection. If the disease is established in Norway, the greatest risk of transmission to humans is through the consumption of both unpasteurised milk and dairy products”, Skjerve says. Risk-Reducing Measures VKM was also asked to identify several measures that could reduce the risk of introduction and establishment of bovine tuberculosis in Norway: Avoid importing animals from countries and regions where bovine tuberculosis is present in livestock. Avoid importing roughage to Norway from countries and regions with bovine tuberculosis. Increase testing requirements for the trade and movement of alpacas and llamas inside Norway. In the event of an outbreak of bovine tuberculosis, reduce contact between livestock and wild animals and routinely test wild animals (badgers, wild boars, and deer species). (...)
Forfattere
G. Brundu S. Follak J. Pergl D. Chapman E. Branquart S. Buholzer Inger Sundheim Fløistad G. Fried M. Herbst E. Marchante Valkenburg van Valkenburg R. TannerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle Wibe Berit Marie Blomstrand Lisa Deiana Davide Bochicchio Tommy Ruud Richard Helliwell Matthias Koesling Anne Grete Kongsted Marina Štukelj Marina Spinu A Vasiu Andrew Richard Williams Amalie Camilla Pedersen Helena Meijer Stig Milan ThamsborgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jutta KapferSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fôrrester (uspist fôr) og faeces samles opp til fiskeslam fra oppdrettsanlegg på land. Det er også aktuelt å samle opp fiskeslam fra semilukkede anlegg i sjø, og teknologi for oppsamling av fiskeslam fra merdanlegg er under utvikling. Fôr til laks har høyt innhold av fett og protein, som begge er godt fordøyelige, og derfor i liten grad finnes igjen i faeces. Karbohydrat og mineraler/tungmetall i fôret er mindre fordøyelig, og blir derfor oppkonsentrert i faeces. Laksens faeces går lett i oppløsning og er vanskelig å samle opp på mekaniske filter, mens fôrpellets kan samles opp mer effektivt. Oppsamlet fiskeslam kan derfor inneholde betydelige mengder fôr, og variasjoner i sammensetning av fiskeslam skyldes i stor grad varierende andel fôr i slammet. Mengden fôrrester i fiskeslam har derfor stor betydning for bruken av slammet. I denne rapporten ble det modellert seks ulike situasjoner, basert på to fôr med ulik fordøyelighet, og tre ulike filtereffektiviteter. Den laveste filtereffektiviteten liknet forhold målt i et kommersielt anlegg, den mellomste hadde bedret oppsamling av faeces, og den høyeste filtereffektiviteten samlet opp faeces effektivt og uten innslag av fôrrester. Mengde og sammensetning av fiskeslam ble beregnet. Mengde oppsamlet fiskeslam øker ved økende filtereffektivitet og ved redusert fordøyelighet av fôret, og det ble vist hvordan sammensetningen av fiskeslammet henger sammen med fôrets fordøyelighet, filtereffektivitet og andel fôr i slammet. Godt fordøyelig fôr, høy filtereffektivitet og ingen fôrrester er forbundet med god ressursutnyttelse, men dette ga fiskeslam med det laveste innholdet av energi og nitrogen, og det høyeste innholdet av kadmium i modellen, som begrenser videre bruk av slammet. Fiskeslam brukes til produksjon av biogass og til gjødsling av landbruksareal og andre grøntareal. Fôrrester i fiskeslammet bedrer slammets egenskaper, men god ressursutnyttelse forutsetter at fôret spises av fisken, og ikke ender i slam. Egenskapene til modellert fiskeslam fra de ulike scenariene ble evaluert, og i tillegg ble biogasspotensialet i tre fiskeslamprøver samlet opp uten fôrrester målt. Etter nytt gjødselregelverk gjeldende fra 2025 var alle modellerte fiskeslammene tillatt brukt som gjødsel på landbruksareal, og bruksmengde var begrenset av fosforinnhold, ikke av sink- og/eller kadmiuminnhold. Det tyder på at det er mulig å lage organiske gjødselprodukter også av fiskeslam som kun består av faeces, forutsatt kombinasjon med andre gjødselkomponenter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Darius KviklysSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag